Baal Ha Sulam, «Introduction to the book , Panim Meirot uMasbirot», Artikkel 8: Der er ikke nok ord til å beskrive hans arbeid til vår fordel. Oppnåelsens dører var låst og boltet og han kom og åpnet dem for oss. Alle de som ønsker å trè inn i kongens palass, trenger derfor kun renhet og fromhet – og ta et bad, barbere håret og iklè seg rene klær, for passende å stå foran det opphøyde kongedømme.

Du finner en trettiåtte-åring, som med sin kunnskap overgår alle sine forgjengere, fra Skytsånden – og gjennom alle epoker. Alle landets eldste, de edle spirituelle lederne, venner og disipler av den fromme, lærde , RAMAK, stod foran ham som disipler foran rabbineren.

Alle generasjoners lærde som kom etter dem til denne dag, uten unntak, har forlatt bøkene og verkene som kom før ham, RAMAKs kabbala, Den Førstes kabbala og Skytsåndens kabbala – velsignet være minnet om dem alle. De har tilføyd sitt spirituelle liv helt og fullt til hans hellige kunnskap.

Vi må være takknemlige for at den øvre energien har sent oss disse lærerne. Ved å ha oppfattet, forstått og følt seg som èn med den øvre kraften, forteller de oss om det og baner veien, slik at også vi kan følge fotavtrykkene deres i en viss grad ved å realisere læren deres og forberede veien for andre.

Ari symboliserer øyeblikket da menneskeheten begynte å heve seg mot korrigering. Derfor er rollen hans så betydelig. Inntil da, var alle veier blokkerte og kabbalistenes oppnåelse var veldig begrenset. Noen ganger veide følelsen mer enn forståelsen.

Vi vet ikke nøyaktig hvordan det var. Vi forstår heller ikke helt hva det var Ari gjorde. Ja, han etterlot seg bøker, han fant språket; men vi er ennå ikke klar over størrelsen av det han utførte. En kabbalist gjennomfører korrigeringer i hele systemet, gjennom sitt spirituelle arbeid. Slik fører han oss til stadiet for skaperens avdekkelse for oss, som vi streber etter. Det er ikke bøkene som vi kan lese, men det fakta at Ari forberedte og gav oss adgang til den spirituelle virkeligheten, til lyset, som leder oss langs den spirituelle veien. Det er kabbalistens arbeid. Bøkene, der han uttrykte denne adgangen, er bare en liten ledsager til det som åpner seg for øynene våre.

Alle de påfølgende kabbalistene er Aris studenter. De har alle, oss inkludert, grunnlaget i hans legat. Diktet «Livets tre» – og mye mer – stammer fra hans store avdekkelse. Baal Ha Sulam skriver om hans store forgjengere, Rabbi Akiva, Rashbi og andre som avdekket den spirituelle virkeligheten på en skjult og begrenset måte.

Det fantes ikke noe språk, siden beholderne/ønskene ikke var rede. Det er selvfølgelig avhengig av den generasjonen der kabbalisten er aktiv – og allikevel ligger Aris storhet i at han begynte korrigeringen og åpnet veien for oss. Han er spesiell – og vi må være takknemlige for å ha en slik rådgiver. La oss håpe at vi blir istand til å følge veien hans og forlate de veiene der tusenvis haster forover, for å tilfredsstille skaperen som venter på oss alle i sitt slott.

From the Conversation During the Meal Commemorating the Death of the Ari, 25/7/12

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Det er viktig å klarlegge nøyaktig hvordan vi kan endre mottakerønsket vårt, under påvirkning fra lyset, så vi ikke sløser bort kreftene våre forgjeves. Alt vi kan gjøre er å øke takten på utviklingen vår, ved å bruke omgivelsen som et forstørrelsesglass som fører lysets påvirkning nærmere oss. Det er faktisk det eneste vi kan og må gjøre.

Ved å begynne å arbeide i en gruppe, lærer vi å fokusere dette teleskopet: Vi samler sammen alle strålene fra lyset som endrer, så de går nøyaktig gjennom gruppens sentrum og fokuserer nøyaktig på mottakerønsket vårt. Da vil mottakerønsket endres av lyset som endrer.

Vi ønsker å lære hvordan dette gjøres; hvordan lyset som går gjennom forstørrelsesglasset forsterkes, fokuseres og blir mer intenst – og legger seg på mottakerønsket og lar det gjennomgå fire faser. Da vil vi se hvordan endringer begynner å ta plass i mottakerønsket og hvordan det blir motsatt til hva det var i utgangspunktet. Et menneske begynner å leve, ikke innenfor seg selv, men hever seg over ønsket sitt, over begrensningen og Masach (skjermen) – mot det tilbakevendende lyset, mot det å gi, istedet for å ta imot – og når på den måten korrigering.

Dette arbeidet med å påskynde utviklingen av ønsket vårt, med lyset som endrer, gjør oss faktisk istand til å forstå og å tilegne oss hele systemet. Selv om det bare er akselering av en prosess, er det i den vi oppdager alle midlene og alle detaljene av skapelsen og dens utviklingsprosess. Dette er fordi vi må rettlede gruppen annerledes ved hver fase.

Så fokuseringen gjennom forstørrelsesglasset endres hele tiden og blir motsatt av hva det var før, avhengig av de nye eksterne og interne betingelsene. Vi forandrer uavbrutt gruppens innflytelse på oss. Og vi endrer den med hensyn til lyset, med hensyn til skaperen. Til sist danner vi et nytt system inni oss, over mottakerønsket vårt. Gruppen blir min virkelighet. Istedet for et lite ønskepunkt, får jeg en hel verden, det enorme systemet av virkeligheten til Ein Sof (uendeligheten).

Takket være det ønsket vi har, begynner vi å tilegne oss dette systemet som kalles «gruppen», et uendelig system i sin begrensede form og slik får vi verktøyet som hever oss over mottakerønsket.

Hele nivået av giveregenskap kalles «selvoppofrelse». Det betyr at man helt og fullt har frakoblet seg fra mottakerønsket sitt, man «ofrer seg selv». Selvfølgelig utføres hele korrigeringen av lyset. Vi må bare tilpasse oss og fokusere dets innflytelse på oss gjennom omgivelsen og forbinde de tre komponentene som gjennom siktet på en pistol, så de alle befinner seg i èn direkte linje.

Da vil vi ikke lengre betvile at vi må komme nærmere lysets vesen. Derfor forestiller vi oss at samfunnet er slik og ønsker at lyset må påvirke oss gjennom det. Til sist blir alle disse komponentene til èn helhet.

Kjærlighetens nivå avdekkes etter selvoppofrelsesnivået. Da vil man forstå betydningen av skapelsens mål: «å gagne sine skapninger».

Vi stiger gradvis, ved å opprettholde en viss tilstand. Takket være det, får vi litt mer forståelse av skaperens intensjon overfor skapelsen. Slik avanserer vi: Først kommer beholdernes korrigering, utført av lyset som endrer og deretter tilegner vi oss skapelsestanken.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 26/7/12, Shamati #219

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Gruppearbeid, Kjærlighet, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Synspunkt (Dorothy Law Nolte, Ph.D. Amerikansk forfatter og familierådgiver):

Barn som lever med kritikk, lærer å fordømme.

Barn som lever med fiendtlighet, lærer å slåss.

Barn som lever med frykt, lærer å bekymre seg.

Barn som lever med medlidenhet, lærer å synes synd på seg selv.

Barn som lever med hån, lærer å bli sky.

Barn som lever med sjalusi, lærer å bli misunnelige.

Barn som lever med skam, lærer å føle seg skyldige.

Barn som lever med oppmuntring, lærer selvtillit.

Barn som lever med toleranse, lærer overbærenhet.

Barn som lever med ros, lærer takknemlighet.

Barn som lever med godtagelse, lærer å elske.

Barn som lever med godkjenning, lærer å like seg selv.

Barn som lever med anerkjennelse, lærer at det er godt å ha et mål.

Barn som lever med fordeling, lærer gavmildhet.

Barn som lever med ærlighet, lærer sannferdighet.

Barn som lever med rettferdighet, lærer redelighet.

Barn som lever med vennlighet og hensyn, lærer å vise respekt.

Barn som lever med trygghet, lærer å ha tiltro til seg selv og til de som er rundt dem.

Barn som lever med vennskapelighet, lærer at verden er et hyggelig sted å bo.

Min kommentar: All nylig forskning bekrefter resultatene fra tusener av år i kabbala, at et menneskes utfall avhenger fullstendig av omgivelsen det vokser opp i.

Kategori: Barn, Utdannelse - Inga kommentarer →

«Massen» av ønsket vårt er «støv» – og det forandrer seg ikke. Det eneste som forandres, er forbindelsen mellom disse «støvpartiklene». Først må vi oppfatte oss selv som ikke bare et mottakerønske. Det er fordi dette ønsket tar 613 ulike, spesielle former – og i hver av dem ønsker vi bare å tilfredsstille oss selv.

Det er temmelig klart: Alle ønsker å nyte noe og slik skiller man seg ut og knuser kornet av ønsket sitt i 613 partikler av selvtilfredsstillelse. Det er selvfølgelig umulig å telle dette sifferet. Vi anvender oss bare av det som en talemåte.

Da begynner vi å arbeide med forbindelsen vår med andre mennesker. «Smulene» forblir faktisk livløse, som man sier: «Fra støv kom du og til støv skal du vende tilbake». Det som teller er den spesielle forbindelsen mellom partiklene, som gir dem liv.

Forskere forstår dem ikke og er ikke istand til å danne liv av uorganisk natur. De forsøker med elektrisk utladning osv, men mennesker kan ikke gjøre slikt. Dette er ikke alkymi. Det er mye mer sammensatt, fordi den øvre energien her må avdekkes i en faktisk livsform. Det er noe et menneske bare kan gjøre ved å fremkalle lyset som endrer. For å endre uorganisk natur til organisk nivå og organisk nivå til animalsk nivå, osv, vil man hver gang trenge en andel av lyset som endrer.

Derfor er det at, gjennom forbindelsen mellom oss, våre mørke partikler oppdager liv i denne forbindelsen. De forblir i mottakerønsket til den uorganiske naturen, men den gjensidige forbindelsen de skaper mellom seg, den gjensidige garantien, den gjensidige påvirkningen, nettverket de med lysets hjelp ønsker å danne, endrer det til det organiske nivået og i det flyter livsenergien som kommer fra livets kilde, fra skaperen. Fra det organiske nivået, tar de så mer sammensatte former av animalske og kommunitative nivå i naturen.

Vi må forstå den grunnleggende konstruksjonen, systemets innerste natur: Partiklene forblir de samme ønskene som skaptes som eksistens fra fravær – og forbindelsen mellom dem er eksistens fra eksistens.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 26/7/12, «Introduction to the Book of Zohar»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når vi bruker uttrykket integrerende, er tanken så ny for folk at de har problemer med å forstå den. På tross av de omfattende konsekvensene, gjør nytenkningen og enkelheten av informasjonen at det er vanskelig å skjønne den, selv for intellektuelle. Hvordan løser vi dette problemet?

Svar: Jeg tror vi bør begrense informasjonen. I sin helhet, må folk få en fornemmelse av idèen. Iløpet av en kort samtale, bør informasjonen bare være tilstrekkelig til at de øyeblikkelig skjønner og oppfatter idèen. Hvert ord må veies og tankene bør uttrykkes med enkle ord, i likhet med hele idèen – veldig enkelt. Deretter bør de få diskutere idèen i integrerende sirkler, der alle får mulighet til å komme til orde.

Først bør deltakerne diskutere et konsept fra helhetlig undervisning, for eksempel «egoet som ondskapens kilde». Deretter kan de gå videre til neste tema; «en egenskap motsatt til egoet», som er altruisme, gjensidig bistand – og diskutere det. Diskusjonen bør være kortfattet, så de sitter igjen med et godt inntrykk og aller viktigst; så de føler samhold, med hovedvekt på at dette er uten press og tvang. Det er ingen «party trend», eller en form for falskt spill, men et vesentlig overlevelsesverktøy.

Sitter man igjen med en slik følelse, har man oppnådd framgang. Hver leksjon bør ta dem et skritt videre.

Flere leksjoner er muligens nødvendige for å samle og behandle tankene om det menneskelige egoet, verden, personlig liv og familie. Hver gang må vi vise hvordan vi kan løse problemene ved å heve oss over dem og lære dem fremgangsmåten for vekst.

Alle meninger, følelser, avvisninger og negativitet legger vi under oss. Ved å respektere hvert individ, hever vi oss til det generelle allmenne samholdet og fra det standpunktet begynner vi å løse problemene våre. Hver leksjon må avsluttes med et seminar, der folk sitter igjen med et følelsesmessig inntrykk fra noe de har lært.

Fra en «Samtale om helhetlig undervisning», 31/5/12

Kategori: Helhetlig utdannelse, Seminarer, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan forbindelsen vår bli grunnlaget for å avdekke de spirituelle nivåene?

Svar: Hvert eneste nivå er en virkelighet du fornemmer. En virkelighet sammenvevd av forbindelsen mellom alle sjeler. Den første forbindelsen, som kom fra virkeligheten til Ein Sof (uendeligheten), ble gradvis reduseret, til den knustes og frakoblet seg fullstendig fra vår verden. Fra dette punket begynner oppstigningen i de samme kontaktnivåene – og det er det eneste vi behøver å avdekke.

Sjelenes «masse» er ønsket om å motta og forbindelsen mellom dem er systemet vi lærer om. De ti Sefirot, de spirituelle Partzufim, er alle essensen av ulike metoder av samspill mellom sjelene.

I sin helhet, dannes sådan et fullstendig legeme idèt vi stiger til Malchut i Ein Sof og alle forbindelsene er 100% påvirkning i giveregenskap, uten noen hindringer og mangler. Da forsvinner all motstand i overgangen mellom oss og kontakten oppnås øyeblikkelig med uendelig hastighet. Dette er tilstanden av Ein Sof.

Hengivenheten indikerer kun èn ting: at det jeg har i et visst øyeblikk, har du også – og motsatt. Overførselen er ubegrenset. Den begrenses ikke av tid, eller egoets motstand. «Motstanderen» blant oss forsvinner og ønskene våre samarbeider fritt i hele sin utstrekning.

Spørsmål: Hvordan kan vi uttrykke dette på seminarene?

Svar: Hengivenheten vår på seminarene er en anstrengelse. Vi har et så sterkt ønske om å knytte oss sammen, så mye som vi kan forestille oss, til hver og èn mister følelsen av selvet – og vi vil føle ett ønske, èn tanke, èn helhet. Med disse innsatsene, fra samholdspunktet, prøver vi å finne løsningen på spørsmålet læreren stillte oss. Løsningen finnes innenfor forbindelsen.

Under seminaret higer vi etter å finne svaret gjennom samholdet. Hver gang vi leter etter en løsning, ønsker vi å tilegne oss den gjennom samholdet – uten å bruke logikk. Vi har ingen planer om å utforske kabbalistenes tekster rasjonelt.

Har vi ikke forbindelse, er det ingen vits i å sitte i en sirkel. Hva behøver vi det for? For en intellektuell samtale, eller en vitenskapelig debatt? Nei, oppdraget er kun gitt for å skape en ny egenskap. Ved å fornemme den samlede egenskapen, finner dere løsningen.

Hensikten med seminaret er å skape en samlet beholder som tilhører en høyere egenskap. Vi prøver med all vår makt å nå det, men finnes ingen løsning, betyr det at vi ikke har lykkes.

Det er ingen vits i å referere til forbindelsen mens vi ennå befinner oss midt i prosedyren. Det er nødt til å være målet fra begynnelsen av. Er vi istand til å komme på seminar for å forbinde oss – og finne det neste nivået, eller i det minste å finne løsningen på spørmålet som leder oss dit, i denne forbindelsen?

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/7/12, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Bøker, Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Intensjon, Samhold, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi fordømmer egoet som kilden til alle våre problemer, men hva er er så galt med å ha omsorg for seg selv? Det er, tross alt, vår grunnleggende naturlige egenskap?

Svar:  Vi bør forstå at hvis vi konstant  kun har omsorg for oss selv, skader vi oss selv og begrenser samtidig muligheten til å lykkes.

Her skjules det onde som en person burde føle i sin fulle dybde. Det finnes mennesker som vil «gå ut av seg selv», sine begrensninger. De ønsker å gå ut av kroppen for å utvide sine horisonter og se verden, «Hva er det for og hvorfor? Hva annet finnes utenom dette livet?»

Denne trangen er ikke typisk for alle, men i dag når hele verden lider, må vi forklare folk at den eneste måten å reddes fra problemene er å forbinde seg med omgivelsen. Hvis du ikke gjør dette vil relasjoner i familien, landet og verden ødelegges, ingen vil ha noe og alle lider.
Det viktigste er at vi, pga disse korrupte relasjonene, ikke engang kan være selvforsynte med mat. Matsystemet, klimaet, alt er ødelagt. Det er det samme i familier hvor relasjoner er korrupte og ingenting fungerer lengre.

Spørsmål:  Men hvorfor må jeg slutte å bry meg om min egen trivsel på grunn av alt dette? Alle skapninger i verden prøver å føle seg bra og ta vare på seg selv. Er dette grunnleggende ønsket kilden til alle våre problemer, for eksempel; problemer i familien?

Svar:  La oss si at ting ikke fungerer i familien. Kjøleskapet er halvtomt, det har hopet seg opp en stor haug skitten tøy og alt har gått galt. Forresten, det samme skjer i hele verden, mangelen på gode, gjensidige relasjoner ødelegger alt. En del av verden kaster tonnevis av mat i søppelet og den andre delen sulter. Milliarder kastes bort på helsetjenester, men de fleste lider av sykdom.

Dette kan åpenbart ikke fortsette. Derfor kommer et gift par til våre kurs, og vi forklarer dem at omsorgen de har for seg selv må endres til omsorg for andre, i dette tilfellet, for ektefellen.

«Kjærlighet dekker alle synder» dette prinsippet oppfylles egoistisk. Ingen blir bedt om å løsrive seg fra egoet, men bare om å etablere en ny holdning overfor egoet til det som er på utsiden, mot ens ektefelle, mot andre mennesker, mot verden, mot naturen, mot miljøet etc.

Vi må oppfatte verden som «rund», integrert, som betyr å oppfatte alt som er utenfor ditt ego som ditt eget, som en mor som tar vare på sitt barn, da vil du føle deg mye bedre.

Hele ideen er å bruke ditt ego klokt og riktig, men ikke å  kvitte seg med det. Et par som ønsker å lykkes egoistisk fortsetter å følge dette. Bare tilnærmingen forandres: når man ser hva som skjer i verden og i familier, finnes det kun 1 metode – å heve seg over sitt ego ved å bruke det i motsatt retning. Se på ektefellen som et speilbilde av dine egne  egenskaper og dermed opererer egoet imotsatt retning. Så  i stedet for en ond tilbøyelighet, vises den som en god tilbøyelighet.

Hovedpoenget her er å skape en «inkubator», som betyr det rette miljøet. Ingen spesielle tiltak er nødvendige for en person som lever i dette «drivhuset.» Med sin innflytelse, vil miljøet heve omsorgen for andre i ens øyne og lede en i riktig retning. Da vil denne tilnærmingen til livet bli natrulig for en. På samme måte som et barn lett aksepterer etikken i sin gruppe. Ja, det finnes vanskeligheter, som at et par, for eksempel, trenger «omstrukturering.» Men disse forandringene vil være relativt enkle og behagelige, som  rehabilitering i et velværesenter.

Selvfølgelig må individet selv ta aktivt del i denne prosessen og bruke følelse og innsikt med egen fri vilje. Personlig støtte er vesentlig, man kan ikke bare komme og si «forandre meg» Men på en eller annen måte kan man si seg enig og ingenting overmenneskelig kreves av en.

Kategori: Egoisme, Krise, Oppdragelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

I mitt gjensidige samspill med andre, er det viktig at jeg skjønner at den positive energien er på utsiden og den negative energien er inni meg.  Det skrevne ord; «menneskets hjerte er ondt fra ungdommen av», er ingen tilfeldighet.

Problematikken er hvordan vi oppfatter oss selv og virkeligheten. Som en selvfølge forestiller vi oss verden som korrupt og oss selv som korrigerte. Vi tar vare på oss selv, tenker over hva som er bra for oss og anser alt fra pespektivet av hva som mest gagner oss. Det eneste jeg er konstant opptatt av, er hvordan jeg kan føle meg bedre.

Denne indikatoren, det indre programmet som hele tiden  er aktivt inni oss, er egoet. Det får meg til å fokusere alle tankene og ønskene mine i èn retning: å bruke verden for egen vinning.

Hvis jeg forestiller meg at maskinvaren min er startlinjen, mulighetene mine, egenskapene og potensialet av tankene og ønskene mine som ligger i den, da er egoet programvaren min. Denne programvaren av selvrealisering ble installert i meg.

Egenskapene mine er hverken gode eller dårlige, men den egoistiske programvaren som driver meg tvinger meg til å bruke dem for egen vinning. Samtidig gjør jeg det på andres bekostning, fordi jeg da føler meg bedre enn de som omgir meg. Dette er egoet vårt, den onde tilbøyeligheten. Selve tilbøyeligheten er «maskinen» og ondskapen er programvaren, tilføyelsen.

Nå må jeg endre denne programvaren fra ond til god. Tilbøyeligheten forblir den samme. Det jeg forandrer er anvendelsesmetoden. Jeg ser at den endeløse jakten etter egen vinning, til syvende og sist bare skader meg. Den onde tilbøyeligheten er ikke bra for meg. Men når jeg, med hjelp fra omgivelsen, begynner å endre den til en god holdning overfor andre, gjør den meg faktisk godt.

Hvordan foregår det? Hvorfor får jeg en god følelse når jeg behandler andre godt og hvorfor føler jeg meg dårlig når jeg sårer andre? Det er fordi jeg på denne måten nærmer meg sannheten og begynner å føle at jeg og de andre er samme ting.

Det er som en mor som «smelter» sammen med barnet sitt. Det fører oss så tett sammen at vi føler oss som en ènhet og smelter sammen til et nytt uatskillelig system av gjensidig forbindelse, der vi ikke lengre skiller mellom hva som skjer med oss selv og hva som skjer med andre.

Da blir hele menneskeheten èn familie. Kanskje ikke med det samme, men det er en begynnelse – og allerede nå forstår vi denne innfallsvinkelen, som er fullstendig basert på psykologi.

Fra en «Samtale om helhetlig undervisning», 11/7/12

Kategori: Egoisme, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Helhetlig utdannelse, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Før du skriver en bok eller forbereder et foredrag må du sette deg et mål. Basert på mål og målsetninger kan vi skille mellom to typer materiale: informativ og inspirerende materiale.

Den første informerer bare om at metoden, fenomenet, eksisterer og så videre. Den andre typen oppmuntrer en person til å gjøre noe. Hva er den beste tilnærmingen for å strukturere en bok på den integrerte metoden?

Svar: I dag opplever vi svært rask dynamikk: samfunnet er i endring på sitt synspunkt, hele det eksisterenden paradigmet, alt forandrere seg nå. Tatt i betraktning at vi trenger å forandre samfunnet, løse praktiske oppgaver som å redde byer og forsteder fra kollaps, løse problemet med arbeidsløshet, beskytte barna mot vold på skolen og borgere fra å drepe hverandre på gaten osv.. Gitt alt dette, trenger vi å publisere en bok i form av en en veiledning til å løse disse problemene.
Fra  «Snakk Om Integrert oppdragelse» 5/31/12

Kategori: Helhetlig utdannelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

For å forstå det riktige bilde av virkeligheten må vi kjenne de to synspunktene som finnes. Det ene er skaperens perspektiv, og det andre tilhører det skapte vesen – og forstå forholdet mellom dem. Basert på disse to tilstandene kan vi bestemme vår holdning til ønsket, så alle disse punktene vil bestemme forholdet mellom skaperen og det skapte vesen i henhold til deres motsetninger og likheter med hverandre, og dette vil gi oss en ny oppfatning av virkeligheten.

Det vil ikke lengre være det samme falske bildet vi ser nå, som kalles «den imaginære verden», som er ensidig og begrenser seg til hva som går igjennom oss, gjennom det egoistiske filteret som gir oss følelsen av denne verden. Med den brede og uendelige virkeligheten utenfor oss, utover grensene for vår oppfatning, når det går igjennom vårt ego og når våre følelser, blir det begrenset til størrelsen av et fysisk bilde her i vår verden som vi til slutt føler. Men for å nå en ubegrenset oppfatning, trenger vi de nye synsvinklene.

Vår begrensede og egoistiske virkelighet kalles «animalsk» siden den oppleves av våre animalistiske kropper. For å kunne føle den sanne virkeligheten, trenger vi de to synspunktene: ett punkt som er motsatt skaperen, og et annet punkt som ligner på skaperen. Mellom disse to punktene, fra de forskjellige koblingene mellom dem, som for eller imot, lik eller motsatt, bygger vi det nye bildet av vår verden. Alle motsatte egenskaper og alle de som ligner, vil være komponentene i vår oppfattning.

Fra den første delen fra den Daglige Kabbalah Leksjon 7/13/12, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Min likhet med skaperen, Oppfattelse - Inga kommentarer →