Inlägg i kategori ''

Faraos slave eller skaperens tjener

Dr. Michael LaitmanDen spirituelle virkeligheten består av egenskaper dominert av giverglede, giverkraft, der kjennetegnene er kjærlighet og giverglede. Et menneske med disse kjennetegnene befinner seg i den spirituelle virkeligheten.

Hvis en motsatt egenskap er det dominerende, egenskapen av å motta – og man er fullstendig opptatt av det, betyr det at man befinner seg i den materielle virkeligheten.

Alt avhenger av hvilken energi det er som driver deg, som dominerer deg og styrer deg. Hvis energien er mottakende, med egoistiske ønsker og beregninger, betyr det at du føler den materielle virkeligheten og lever i den. Men hvis du plutselig tilegner deg energi av giverglede og blir innlemmet i det, betyr det at du er i den spirituelle virkeligheten. Vi kan ikke forestille oss hvor forskjellige disse virkelighetene er. Det er umulig å gi en beskrivelse eller forklaring på det.

Men mottakerønsket må korrigeres og viser styrken sin midlertidig. Når det er over og det bøyer seg for egenskapen av giverglede, befinner vi oss også i et ønske om å motta, i det forgjengelige midlertidige materiet, slik vi fødes, lever og dør. Det er en kopi av den spirituelle energien, mottakerønsket må etter sytti år, sytti nivåer, forsvinne og forvandles til et ønske om å gi.

Eksil er en følelse i mottakerønsket som må gjennomgå forandring og ta form av giverglede. Skapningen kan ikke gi, den kan kun være et ønske om å ta imot, mens skaperen kjennetegnes av giverglede. Men når mottakerønsket arbeider med intensjon om å gi og gjør seg selv til slave for andre og for skaperen, betyr det at det gir.

Derfor kan vi bare befinne oss i èn av to tilstander; som Faraos slave og arbeide for mottakerønsket, eller som skaperens tjener og arbeide med ønske om å gi. Alt arbeidet vårt er for å hjelpe oss selv og hele verden å komme til ønske om å gi og være til glede for skaperen.

Hvis vi ikke tilføyer dette formålet, er det ikke lengre noe ønske om å gi. Ønsket om å gi kan bare uttrykkes på èn måte, ved å glede skaperen, for dette ønsket, denne tilbøyeligheten, er da frakoblet fra meg og får ingen belønning. Det kommer fra meg, men kommer ikke tilbake til meg.

Hvis jeg arbeider for skapningenes skyld, for vennene og gruppen, men ikke har intensjon om å glede skaperen med det, vil det si at jeg ikke følger giver-linjen til endes og at jeg fortsatt arbeider for min egen skyld. Bare hvis intensjonen min er å nå frem til skaperen, er den relativt ren i henhold til mitt nivå.

(132045)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 7/4/14, Writings of the Ari