Forskjellen på spirituell og legemlig oppfattelse, er at vi fornemmer den spirituelle virkeligheten inni oss, i mottakerønsket – og følelsen av at virkeligheten utenfor oss ikke tilhører oss, er denne virkeligheten. Forskjellen på dem avgjøres av egoet, som distanserer visse egenskaper jeg har innvortes og plasserer dem på utsiden. Dette skillet skaptes siden knusingen av ønskene førte til at de ble fremmede og fjerne for hverandre, som om de ikke er en del av andres egoistiske interesser og de som er motsatt våre egne ønsker.

Men akkurat dette er grunnen til at vi har fått sjansen til å forbinde oss, som i begynnelsen – i den endelige korrigerte tilstanden. Men denne gangen kan vi fornemme, forstå og oppnå dens eksistens i sin helhet. Vi har, tross alt, tilbakelagt et godt stykke erkjennelse mot den endelige tilstanden, sammenlignet med det vi fornemmer innvortes og utvortes.

Dette er mulig, takket være det fakta at mitt ego atskilte meg og kastet millioner av mine egenskaper bort fra meg: egenskaper som tilhører de uorganiske, organiske, animale og menneskelige – og jeg fornemmer dem som fremmede. Takket være at jeg nå sammenligner dem med meg selv og nærmer meg dem med makt, enten jeg ønsker dem eller ei, forsterker jeg mine følelser og øker forståelsen til jeg begynner å elske alle de andre.

Når jeg tilbakefører dem i meg, oppnår jeg en så bred oppfattelse av virkeligheten at det omslutter hele Ein Sof (uendeligheten), 125 spirituelle nivåer.

Bare tenk hvor skjulte og umerkbare alle prosessene som skjer inni oss er. Men på utsiden legger jeg umiddelbart merke til og reagerer kraftig på hver forandring, selv den minste, enten den er bra eller dårlig. Mitt ego forstørrer dem, som om de befinner seg under et forstørrelsesglass.

Med hensyn til det som skjer inni meg, er ikke mitt ego like kresent som det er til det som skjer eksternt. Derfor er jeg så følsom til ting som skjer rundt meg, men om det samme skjer inni meg vil jeg knapt merke det. Vi kjenner ikke oss selv, fornemmer ikke og ser ikke oss selv som andre gjør det. Noen ganger er det et sjokk å finne ut hva andre synes om oss. De får oss til å åpne øynene og vi kan knapt tro at det er sant.

Vi kjenner ikke oss selv! Vi fornemmer ikke oss selv og kjenner ikke våre egenskaper. Vi ønsker bare å tilfredsstille oss selv, uten å være klar over de indre komplikasjonene det medfører. Men alt som foregår på utsiden berører oss og vi bedømmer lidenskapelig mennesker som oppfører seg på en bestemt måte i forhold til oss og lurer på hva vi kan gjøre med det.

Så takket være knusingen, som plasserte alle mine indre egenskaper utenfor og bare lot et lite ønske være igjen inni meg, kan jeg begynne å arbeide med det som for meg synes som noe eksternt og hente det inn igjen – for å sammenkoble lyset og beholderen til ett ønske. Takket være det, oppnår jeg en forfinet oppfattelse, siden jeg er nødt til å ta hensyn til og forstå alle fremmede. Kanskje jeg avskyr dem, men jeg er nødt til å elske dem når jeg vender hele oppfattelsen til motpolen.

Den forståelsen belønner meg med et lys som er 620 ganger sterkere og forståelse av hvor jeg er og hva jeg fornemmer. Det er forskjellen på virkeligheten til Ein Sof, som først skaptes av skaperen, der skapningen bare var et lite punkt – og vår virkelighet. Vi forstørrer det lille punktet helt til Ein Sof, ved å tilføre alt som finnes på utsiden, ved å føre hele verden innenfor, i henhold til regelen som sier: «Elsk din neste som deg selv.»

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 1/6/12, Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kjærlighet, Oppfattelse, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

 

Fra Baal HaSulams artikkel «The Arvut (Gjensidig Garanti)» (tekst fra artikkel er i fet skrift):

Du vil tydelig se at utgivelsen av Toraen til et menneske måtte utsettes til de kom ut av Egypt, som betyr at en lar egoet gå og bestemmer seg for ikke lengre å være knyttet til det.

Føst da vil de bli en egen nasjon. Nå er personen rede til å forbinde seg med alle sine venner for å utvikle seg over egoet.

Da ble alle deres behov tatt hånd om av dem selv, uten avhengighet av andre. Gruppen ønsker å etablere seg på en måte der kun giveregenskapen vil dvele blant vennene for å skape og stabilisere denne kraften for å kunne være i stand til å sjenke til skaperen.

Dette kvalifiserte dem til å motta den øvre Arvut (gjensidig garanti), og da mottok de Tora. Med dette kvalifiserte de seg til en forbindelse kalt «gjensidig garanti» som stabiliseres og viser seg for dem fra lyset som endrer kalt «Torah.»

Det viser seg at selv etter mottakelsen av Tora, hvis en håndfull fra Israel svikter og vender tilbake til den urene egen-kjærlighet… Betyr dette at vi ikke snakker om den endelige suksessen siden de kan vende tilbake til og falle fra den gjensidige garantien… Uten omtanke for vennene vil de samme behov som finnes hos de få, vanskeliggjøre for Israel evnen til å sørge for seg selv. Dette er fordi de få ikke vil føle omsorg for dem i det hele tatt. Hvis hvert medlem i gruppen ikke investerer alle sine krefter og legger dette til i den gjensidige garantien, til den generelle gjensidige forbindelsen, eller forlater veien helt, er hans krefter fraværende og på grunn av slike mennekser siger alle ned.

Oppfyllelsen av Mitzvaet (budet) å elske sin venn vil bli forhindret fra hele Israel. Beholderen kalles gjensidig garanti, og lyset, den følelsen som fyller den kalles «Kjærlighet.»

Derfor tilbakeholder disse opprørerne alle som overholder Tora, i den urene egen-kjærligheten. Vokterene av Tora er de som konstant bekymrer seg over forbindelsen og derfor tiltrekker lyset som endrer, så deres forbindelser vil passe med lyset og vokse i intensitet mot en sterkere forbindelse til skaperen. Slike mennesker holder konstant tora og mitzvot (budene), som betyr korreksjoner og forbindelser som stadig blir sterkere og mer kompliserte.

… For de vil ikke være i stand til å engasjere seg i mitzva (budet), «Elsk dine venner som deg selv,» og fullføre sin kjærlighet mot andre uten deres hjelp. Det er nødvendig å konstant styrke den gjensididge garantien, forbindelsen mellom dem, for det er der lyset til kjærligheten blir avdekket i en stadig økende intensitet.

Som et resultat er hele Israel ansvarlig for hverandre, både på den positive og den negative siden. «Israel» som er lengselen etter Yashar-El direkte mot skaperen, er kun mulig under gjensidig garanti. Så uten gjensidig garanti finnes ikke Israel, som betyr at de ikke kalles Israel hvis det ikke finnes gjensidig garanti mellom dem.

«Israel» og «gjensidig garanti» er synonymer som symboliserer den spirituelle beholderen der lyset blir avdekket.

På den positive siden, hvis de holder Arvut helt til alle påtar seg omsorg for å tilfredsstille sine venners behov. En må ha den generelle beholderen i tankene, for å ha gjensidig garanti (ansvar) på alle kanter i et helt integrert system.

De kan fullt og helt overholde TORA OG MITZVOT. De legger fortløpende til de korreksjonene som blir avdekket for dem. Korrupsjon blir selvfølgelig avdekket for dem på samme måte som med Israels barn i ørkenen. Her er Tora viktig, dette betyr studier og instruksjoner som viser dem hvordan de skal rette opp korrupsjoner som blir avdekket etter eksilet fra Egypt. Ved å heve seg over sitt «Egypt» begynner barna av Israel å stabilisere nasjonen Israel, ved å tiltrekke lyset kalt Tora, ved å være konstant på vakt og rede til å lære hvordan det gjøres. Denne handlingen, denne prosessen er «Nasjonen Israel,» som avanserer direkte mot skaperen.

De kan fullt og helt overholde TORA OG MITZVOT som betyr å tilfredsstille skaperen. Dette er målet og grunnen til alt arbeidet. Her befinner det seg kun to stadier – enten gjensidig garanti eller selv-kjærlighet, det finnes ingen mellomstadier.

 

 

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Gjensidig garanti, Toraen - Inga kommentarer →