Det står skrevet: «Der er ingen bruk av makt i det spirituelle», noe som vil si at man kun avanserer gjennom fri vilje. Det er kun her vi har et valg – og ikke i noen ting annet. Derfor bør vi ikke snakke om fri vilje i sammenhenger der vi ikke har noen reell frihet.

Frihet ble kun gitt oss for å forène oss med gruppen, med menneskeheten, med hele verden, med komponentene av min egen sjel – som kun i min innbilning opptrer som eksterne og fremmede, hatefulle og fjerne, spirituelt og fysisk. Og handlinger der jeg forsøker å føre dem nærmere meg er stedet der jeg er tildelt fri vilje. Det er fordi dette faktisk er det eneste jeg behøver å gjøre. Der er ingenting annet enn korrigering av min sjels beholder, der jeg må føre alle dens komponenter nærmere for å kunne oppfatte dem som mine egne.

Jeg må fornemme hele virkeligheten, alt som synes å være på utsiden, som mine nærmeste bestanddeler; til og med nærmere enn min egen kropp. Kroppen er tross alt bare et dyr som lever og dør. Men de komponentene jeg nå fornemmer utenfor meg er de uorganiske, de organiske, de animale og de menneskelige nivåene til sjelen min.

Hele virkeligheten omkring meg nå, er fire nivåer av min sjels beholder. Derfor ser jeg dem foreløpig utenfor meg. Kroppen er et produkt av fantasien min. Det bare synes for meg som om jeg eksisterer i den. Jeg må derfor, mens jeg befinner meg i denne innbilte kroppen, prøve å føre alle komponentene av sjelen min på de første, andre, tredje og fjerde nivåene nærmere meg. Jeg må forholde meg kjærlig til dem, siden de er alt jeg har; de er hele min skatt.

Og når det gjelder denne kroppen, så er den en illusjon; den lever og dør i fantasien min. Den har ingen tilhørighet i den spirituelle virkeligheten. Alle jeg nå ser rundt omkring meg – de er spiritualiteten min. Fører jeg dem nærmere meg, vil disse korrigerte ønskene og min korrigerte holdning overfor dem bli til min spirituelle kropp. I dem avdekker jeg skaperen.

Derfor står det skrevet: «Skaperen er skjult i virkeligheten».

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/6/12, Shamati

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Samhold - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kallet, eller som du sier, budet om å «elske din neste som deg selv», er blitt diskutert mange ganger – og mange har ønsket å realisere det – til det ble til en anmodning for barn om å holde fred, istedet for det riktige oppropet for voksne til å endre sine forhold. Hva er forskjellen på din anmodning i forhold til andre – og hvorfor er du sikker på at du vil kunne realisere fantasien din?

Svar: Når ordinære mennesker, de 99%, snakker om kontakt, refererer de til korrigering av menneskelige samfunn på lik linje som når vi sier til barn at de må være venner og ikke krangle. Når kabbalister, den 1%, snakker om kontakt, er denne kontakten hjelpemiddelet for å nå et høyere mål: avdekkelse og oppnåelse av skaperen, naturens øvre kraft – og å nå utviklingens neste trinn, fornemmelsen av den øvre virkeligheten.

Kategori: Indre arbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →