Alle vitenskaper gransker skaperen

Det finnes en gammel forbindelse mellom kabbala og filosofi. Det virker som om filosofi er grunnlaget for alle vitenskaper. Det fantes ingen egne vitenskaper for tusen år siden, slik som matematikk, fysikk, kjemi, biologi, geografi og astronomi. Hver forsker gjorde alt, og fungerte til og med som lege samtidig.

Denne generelle kunnskapen ble kalt filosofi, og kan oversettes som ”kjærlighet for visdom”, kunnskap. Johann Reuchlin, en berømt filosof på 1500-tallet skrev: ”Min lærer Pythagoras, filosofiens far, hentet sin kunnskap fra kabbalistene…han var den første som oversatte ordet kabbala, som var ukjent for menneskene på hans tid, til det greske ordet filosofi”.

Forbindelsen mellom kabbala og filosofi, og alle de andre vitenskapene generelt sett, ligger veldig dypt. Vitenskapen er allerede en del av avdekkingen av skaperen, hans handlinger, som ikke bare avdekkes gjennom følelsene i kroppen, men også gjennom den mekanismen i oss som kalles ”mennesket” og som allerede handler om det menneskelige nivået, selv om dette tross alt fremdeles er et menneske i denne virkeligheten.

Før den fikk en forbindelse til kabbala, utviklet den gamle vitenskapen seg på det bevegelige nivået. Det var kun etterpå at kabbala ble avdekket av det første mennesket, Adam HaRishon, og utviklet seg videre gjennom tyve generasjoner helt til Abraham. Den avdekket skaperens handlinger, og slik kunne den moderne vitenskapen i denne virkeligheten springe ut fra dens grunnlag.

Vi ser likevel ikke forbindelsen mellom disse. Vanlig vitenskap er tross alt bygget opp på grunnlag av det menneskelige sinn og følelser, et egoistisk ønske om å ta imot nytelse når vi avdekker virkeligheten, og dette er ikke er knyttet til kabbala og den spirituelle virkeligheten. I realiteten er det ikke slik siden den også gransker de samme handlingene til skaperen, men de blir avdekket på en annerledes og egoistisk måte.

Dette er skaperens handlinger som peker mot tilknytningen mellom de ulike delene av virkeligheten. Derfor er selv de vanlige naturvitenskapene også som en slags avdekking av skaperen, men kun på vårt jordiske nivå.

Det er fordi ingenting annet enn skaperen eksisterer i universet, og alt vi avdekker er hans handlinger. Når vi avdekker han med våre egoistiske ønsker, kalles dette naturvitenskaper. Vi kan også avdekke han gjennom et ønske om å gi, og da kalles dette kabbala.

Begge eksemplene er uansett en avdekking av skaperen. Skaperen er én, og han kan ikke deles i to. Det er vi, forskerne, som deler han opp på denne måten, avhengig av ønskene vi har når vi ser på han.

Fra skaperens side finnes det ingen skiller: alle delene skjer i forhold til oss. Det er slik vi får det evige problemet med å finne ut hvordan én ting knytter seg til en annen og hvordan de påvirker hverandre.

Fra del fire av Morgenleksjonen 27/12/2010, ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Kommentarer / Spørsmål