Å komme til universets sentrum som gjennom et nåløye

Rabash, «Come unto Pharao -2» (Kom til Farao -2): Vi må av den grunn ikke undervurdere viktigheten av arbeidet i kjærlighet for venner, for ved det lærer man hvordan man forlater selvforkjærlighet og går inn på stien av kjærlighet for andre. Og når man fullfører arbeidet med kjærlighet for venner, vil man være istand til å lønnes med kjærlighet for skaperen.

Vi skal vite at der er et fortrinn i kjærlighet for venner: man kan ikke lure seg selv og si at man elsker vennene, dersom man faktisk ikke elsker dem. Her kan man undersøke om man virkelig har kjærlighet for vennene, eller ei. Men med kjærlighet for skaperen kan man ikke sjekke seg selv om ens intensjon er kjærligheten for skaperen, som vil si at man ønsker å gi til skaperen, eller om man ønsker å motta for å motta.

Du må trene deg opp til å evaluere hvor vellykket den spirituelle avanseringen din er etter hvor mye du tror den avhenger av forholdet med omgivelsen. Omgivelsen er ikke bare et verktøy for oss å avansere mot skaperen, men nøyaktig inni den, innenfor den forente, homogene kontakten vi har med hverandre, som fullstendig likestillte, vil vi finne skaperen.

Hvis vi retter all vår oppmerksomhet mot sentrumet for forening, begynner vi å skjønne at denne omgivelsen er Shechina, Malchut i virkeligheten til Atzilut, skapelsens sentrale punkt, der vår fremgang, spirituelle fødsel og modning må realiseres. Alt spirituelt liv oppfattes kun i gruppens sentrum. Og avhengig av hvor mektig forening vi klarer å oppnå, både kvantitativt og kvalitativt, måler vi stigningen vår på den spirituelle stigen og korrigerer hele virkeligheten utfra punktet i sjelen vår.

Hele arbeidet er i forberedelsen, så med hjelp av lyset som endrer får vi oss selv til å føle at vi er totalt avhengige av og kun får liv gjennom punktet av forbindelsen med hverandre, som er hele universets sentrum. Det er dette punktet vi oppdager som «nåløyet» og den generelle energien av giverglede og kjærlighet som er skaperen fremkalles i det.

Vi blir hjelperne, venner av Shechina og Shochen; skaperen er fremkallet. Alt er bare der. Hovedsaken er å innse at alle ulykker og vanskeligheter forårsakes av mangelen på en rett forbindelse mellom oss og konsentrere all vår respons og all vår innsats på å styrke kontakten vår i dette sentrale punktet. Når man begynner å knytte seg til omgivelsen på en slik måte, blir kontakten mer følsom, mer energetisk og ubetinget; da begynner man riktig å avansere mot realiseringen av Shechina og blir en uatskillelig del av den.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 6/6/13

 

 

Kommentarer / Spørsmål