Inlägg i kategori 'Bevegelsen «Gjensidig garanti»'

Ta pulsen på verden

Spørsmål: Samfunnskritiske demonstrasjoner sprer seg over hele verden. Hvordan skal vi forholde oss til dem?

Svar: Vi må gi demonstrantene materiale som forklarer hva det er som faktisk skjer i verden og hvorfor det skjer. Dette materialet må henvise enhver som leser dem til våre nettsider, der de vil finne mer detaljert informasjon om de nåværende problemene og løsningen på dem.

Vi maner ikke til revolusjon. Det er heller motsatt, for vi ønsker at alt skal skje på en fredelig måte, gjennom internt arbeid, gjennom indre forandringer i oss. Det er bra at demonstrantene roper i gatene, men de må forstå at alt står og faller på indre korreksjon.

Våre venner må ta del i demonstrasjonene, dele ut brosjyrer og være blant demonstrantene slik at de kan føle dem for å forstå hvem de er og hva de ønsker, og slik kan de ta opp i seg deres ønsker. De må være nær dem – det vil være til hjelp for å utarbeide bedre materialer som kan bidra til å spre vårt budskap. De trenger ikke å rope sammen med dem eller ta del i opprørene. De bør bare se etter hva som er den rette tilnærmingsmåten for å nå fram til disse menneskene, og forklare dem at korreksjon kun oppnås gjennom samhørighet mellom oss, kun gjennom gjensidig garanti.

Fra del fem av Den daglige kabbalaleksjonen 07/10/2011, One Commandment”

Flertallseffekten

Det finnes to tilnærmingsmåter når det gjelder å jobbe med omgivelsene: utdannelse og integrering. Når vi utdanner mennesker, forteller vi dem om den «runde» og helhetlige verden, en verden som må leve i balanse med naturen, og nettverket som knytter sammen vårt samfunn, som vi alle må ta del i. Vi forklarer hva en global og helhetlig verden er, og hva krisen, som herjer mellom oss og i vårt felles nettverk, består av. Vi gir menneskene denne kunnskapen, til ethvert menneske i henhold til deres egenskaper, i en form som passer dem. Vi snakker om naturen og dens lover, og dette kalles utdannelse.

Den andre komponenten når det gjelder global opplysning er integrering. Innenfor integreringsrammene inviterer vi mennesker til å være aktive i grupper, i ulike sosiale systemer. Vi forklarer hvordan vi kan etablere ekte samhørighet, vi involverer psykologer og holder gruppemøter. Å studere er også en del av dette, men den praktiske delen er den viktigste. Menneskene må oppfatte, ta opp i seg og svare internt på de ulike formene av giverkraft og samhold som blir vist via fjernsyn, radio, aviser og så videre.

Deretter kommer lyset som endrer til oss på grunn av alle anstrengelsene som blir gjort i samfunnet, og dette endrer oss gradvis. Den doble innflytelsen når det gjelder utdannelse og integrering aktiverer kraften som ligger i massene, en spesiell effekt fra «flertallet», som det står skrevet: «I menneskenes mangfold ligger kongens ære» (et ordtak). Dette er ikke bare et mangfold; det er flertallet, der en høyere dimensjon blir avdekket.

Uten dine venner, vil du alene med ditt punkt i hjertet være som null. På denne måten vil dere ikke oppnå noen ting. Når dere gjør en innsats sammen på den spirituelle veien, vil deres lykkes på grunn av masseeffekten, uavhengig av hvor minimale dine anstrengelser kanskje har vært. Om menneskeheten kan ta del i dette arbeidet, vil endringer kunne skje umiddelbart, i morgen den dag.

Fra del fem av Den daglige kabbalaleksjonen 06/10/2011, «Peace in the World»

Eksempler på vår egen uvitenhet

Baal HaSulam, “The Nation”: Belønningen for intellektuelt arbeid er høyere enn for fysisk arbeid. Arbeidet til de som er raske lønner seg mer enn arbeidet til de som jobber senere. Et enslig menneske må få mindre enn et som har en familie. Arbeidstiden må likevel være lik for alle, og også fordelingen av arbeidets frukter må være lik. Hvordan kan vi knytte sammen alle disse forskjellene?

Hvordan kan vi etablere en rettferdig fordeling om vi alle er så ulike? Menneskenes produktivitet er ulik. Du kan ikke kreve det samme av alle og måle deres innsats i henhold til like kriterier. Som en følge av dette har vi ingen basis, ingen grunnlag, for å bygge opp et rettferdig samfunn.

Vi må forklare dette til de som roper etter sosial rettferdighet i gatene. Hvordan skal vi oppnå sosial rettferdighet? Hvordan måler du det om alle er ulike fra naturens side, og du ikke har verktøyene for å måle deres ulikheter? Fra naturens side er vi alle ulike: vi har ingen kriterier for å sammenligne oss, det vil si at vi aldri vil oppnå rettferdig fordeling av godene. Man må befinne seg på skaperens nivå for å kunne fordele alt på en rettferdig måte.

Faktum er at hver og én av oss allerede i dag får en rettferdig fordeling. Det du får hvert eneste sekund i løpet av livet kommer faktisk fra han. Dette er rettferdighet; det er det du har rett på. Han fordeler alt slik at din egen andel er helt nøyaktig.

Det er skaperen som gir deg alle betingelsene som du lever under. Kanskje du ikke er enig med han og systemet, men det er dette han gir deg. Han forteller deg: «Fra nå av må du arbeide. I henhold til egenskapene i din sjel, må du befinne deg nøyaktig i denne tilstanden. Denne tilstanden er den beste for deg, og du kan kun utvikle deg ut i fra dette punktet. Om du begynner å arbeide, vil du få mer. Nå har du fått det du trenger for å kunne utvikle deg, på en rettferdig måte og i henhold til alle reglene.»

Selv Farao sa at «skaperen er den rettferdige og Farao er en kjeltring». Selv om du ikke er enig, ikke vet om dette eller ikke er klar for det, er det fremdeles slik systemet er bygget opp. Hvordan kan du begynne å bevege deg? Hvor skal du gå? Kun imot giverkraften!

Om du ønsker å utvikle deg og endre deg selv, omgivelsene, samfunnet og verden, må du lære av skaperen hva det betyr å være rettferdig: å ta hensyn til alle og hjelpe dem med å oppnå rettferdig fordeling av godene på større og større nivåer av giverkraften. Vi får rettferdig fordeling av godene på hvert eneste nivå, helt til den siste korreksjonen. Det er der rettferdig fordeling oppstår, og kalkulasjonen er svært nøyaktig. Du kan ikke løfte deg til det neste steget på den spirituelle stigen før du er 100 % enig i hva som skjer, det vil si før du oppnår beholderne til giverkraften og sier deg enig i at dette er rettferdig.

Hvorfor har vi da alle disse demonstrasjonene i gatene som ber om rettferdighet? Hvilke krav kan du fremme? Styrk omgivelsene og korreksjonen mellom dere selv, og slik vil dere løfte dere til et høyere rettferdighetsnivå. I henhold til ditt nivå, vil du få det du fortjener. Et høyere nivå vil gi deg noe annet. Hva vil det være? Begynn å gi til hverandre, og så vil dere oppdage det. Lyset er alltid der. Når du løfter deg høyere sammen med samfunnet, får du også mer. Om du går lavere ned, vil du få mindre.

Hva kan du så vise? At du ikke vet hva som skjer? Hvem krever du rettferdighet fra? Alle befinner seg i samme båt. Ingenting godt vil komme ut av dette. Revolusjonene i Egypt og Libya er de beste eksemplene på dette.

Vi må forstå at vi alltid befinner oss i et korrigert system. Vi kan bare løfte oss innenfor det og opp imot stadig flere opphøyde tilstander av gjensidig korreksjon. Du lever i det uendelige lyset og får fra det kun i henhold til ditt nivå, det vil si så mye som du kan ta opp i deg. Det fyller deg; det har absolutt alt du kan ønske deg.

Hvordan kan du så rope at det ikke er nok for deg? Du kan få mer; du blir gitt denne muligheten. Begynn med å knytte deg sammen med andre, og jo bedre samholdet mellom oss er, jo mer vil vi kunne ta imot. Vi vil ikke oppnå lykke uten gjensidig garanti. Ingen demonstrasjoner eller revolusjoner vil hjelpe.

Fra del fem av Den daglige kabbalaleksjonen 28/09/2011, «The Nation»

Første episode er over. Hva venter nå?

Vi har nådd et punkt der vi har fullført oppbyggingen av det globale og helhetlige egoistiske kontaktsystemet. Vi har knyttet alt sammen så mye som mulig, alle banker og all handel; vi har skapt en fullstendig sirkel. Disse handlingene ble helt klart styrt av egoistiske ønsker og press gjennom lidelse: ønsket om penger, ære og makt.

Akkurat når vi fullførte dette globale og helhetlige egoistiske systemet, begynte det å oppleve sammenbrudd. Disse sammenbruddene vekker en følelse av krise inni oss. Nå må våre handlinger samsvare med metoden kabbala, og vi må prøve å korrigere forholdet oss imellom i tillegg til måten vi forholder oss til resten av verden på.

Ut i fra disse prøvelsene reiser vi MAN (bønn), og lyset som endrer blir avdekket. Det skaper endringer inni hvert eneste menneskes individuelle egoisme, og endrer måten han forholder seg til andre på. Lyset leder oss mot likhet med betingelsene som blir avdekket for oss i dette globale nettverket, slik at vi vil bli bedre rustet for det.

Hver gang vil dette nettverket avdekke seg selv som mer helhetlig og globalt når det gjelder å gi til hverandre, og hver gang vil vi måtte jobbe hardere for å påvirke kraften ovenfra, som korrigerer oss i henhold til det globale nettverket.

Giverkraften vil hele tiden avdekke seg selv mellom oss, og hver og en av oss vil måtte forsikre seg om at vi handler i henhold til den.

Om avdekkingen av dette nettverket ikke etterfølges av vår uavhengige utvikling, vil vi føle det som en krise. Situasjonen vil bare forverre seg, helt til det punktet der vi ikke vil være i stand til å handle med og utnytte hverandre, noe vi er avhengige av i dag. Det kan gå så langt at vi ikke vil være i stand til å forsørge oss selv, og da vil vi bli tvunget til å lete etter en løsning.

Alt dette må forklares ut i fra et kabbalistisk synspunkt siden mennesker ikke vil være i stand til å løse dette alene. I slike situasjoner er den eneste løsningen å gå til krig. For å forstå og begynne å handle på riktig måte, må vi i det minste gjøre et minimum av positive indre endringer som samsvarer med det globale nettverket.

Det er derfor kabbalister som ser på denne situasjonen ovenfra, må gi oss råd når det gjelder våre handlinger. Det har alltid vært slik, selv for profetene og kabbalistene opp gjennom alle tider og på alle nivåer.

Fra Den daglige kabbalaleksjonen 2/9/2011, Writings of Rabash

Hva er så spesielt med oss?

Spørsmål: Om vi ikke skal nevne vitenskapen kabbala når vi arbeider for å spre læren, vil vi bare fortelle mennesker at gjensidig garanti vil gi dem et godt liv. Hvordan vil vi da skille oss ut fra andre organisasjoner som også opererer med lignende lovnader?

Svar: Det er ikke bra om du ikke føler denne forskjellen.

Det moderne mennesket opplever en global, helhetlig krise. På denne måten viser skaperen han at han er knyttet sammen med andre på en feil måte, og at han må oppnå gjensidig garanti. Det finnes en metode som vil hjelpe han med å oppnå samhold med andre på riktig måte, slik at han kan begynne å leve et godt liv. Denne metoden har som utgangspunkt å skape riktige omgivelser, et «skall» av omgivelsene, noe som gir mennesket en forklaring på hvordan man skal leve sammen og hvordan man kan få oppleve et godt, trygt og riktig liv.

Mennesket hører dette og forstår at det ikke finnes noen annen løsning. Andre hører det samme, og dermed er det lettere å få dette til å skje i samarbeid med andre. Mennesket lærer seg hvordan han skal oppnå samhold med andre på den riktige måten, og i denne prosessen tiltrekker han seg lyset. Dette er det samme som barn gjør når de leker, da de vokser opp og oppnår mer og mer kunnskap gjennom lekeprosessen.

Når mennesket befinner seg i en tung situsjon, bruker han andre for å trekke lyset til seg, og gradvis vil han begynne å sette pris på giverkraften. Han respekterer den høyt, og dette blir den viktigste verdien for han. Plutselig begynner han å respektere den så mye at selv når alt i livet hans går bra, gir han ikke slipp på giverkraften, men ønsker tvert imot å utføre den til tross for sine følelser. Det er fordi han verdsetter dette høyest av alt.

Det er slik mennesket trer inn i den spirituelle virkeligheten, ved å gå fra den egoistiske intensjonen, Lo Lishma, til den altruistiske, Lishma. Det er ingen annen mulighet for at 99 % av befolkningen skal oppnå korreksjon på en annen måte. Kan du anbefale noe annet enn Toraen?

Jeg tror problemet ligger i en gjennomgående misforståelse av hvordan man skal utvikle AHP. Vi har visst hvordan vi skal korrigere Galgalta Eynaim helt siden Babylons tid, men det å korrigere AHP er det eneste verktøyet vi har.

Fra leksjon 2 i New York, 12/09/2011

Gog og Magogs krig: Skjer den inni eller utenfor sjelen?

I dagens komplekse situasjon både i Israel og ellers i verden, synes det klart hvorfor Baal HaSulam insisterer på at vi først av alt må sette oss på skolebenken for å studere. Det er dette vi må gjøre, ellers kan vi ikke forholde oss til det som skjer på riktig måte.

Det betyr ikke at jeg må elske mine fiender, siden «alle må stå til ansvar for sine handlinger». Jeg har imidlertid heller ingen grunn til å hate dem. Det er bare én ting må jeg være klar over: hvordan jeg kan forberede meg selv på samhold – og på hvilke måter. Bare dette kan stanse hatet – kun gjennom denne kontakten som den øvre kraften avdekkes gjennom.

Dersom den avdekkes, helbreder vi alle disse onde kreftene. Vi har ikke noe valg. Skaperen legger et stort press på oss, siden vi ellers aldri vil komme til det punktet der den spirituelle kraften, helligheten, får herske blant oss. Uten den kan vi ikke reddes. Jeg håper at vi, sammen med presset utenfra – ovenfra – klarer å formidle dette til nasjonen. Da kommer vi til å oppnå samhold.

Dette kalles for Gog og Magogs krig. Gjennom alle nasjonene og ved å ta alle eksempler og muligheter i bruk, legger skaperen press på oss og vi må knytte oss sammen. Det er som under flukten fra Egypt: presset bare vokser og vokser, helt til vi ikke har andre muligheter – og vi flykter. Hvis ikke ønsker vi ikke å forlate egoismens slaveri, men er villige til å bli og leve med den for evig og alltid.

Derfor finnes det ingen annen utvei: Vi må gå gjennom alle «landeplagene» og presset. Jo bedre vi forstår dem, jo mindre får disse slagene materialisere seg. De blir mer interne – med innsikt, bevissthet, søken og gransking. De skjer raskere på det andre nivået. Når et slag skjer i materien, oppleves det mye tøffere og lengre.

Forskjellen mellom nivåene er slik at hele det uorganiske nivået er likestillt med én plante! Prøv å beregne forholdet: På den ene vektskålen ligger hele universets uorganiske materie – og på den andre ligger et gresstrå. Kan du forestille deg den enorme forskjellen det utgjør om vi bare hever oss ett nivå i vår gransking og korreksjon – for ikke å snakke om å rykke opp fra det animalske (bevegelige) til kommunikative nivået! Dette kan vi gjøre i stedet for å ta imot slagene som venter på oss på det uorganiske nivået.

Tenk deg hvor mange slag og hvor mye smerte vi blir nødt til å gå gjennom på det uorganiske nivået… Derfor består alt vårt arbeid nå bare av å løfte oss – og løfte oss raskere. For å klare det, må vi sette oss på skolebenken og studere, for å forstå litt av hva det er som skjer med oss og med verden – og hvorfor. Vi må forklare dette for oss selv og for hele verden. Vi har ingen andre våpen enn forklaringer, og situasjonen forplikter oss til å gjøre dette.

Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen 5/9/11, “The Nation”

Å bli godhetens sentrum

Vi må finne plass i vårt hjerte og sinn for oppriktig bekymring. Alle andre bekymringer må bli obligatoriske for meg. Jeg lever i denne verden og tar meg av saker som berører den av nødvendighet, men min sanne og opphøyde bekymring handler om det som virkelig er viktig. Jeg er tross alt et menneske og ønsker å oppnå noe. Jeg har noe som er dyrebart her i livet, i tillegg til penger og daglige problemer. Dette «noe» må vi tilegne mye større viktighet enn livets andre utfordringer.

Jeg kan arbeide, shoppe og delta i fornøyelige eller ubehagelige begivenheter. Hva jeg gjør er ikke relevant, så lenge jeg har et sted i hjertet og sinnet som jeg ønsker å nå. Dersom et slikt sted finnes, må jeg knytte vennene mine til denne bekymringen som vi ikke kan unnslippe. En gruppe er et sted der vi viser omtanke og støtter hverandre. Alle bekymrer seg slik at alle har samme tanker, samme omsorg. Jeg vil at de skal bry seg om det viktigste, for da kommer jeg også til å gjøre det.

Vårt gjensidige omsorg består av å lage en spirituell beholder, det rette ønsket, å fremme en bønn om korreksjon. Når bønnens intensitet samlet sett er kvantitativ og kvalitativ nok, kommer vi til å avdekke den øvre virkeligheten slik vi ønsker. Dette vil skje gjennom nettverket som finnes mellom oss – og slik vil vi oppnå styrke, helse, trygghet og framgang.

Den jødiske nasjonen i dag stoler mer på at et under skal skje, i stedet for å bygge opp et solid fundament. Samtidig har vi en spesiell beholder, og med dens hjelp kan vi drive bort all motgang, alle problemer og alle de som hater oss. Vi, og bare vi, har nøkkelen til framgang og et godt liv for alle. Det er nettopp på grunn av dette at hele verden og våre naboer ikke lar oss være i fred.

Vi har fått en mulighet, og bare om vi oppnår gjensidig garanti kommer vår samhørighet til å bli et globalt sentrum for godhet. Så la oss sammen sørge for at det skjer, ved å ha omsorg for hverandre med glede.

Fra første leksjon, kongressen i Acziv, 1/9/11

En fortapt liten verden

Spørsmål: Hva bør vi gjøre for å kunne koble oss opp til ønskene til andre mennesker? Er det nok at vi bare ønsker å oppnå det?

Svar: Vi trenger praktiske handlinger for i det minste å kunne forklare hvert eneste menneske hvorfor han eller hun opplever tunge følelser. Dette samsvarer med hvordan vi behandler små barn. Hvis et barn skader seg og gråter, må vi først og fremst forklare årsaken til det som skjedde slik at han kan unngå å gjøre det samme neste gang. Deretter må vi forklare hvordan man fikser det som skjedde, og man kan lykkes spesielt takket være disse feilstegene.

Nå blir hele verden mer og mer klar over at vi befinner oss i en særegen situasjon der hvor det øvre kraftfeltet begynner å bli synlig – samhørigheten mellom oss alle. Menneskeheten er likevel ikke klar for dette: den innehar ikke de egenskapene som kreves. Dette nettverket som strekker seg over oss vekker derfor i oss en følelse av sammenbrudd, katastrofer og kriser, ingenting fungerer for oss, ingenting er tydelig; alt er som i en tåke og i en tilstand av forvirring.

Derfor må vi først og fremst forklare til det lille fortapte barnet hvorfor alt dette skjer, og deretter hvordan hele prosessen fungerer. Noen vil begynne å få en forståelse tidlig, og andre senere. Generelt sett blir dette kalt gjenkjennelse av ondskap, det første steget til korreksjon. Et menneske får forklaringen; Se her, det er derfor du føler deg så tungsindig!

La oss nå undersøke hva vi må gjøre for å føle oss bedre. Hvis du forblir i din nåværende tilstand og ikke gjør en innsats for å lede deg selv mot likhet med det nettverket som blir avdekket for oss, vil du ikke oppnå et godt liv.

Her kommer metoden frem i lyset. Læren om kabbala forklarer mennesket årsaken til ondskap og hvordan man kan unngå dette. Vi begynner gradvis å innse at dette er avhengig av en korrekt og god samhørighet mellom alle mennesker, basert på den såkalte ”gjensidige garantien” fordi vi på den måten leder oss selv til likhet med nettverket.

Jo mer vi oppnår likhet med dette nettverket, desto bedre vil vi føle oss. Vi vil i det minste, ut i fra denne tunge følelsen, gradvis begynne å nærme oss en god følelse.

Hvis vi utvikler oss enda mer, vil vi mest sannsynlig måtte forberede oss på en avdekking av dette nettverket som vil lykkes i så stor grad at vi vil gå fra suksess til suksess. Alt er avhengig av våre forberedelser.

Fra første del av Den daglige kabbalaleksjonen 30/08/2011, Shamati # 110

Kun fakta

SpørsmålHvordan kan vi unngå bruk av en belærende og truende tone i våre forklaringer?

Svar: Dere må vise menneskene at det dere snakker om ikke er noe dere bare har funnet på, men at det gjelder fenomener og naturlover.

Jeg hadde for eksepmel en bekjent av meg i Russland som var ekspert på styrken til ulike materier. Ved en tilfeldighet deltok jeg på en av hans presentasjoner. Han ble presentert for detaljene i en spesiell del av en ubåt, og dette førte til at han kom med følgende konklusjon: «Den vil ikke tåle det. Under forhold som det er meningen at denne skal benyttes under, vil dette bli en katastrofe.» Til tross for følelsene og mistroen fra hans tilhørere, skjedde nettopp det som han hadde forutsett.

Jeg ble imponert over hans rene vitenskapelige tilnærmingsmåte: Dette er naturlovene, og det er ikke noe som kan gjøres med det. Faktum er at denne delen av ubåten ikke vil tåle presset.

Slik må  vi også vise menneskene at dette ikke er vår personlige mening, men at dette handler om naturlover. «Ta en titt og se selv. Rop og skrik alt du vil, men det vil ikke ha noen hensikt.»

Alt er avhengig av riktige forklaringer, med andre ord utdannelse. Dette er hele vårt arbeid. Uavhengig av hva mennesket mener og tror, ønker jeg å vise alle at mitt budskap ikke kommer fra meg; det er ikke min personlige mening eller min religion. Det er naturen som finnes rundt oss; undersøk det selv og se hva resultatet blir.

Jeg må selvsagt forberede og tilpasse materialet for å gjøre min presentasjon passende for publikum. I det store og det hele er det min oppgave å presentere fakta.

Tenk deg et menneske som hopper fra 100. etasje fordi det i den 99. etasjen er hengt opp et grønt stoff som for han ser ut til å være en gressplen. Jeg må her få bildet av denne «gressplenen» til å forsvinne så fort som mulig, og vise han hva som er den virkelige avstanden ned til bakken.

Fra del fem av Den daglige kabbalaleksjonen, «The Nation»

Gjensidig garanti

Bevegelsen «Gjensidig garanti» (The «Mutual Guarantee» Movement)

Brosjyre nr. 1

Nasjonen er rede for gjensidig garanti¨

1. Vi

Vi er en nasjon som må knytte oss sammen gjennom bånd som består av gjensidig omsorg, følelser av varme og kjærlighet som i en familie. Vi er de som er overbevist om at nasjonens enhet står høyere enn alt annet, over snevre partikalkulasjoner og personlig fortjeneste. Er vi naive? Nei, absolutt ikke. Vi skjønner at det vil ta tid å oppnå det samholdet vi ønsker, men innser også at vi må handle. Derfor har vi grunnlagt bevegelsen «Gjensidig garanti» (ערבות הדדית), en upolitisk, offentlig bevegelse som er åpen for alle.

Vårt formål er å gjøre gjensidig garanti til hovedsaken i samfunnsdebatten. «Gjensidig garanti» er ikke bare vakre ord. Gjensidig garanti er den eneste måten å oppnå framgang på i vårt elskede land. Gjensidig garanti er den eneste måten å lykkes på i en verden som nå viser seg for oss i sin globale form.

«Gjensidig garanti»-bevegelsen har eksistert i 20 år, men vi har levd og åndet for disse verdiene gjennom årtusener. Disse verdiene som har dannet vår nasjon, er samhold, brorskap og gjensidig omsorg.

I løpet av disse 20 årene har hver samtale, hver leksjon og hvert møte startet og sluttet med ordene «gjensidig garanti«. For tyve år siden var vi helt alene. Vår røst kunne knapt høres. Men i dag omfatter vår bevegelse titusener av mennesker i Israel – og mer enn to millioner studenter på verdensbasis som befinner seg i land fra både Østen og Vesten. Blant oss finner vi de som er født i Israel og innvandrere, sekulære og religiøse, studenter og professorer, huseiere og de som strever for å få endene til å møtes.

Denne utviklingen er ingen tilfeldighet. Opp gjennom årene har flere og flere mennesker oppdaget og begynt å føle makten og livskraften som ligger skjult i ordene «gjensidig garanti».

Dette må bli alles anliggende. Hvorfor?

Fordi virkeligheten forplikter oss til å gjøre det.

I dag finnes det hundrevis av artikler, dusinvis av vitenskapelige dokumenter og tallrike erklæringer fra politikere, med ett budskap som gjennomsyrer dem alle: I globaliseringens æra er vi alle i samme båt. Dagens virkelighet er den globale verden. Den ene krisen etterfølges av en annen. Hvor mye vi enn prøver, klarer vi ikke å unngå at vi må ha en normal samhørighet med hverandre innenfor nasjonen og med verden som en helhet.

Vi kan ikke være både «for» og «imot». Vi seiler alle i samme båt.

Denne båten er begynt å fylles med vann. Den har et hull som hele tiden blir større.

Splittelsen i samfunnet

Ingen kan klandres for riften mellom oss. Vi har skapt den sammen. Hver eneste dag siver mer og mer vann inn i vår felles båt. Synker den, vil alle bli dratt ned i dypet. Det inkluderer de som befinner seg i luksuslugarene på første klasse, de som har trange passasjerlugarer, de som ligger i soveposer på dekk og til og med de som står ved roret; vi er alle i samme båt.

Det kan hende det finnes noen som ikke blir skremt av dette og tenker at de foreløpig ikke behøver å foreta seg noe. Imidlertid føler vi allerede inni oss at vi må reparere hullet i båten. Vi bare må – og vi kan kun gjøre det sammen på grunnlag av gjensidig enighet og forståelse.

«Gjensidig garanti»-bevegelsen har nå offentliggjort dette budskapet. Hvorfor?

Fordi tiden for garanti er kommet.

 

 2. Gjensidig garanti er en praktisk løsning

Hver og en av oss har krav på et ordentlig og trygt liv. Men vi kan ikke oppnå det dersom vi ikke oppfyller den fundamentale tilstanden av gjensidig garanti. Hvorfor? For uansett hvor rettferdige og inntrengende nasjonens krav er, så er de bare symptomer på det åpne såret som utgjør splittelsen i samfunnet: likegyldigheten overfor ens medmennesker. Dette er hullet som spriker på bunnen av vår kollektive båt. Utryddelsen av denne likegyldigheten bør bli vår første prioritet. Å overføre penger fra de rike til de fattige eller fra forsvarsbudsjettet til husbygging, å erstatte indirekte skatter med direkte skatter og ulike regjeringsskifter er forsøk på å påvirke symptomene. Ved å omplassere penger får du bare båten til å gynge; vannet vil fortsatt sive inn. Ja, det er nødvendig å ta seg av de daglige problemene. Gjør vi ikke det, kan vi ikke forestille oss morgendagen. Samtidig er det imidlertid umulig å glemme at den eneste løsningen på de økonomiske og sosiale problemene, så vel som problemene ved selve eksistensen vår, kun finnes i gjensidig garanti.

Hva er gjensidig garanti? Det er intern sikkerhet.

Når gjensidig garanti finnes mellom oss:

  • Undertrykker vi ikke de svake, ei heller fornærmer vi hverandre – for gjensidig garanti betyr gjensidig ansvar.
  • Er det viktig for meg at jeg ikke er den eneste som har et arbeid som skaffer meg en sømmelig inntekt.
  • Finnes det ikke plass for at noen skal fråtse mens andre ikke har nok mat.
  • Snyter vi ikke på skatten, for det vil være det samme som å stjele fra familiens kollektive matkammer.
  • Leier vi ikke ut boliger til blodpris, fordi vi aldri ville behandlet våre egne barn på den måten.
  • Er vi ikke lykkelige, dersom ikke alle andre også er det.

Gjensidig garanti er når jeg kan slutte å bry meg om mine grunnbehov og blir fritatt fra å bekymre meg om meg selv. Hvorfor? Fordi alle de andre tar seg av meg – og jeg tar meg av dem – som i en familie.

 

3. Hva må gjøres?

Handlinger som haster

Vi må sørge for at alles grunnleggende behov dekkes. Hvordan? Vi vil gjøre det på samme måte som i en familie. Ved det runde bordet skal vi alle – representanter for nasjonen, politikere, økonomer og sosiologer – sammen avgjøre hva som er best for vår store familie.

Staten har inntekter. Den har også utgifter. La oss finne ut hvordan vi kan distribuere dem til alles fordel, og det må utføres i åpenhet.

Hvordan ta avgjørelser

Vi må også ta avgjørelser slik som i en familie. I en kjærlig og omsorgsfull familie handler vi til familiens beste, også når vi er uenige. For eksempel er den ene lat, en annen smart og den tredje ambisiøs. Vi er ikke like, men som i en familie er det vår oppgave å forsøke å sikre at alle får det de trenger. Er det noen som er uten rettigheter? Da må vi først sørge for dem.

Vårt mål er ikke å introdusere et nytt økonomisk program, kun en riktig tilnærmingsmetode. Dersom vi begynner og avslutter alle handlinger med tanken om samhold oss imellom kan vi oppnå alt.

Se på roten

Vi må forandre samfunnet rundt oss. Utallige studier i psykologi og sosialvitenskap viser at samfunnet bestemmer hvordan den menneskelige verdisettingen vektlegges. Samfunnet definerer hva vi kjøper, hvordan vi skal se ut, hvordan vi oppfører oss og hva vi tenker.

Det beste beviset på dette, er det som har skjedd i Israel de siste ukene. Plutselig snakker alle om sosial rettferdighet. Det stemmer nok at det er de som slo opp telt på Rothschild Boulevard som startet denne brannen, men hvem er det som holder liv i flammene?

Media

Det første skrittet er derfor å gjøre endringer i media. Nå er det ikke lenger behov for show og underholdningsprogrammer som blåser egoismen opp. Det går an å organisere programmer som er fylt med kjærlighet og omsorg for våre medmennesker, uten at de er mindre underholdende av den grunn.

Dagens media er rett og slett gammeldags. Media baserer seg på seertall, avhengig av lønnsomhet og tap, og gir oss meningsløse og tomme verdier.

Vi trenger en ny form for medier som viser at egoet aldri vinner – det bare taper. Vi trenger medier som illustrerer at vi står samlet, også når vi ikke ønsker det.

Media bør bli omgivelsene som samler oss. Hele tiden.

Internett

I dag er internett viktigere enn media. Styrken ligger i den kontakten som er blitt etablert mellom milliarder av mennesker. Vi bør fritt og åpent kunne diskutere måter å iverksette gjensidig garanti oss imellom på, diskutere den menneskelige naturen, verdenssituasjonen, problemets kjerne og løsning – på de ulike plattformene vi tilbys, som Facebook, Youtube og Twitter. Internett gjør oss i stand til å heve oss over de ytre ulikhetene som splitter oss, og kan bli til omgivelser der vi underviser hverandre.

Og når vi snakker om undervisning…

Revolusjon i undervisningen

Våre kjære barn vokser opp i en uakseptabel virkelighet. Vold, likegyldighet, forakt, fremmedgjøring og mangel på tillit fyller deres omgivelser – og vi kan ikke redde dem.

Å investere i våre barn er vår høyeste prioritet. Frukten av dette arbeidet er vårt eneste håp. Derfor bør det virkelige målet for undervisning ikke være å fylle et barn med kunnskap, men å danne et menneske, et menneske med styrke og evne til å håndtere den sammensatte virkeligheten som venter dem etter eksamen.

Man kan ikke klandre systemet. Problemet er verken mangel på støtte fra lærerne eller barns rastløshet. Problemet her er det samme som innen media og innenfor andre områder: det ligger i tilnærmingsmetoden.

Dette er fordi skoler, hvis mål er å forberede barn på livet, ikke har endret seg siden den industrielle revolusjonen. Verden har imidlertid forandret seg. Det forstår alle.

Å korrigere verden betyr å korrigere undervisningen

Metoden for å starte en iverksettelse av slike endringer finnes allerede. Vi, grunnleggerne av «Gjensidig Garanti», har brukt flere år på å utvikle denne bevegelsen.

Dette er ikke bare en ny reform, men en reell begrepsendring.

Bildet av en trett lærer som står foran ulydige barn, vil endres til en pedagog med entusiasme i øynene som sitter i en sirkel sammen med barn eller venner.

Ved hjelp av denne metoden hjelper de eldre elevene de yngre – og den baserer seg på bruk av personlige forbilder og leker som stimulerer læring. Denne metoden utstyrer barna med nødvendige livsferdigheter. Denne metodologien fyller livet med håp og glede. En mer detaljert beskrivelse vil presenteres gjennom en egen brosjyre.

 

4. VI

Vi har vært alene altfor lenge. Vi har glemt hva det vil si å se hverandre inn i øynene. Vi savner gjensidig garanti. Vi savner det veldig.

Om vi kunne omslutte alle i hele landet med gjensidig garanti, som en mor som omfavner sitt barn med kjærlighet, ville vi alle føle den varmen og tryggheten et barn får fra sin mor. Denne tryggheten vil tillate oss å ikke være opptatt av oss selv. Slik blir vi i stand til å gi videre, til enda et menneske og enda et… til alle.

Dermed bringer vi kjærlighet til vårt hjem. For evig og alltid.