Alle oppturer begynner med en ny start

Spørsmål: Verdensgruppen består av et stort ønske som vi kan jobbe med, men hvordan trenger vi inn i det?

Svar: Vi mangler fremdeles den gjensidige garantien. Det er her problemet ligger. Alle har et ønske, men vi føler fremdeles ikke et fullkomment samhold. Hvert eneste hull i vår felles båt får den til å synke til bunns. Selvsagt hjelper skaperen oss med dette siden vi ikke klarer å tette alle hullene selv. Det står skrevet: ”Vend deg til meg, og jeg vil erstatte den”. Senere vil han overlevere dette arbeidet til oss, og vi vil betale han tilbake det vi skylder.

Vi mangler følelsen av at vi er avhengige av hverandre, nødvendigheten av at vi må ta vare på alle. Meningen er at jeg skal bry meg om og bekymre meg for at alle skal være knyttet sammen, akkurat som en mor som bekymrer seg for at hennes barn har det bra og at de holder seg friske. Å bry seg om andre i sitt hjerte vil hjelpe andre, og dette vil komme tilbake til han med flerdobbel effekt.

Gruppen er tross alt en effektiv forsterker. Som et svar på min omsorg, omslutter vennene meg i den. Jo mer jeg bidrar til gruppen, jo bedre blir gruppens holdning til meg og de gir tilbake til meg med flerdoblet effekt. Jeg innstiller mine tanker på vennene igjen, og legger til det jeg har fått fra dem i mitt bidrag tilbake.

Hvordan jobber jeg med dette ønsket? Jeg faller halvveis. Skaperen får meg til å snuble, og plutselig, mens gruppen støtter meg med slike fantastiske og kraftfulle ønsker, slipper jeg å bry meg om mitt eget ve og vel. Jeg fikk tross alt en så brennende inspirasjon fra vennene at det ikke finnes plass for min personlige anstrengelse mer. Hvor er jeg da om alt kommer fra dem?

For at jeg skal få bidra med min del, blir jeg derfor gitt en nedtur. Det er helt nødvendig at jeg begynner å klatre oppover igjen som om jeg prøver å komme meg ut av et hull: jeg faller, og fortsetter å klatre oppover igjen helt til jeg kommer til overflaten. Igjen bruker jeg kreftene mine på vennene.

Det er vanskelig å prøve hele tiden siden alt har forsvunnet. Det er som om jeg ikke fikk noe fra dem i utgangspunktet. Hva er årsaken til denne ”nye starten”? Poenget er at jeg har løftet meg til et nytt nivå. Nå begynner jeg fra null igjen, for dette er det laveste nivået til det nye nivået, et høyere nivå enn min tidligere tilstand.

Det blir selvsagt lagt fram for meg som et større mørke. Det er enda flere hindringer og mer egoisme på dette nivået siden jeg har løftet meg høyere opp, til mine ukorrigerte ønsker som er enda sterkere enn tidligere. Slik fortsetter jeg langs min spirituelle vei.

Fra del fire av Morgenleksjonen 21/04/2011, Writings of Rabash

Kommentarer / Spørsmål