Hvorfor endrer egoismen seg fra å være lineær til å bli sirkelformet?  Hva er egenskapen til en sirkelformet egoisme?

Vi kan forestille oss lineær egoisme som en rett linje som består av massevis av prikker. Lineær egoisme ser kun den neste prikken foran seg og løper mot den som en liten hund. Deretter løper den til det neste målet osv. Den ser ikke engang etpar prikker videre, for den bryr seg ikke om dem. Kortsiktighet og det neste målet er alt den interesserer seg for.

Sirkelformet egoisme viser snarere en sirkel, istedet for det neste målet. Sirkelen er evighet, uendelighet og løsrivelse fra det lineære, selv på overflaten. Det refererer til den generelle eksistensoppfattelsen. Det er forskjellen mellom sirkelformet og lineær egoisme hos oss.

Nå for tiden, når et menneske – og hele verden generelt blir sirkelformede og integrerte, opplever folk behov for å kjenne eksistensens formål. Uten det, vil de ikke være istand til å leve og avansere. Uten det, vil vi oppleve terror og ødeleggelse – for livet er meningsløst når man ikke føler dets øverste formål.

Det øverste formålet er det neste trinnet vi må oppnå i vår utvikling. Det er ikke livet etter døden; det har ingenting med religion å gjøre. Muligheten for å realisere seg selv på neste nivå i dette sirkelformede enkle flertallet, gir en styrke og produktivitet i alt.

Vi må imidlertid forklare folk hva det er vi får når vi integreres. Vi hever oss over oss selv og tilegner oss verktøyet vi trenger for å oppnå  høyere kunnskap, følsomhet og forståelse. Med dette verktøyet kan vi skape, skrive artikler, utforske virkeligheten og oss selv, vårt fomål osv.

En som begynner å realisere seg selv, vil finne det nye felles «meg» blant oss. Han finner svar på alle sine spørsmål, for han har det nye verktøyet som må til for å tilegne seg kunnskap.

Fra en samtale om helhetlig undervisning, 23/5/12

Kategori: Egoisme, Helhetlig utdannelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Kurset i integrerende undervisning må samtidig gå hånd i hånd med diskusjoner. Siden kurset omtaler det integrerende samfunnet, må vi sørge for at diskusjonene foregår på en integrerende måte. Folk plasseres i en sirkel og blir forklart hva integrerende diskusjon er. Det er en tilstand av samhørighet mellom oss, der alle roser alle andre og er vennligsinnede mot alle andre; det er når vi ønsker å oppnå kontakt med hverandre og å skape et påvirkningsfelt mellom oss og inni oss hvor vi kan løse alle problemene.

Under diskusjonen uttrykker alle sine meninger, tilføyer til det de andre sier og inspireres derfor av idèene og begynner å føle at det er mulig å leve sammen med oss. Det er som om vi begynner å danne det integrerende samfunnet innenfor og mellom oss selv og ved å diskutere disse spørsmålene og løsningene på dem, begynner å føle at det virkelig er mulig å danne et slikt samfunn sammen.

Vi begynner faktisk å konstruere systemet for fremtidens samfunn gjennom praktiske seminarer. På den måten blir etpar dusin mennesker, når kurset avsluttes, til en liten ènhet av det neste samfunnet.

Fra en samtale om integrerende samfunn, 22/5/12

Kategori: Helhetlig utdannelse, Seminarer, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Bør vi inkludere spørsmålet om virkelighetsoppfattelse i det grunnleggende kurset i  helhetlig undervisning?

Svar: Det er et veldig sammensatt emne, så jeg ville ikke bruke det i undervisningen på det første kurset. Dette må læres med mye omtanke, så det ikke høres ut som mystikk, New Age, en eller annen form for filosofi, eller en opphøyet tankeform.

Materiet som anvendes i undevisningen om virkelighetsoppfattelse må baseres på seriøs vitenskapelig forskning, som viser at det først og fremst er forskning, det er fysikk, og at det stammer fra studiet av denne virkeligheten og ikke fra eldgamle kilder og oppdiktede konklusjoner. Det vil si; vi snakker ikke om noe som simpelthen synes å være slik for oss. Vi snakker om noe som baserer seg på vitenskapelig informasjon. Da kan vi konstruere et visst bilde av vår verdensoppfattelse, våre følelser, våre inntrykk, viderebehandlingen av denne interne informasjonen, hvordan vi kommuniserer med verden, hva mekanismen som kalles «jeg er – et menneske» betyr, og hva det er jeg ser.

Jeg gjentar; ikke alle er istand til å oppfatte dette riktig. Jeg frykter at dette temaet kan bli en hindring som frastøter folk og fører til tap av følsomhet, der de trekker seg tilbake og ikke lengre vil være istand til å oppfatte og forstå oss – fordi vi ikke snakker på samme nivå vi brukte da vi beskrev livets problemer på en koherent måte. Her er det umulig å føre forklaringen ned på nivået til et ordinært menneskes oppfattelse.

Dette temaet bør være en del av lærernes opplæring – og ikke forat de skal bruke det i undervisningen, men kun som en del av deres generelle utvikling.

Fra en «Samtale om helhetlig undervisning», 22/5/12

Kategori: Helhetlig utdannelse, Oppdragelse, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva kan gjøres for at folk skal bli interesserte i den integrerende metoden? Det moderne mennesket er bare opptatt av suksess, av å få seg et yrke og tjene mer penger osv. Hvordan kan vi få folk til å snu og gå fra den velkjente retningen til den nye, uten vold, kriser og lidelse?

Svar: Naturen vil fortsette å tvinge oss gjennom vold, kriser og sykdom. Den vil presse oss til å foreta denne endringen uansett. Men vårt håp er at det ikke behøver å realiseres gjennom slike alvorlige, dramatiske og kirurgiske metoder. Vi ønsker at det vil skje frivillig, mykt og gradvis, uten forutbestemt motgang og uten  blodsutgytelse.

Jeg tror det er et spørsmål om markedsføring, på samme måte ting som tidligere ikke var interessanne (som fysikk, poesi, eller andre retninger), ble populære gjennom innlemmingen av visse mekanismer i prosessen. Selv om det da ble innført som del av programmet til de ulike regjeringer, kan vi fremme det positivt via filmer, spesielle bøker osv. Det er, med andre ord, mulig å oppnå en tilstand der idèen og de som engasjerer seg i den, vil være velkomne, populære og trendsettende.

Med det i sikte, må vi tiltrekke oss berømte mennesker, kjendiser som vil snakke om sin interesse og om at de er spesielle fordi de er involvert i helhetlig undervisning, i denne formen for «reinkarnasjon». Det er også mulig å presentere det som en innvortes revolusjon hos mennesker, som dramatiske meningsfulle indre endringer som skjer hos den enkelte. Og som resultat av disse endringene, ser man helt annerledes på selve verden og på samfunnet. Spørsmål om liv og død blir klarere og kommer nærmere og grensen mellom fødsel, liv og død fjerner seg gradvis. Et menneske begynner å inkluderes i samfunnet og forsvinner litt som et individ, siden han innenfor fornemmer seg selv som et element av en konstant, evigvarende mekanisme i naturen. Og her er det vi treffer på de psykologiske fornemmelsene som kan bli populære: Samfunnet elsker slike pikante og spennende opplevelser.

Fra «En samtale om helhetlig undervisning», 20/5/12

Kategori: Helhetlig utdannelse, Krise, Oppdragelse, Utdannelse - Inga kommentarer →

Politikk, finans, forskning og praktisk talt alt, baseres i dag på kommunikasjon, på gjensidig kontakt. Individet, derimot, er ikke mentalt tilpasset slike system. Alle våre systemer har nådd en slik status, men ikke individet og derfor er det veldig komplisert. Vi er ikke istand til å håndtere noen ting på riktig måte. Så vår økonomi, kunst, forskning, barneoppdragelse og alle våre resterende systemer befinner seg i kriseforfatning. Prinsippielt aspirerer de til gjensidig sammenkobling, men individet som styrer dem gjør ennå ikke det. Hva kan vi gjøre med det?

Det menneskelige egoet forblir individualistisk. Vi ser hvordan individer ønsker å trekke seg tilbake, distansere seg, være alene og gjemme seg for folk. Man har behov for egen leilighet. Man føler kanskje behov for kontakt med mennesker, men bare gjennom telefon og pc – som om de vokter ens individualisme og immunitet. Vi behøver ikke å avlive denne trenden, men iallefall å tilpasse oss de systemene vi allerede eksisterer innenfor.

Naturen i seg selv er global og med fullstendig gjensidig avhengighetsforhold i alle sine deler. Vi skapte våre vitenskaper og anser fysikk, kjemi, biolgi og zoologi som adskilte forskningsgrener i naturen; men slik er ikke naturen. Den er forènt og alt som finnes der er gjensidig sammenkoblet. Det betyr at innstillingen må være generell og holistisk. Men det er den ikke.

En identisk, generell innstilling må være grunnlaget for all global eksistens, men slik er det ikke. Mennesket tilpasser seg ikke den verden det lever i. Fra naturens side, har de samme systemene plutselig endret seg uten noen sammenheng med oss – og er blitt helhetlig. Evolusjonen har ført oss til dette stadiet.

Vi kan ikke fortsette å eksistere på denne måten. Krisen kommer til å fortsette. Dens mål er å tilby behov for innvortes endring hos oss.

Og individet må uavhengig og bevisst gjennomgå alle disse endringene. Man må forme seg selv helhetlig, for å tilpasse seg alle systemene; sosialt, politisk, økonomisk, kulturelt osv – og også til naturen.

Fra «En samtale om helhetlig oppdragelse», 20/5/ 12

Kategori: Evolusjon, Helhetlig utdannelse, Krise - Inga kommentarer →

Skilsmisser har blitt svært vanlig i dag. Det er en kraftig oppsving i antall skilte par i det siste, og gjennomsnitts alderen går ned. Mange av de gifte parene skiller seg i løpet av de første årene av ekteskapet. Det finnes en teori om at ekteskap kan ha kjørt sitt løp. Tross alt er livet fullt av fristelser, så det er veldig vanskelig å leve med den samme personen hele livet.

En kvinne som har familie og barn føler plutselig at hun ikke elsker sin mann lenger. Han kan være en god ektemann og en god far, men det spiller ingen rolle, hun elsker ham rett og slett ikke lenger. Det er et nytt naturlig fenomen blant mange kvinner som plutselig mister den interne følelsen av avhengighet og tilknytning til sin mann.

Dette var aldri typisk for kvinner. En kvinne som bodde sammen med ektemannen ble alltid vant til ham og følte at hun tilhørte ham. Plutselig er alt dette borte. Dette er en naturlig følge av vår utvikling. Vi kan ikke skylde på kvinnene da dette er et naturlig fenomen. Først må vi studere fenomenet og se hva vi kan gjøre med det.

Dette er et resultat av vår utvikling: Vi forlater det animale nivå og hever oss til det menneskelige nivået, Adam, som ligner (Domeh på hebraisk) den globale natur. Siden vi nå må koble til denne generelle naturen med hele menneskeheten, bryter det våre personlige forbindelser. Naturen ønsker å «åpne øynene våre,» ta oss ut av familie -rammeverket som vi vil komme tilbake til senere, men på et annet nivå.

Alle husker følelsen av å være forelsket, de uvanlige sterke følelsene, spenning, inspirasjon og helheten som gjorde det verdt å være sammen for å bygge en familie. Men med tiden forsvant denne følelsen. Så hvorfor blir vi forelsket? Denne følelsen som senere vil forsvinne, og som tvinger oss til å lete etter kjærlighet hele vårt liv?

Naturen vil at vi skal oppnå ekte kjærlighet, å bryte av med dyrisk og egoistisk kjærlighet som ikke varer. Vi må endre instinktiv tiltrekning til det andre kjønn, som skyldes naturlig lidenskap og hormoner, til en mer målrettet forbindelse.

Den ordinære forbindelsen dannes fordi vi lever for barna eller for en delt husholdning. I tillegg er det praktisk å være sammen siden vi kan hjelpe og støtte hverandre når vi blir gamle. Men i dag må vi finne en høyere og mer intern tilkobling. Det er umulig å holde en person i det gamle rammeverket: Han kan komme til å kaste alt bort og forsvinne. Barna vokser opp og forlater hjemmet og det er ingenting som holder oss sammen, så vi deler alt og skiller oss. Vi ser dette skje overalt.

For å beholde familiens enhet, trenger vi et mer opphøyet motiv. Det er akkurat som om vi må nå fred og forståelse over hele verden, fordi vi ellers ikke vil overleve. Men når vi forbinder oss med hele verden, fordi vi ikke har noe valg, oppdager vi pluttselig at hoved fortjensten ikke er økonomisk suksess i det hele tatt! Det var bare en unnskyldning for å presse oss til å konstruere bedre forbindelser.

Plutselig vil vi faktisk oppdage at det er en helt ny følelse i denne forbindelsen som løsner oss fra våre kroppslige liv. Vi føler et fyldigere, mer åndelig liv. Plutselig oppdager vi en tilfredsstillelse vi aldi har følt før. Vi bare svever i luften, fornemmer eksistensens merkverdige letthet, uten å føle døden.

Før måtte jeg forbinde meg under naturens press som satte betingelsene: «Enten forbinder du deg, ellers blir det din død.» Men senere ble jeg overrasket over å oppdage at disse relasjonene er noe helt annerledes. Jeg kunne rett og slett ikke forestille meg at det vil få en høyere tilfredsstillelse, over hele dette livet.

Det spiller ingen rolle hvor mye du prøver å forklare dette til en person, han vil uansett ikke forstå. Derfor presser naturen oss bakfra med lidelse, forplikter oss til å forbinde oss før vi ødelegger hverandre. Vi skaper forbindelse da vi ikke har noe annet valg, for til slutt å oppdage skjønnheten i denne forbindelsen.

Det samme skjer i familien. Nå hater vi hverandre og ønsker ikke å være sammen, foretrekker heller å skilles. Men hvis hver og en av oss oppdager mangelen på kjærlighet i verden. Behovet for og ønsket om å elske. Hvis hver og en av oss forstår hvilken opphøyet tilfredsstillelse kjærlighet fører til, vil vi ønske å ha disse relasjonene i familien vår. Vi vil tilbake til familien etter at vi lærer å elske hele verden! Da vil vi ønske å nå en indre, personlig forbindelse med en ektefelle.

Da vil det ikke spille noen rolle om vi blir elder om noen år og at vi ikke er like attraktive som før. Vi vil ikke engang legge merke til dette. Vi vil føle den samme første kjærligheten, men på en totalt annerledes måte. Men det er kun etter å ha lært å danne en indre relasjon ved å forbinde oss til hele verden.

Fra «Talk About A New Life» nr. 19, 02/02/12

Kategori: Ekteskap, Helhetlig utdannelse, Kvinner, Utdannelse - Inga kommentarer →

Når jeg er en del av omgivelsen, ønsker jeg å påvirke og gi til alle de andre sjelene, alle ønskene utenfor meg. Men hva kan jeg gi dem? Da mottar jeg et enormt kraftfullt lys fra skaperen, lyset av Ein Sof (uendeligheten), som passerer gjennom meg til andre.

Omsider blir vi alle lik skaperen i hans relasjon til andre – den ène som påvirker, som fornemmer alle og fyller dem.

Samtidig er vi alle forskjellige – og ingen kan ta plassen til en annen. Hver og èn har sine spesielle egenskaper som gjør at han kan forene seg med andre og gi dem noe som bare han kan gi dem. Det er denne egenskapen som får et menneske til å bli lik skaperen i sin holdning overfor andre.

Læren om kabbala understreker at mennesket ikke skal presses eller undertrykkes. Undervisningen skal være gratis: Vi lærer mennesker om gjensidig ansvar, gjensidige forbindelser, gjensidig hjelp og gjensidig tilfredsstillelse – men uten bruk av makt. Leverer vi noe utenom dette til noen, berøver vi dem muligheten til å forbinde seg riktig med andre så de kan komme med sitt unike bidrag til alles gagn. De blir da ikke istand til å bli lik skaperen i hans holdning til verden – og ikke istand til å heve seg selv til skaperens nivå, til nivået til den ène som gir.

«Påvirkning» er når jeg mottar fra skaperen og passerer lyset som er ment for andre gjennom meg. For at folk skal bli istand til å gjøre det, må vi sørge for at de undervises riktig, uten noe press og undertrykkelse, ifølge prinsippet: «Undervis barnet på dets egne premisser». Det vil si å utvikle evnene hans, men uten å presse, uten tvang, uten å ødelegge.

Det er en spesiell metode og vi må lære hvordan å anvende den. Underviser vi barna våre slik, blir de hele og vellykkede mennesker. For da lærer vi dem hvordan de lett kan forbinde seg med andre for å bistå dem i å komme nærmere lyset. Slik blir det lettere for dem å identifisere den generelle kraften som skjuler seg i naturen. Det er det unike i vår undervisningsmetode.

Mennesker i denne verden mangler faktisk bare èn ting; kunnskapen om hvordan man forbinder seg med andre. Ved å lære å forbinde seg, vil en lykkes i absolutt alt. Dette er verdens korrigering. Alt det andre vi driver med er bare løgn. Vi forvirrer oss selv med innbilt suksess som alltid er fulgt av skuffelse og kriser og problemer som bare blir større.

Fra Brazil kongressen, 5/5/12, Leksjon #5

Kategori: Helhetlig utdannelse, Kongresser, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Et hvert praktisk arbeid består av ulike nivå: en begynnelse, midten og en avslutning. Hva er etappene for en integral prosess? Hva må vi lede folk gjennom?

Svar: Integralitet – helhetlighet – er allerede Ein Sof (uendelighet). Dere vet hvordan man beregner en helhet: fra null til uendelighet. Så hver gang dere forsøker å sette puslespillet sammen, å lage spørsmål og å prøve å finne løsningene og svarene på spørsmålene, oppdager dere umiddelbart et dypere lag av hva som skjer. Naturen er uendelig i sin dybde. Vi bare skreller av det første laget, det andre laget osv og de viser seg som dypere og dypere for hver gang.

Vi ser at det som fungerte godt og systematisk i tidligere lag – og aller viktigst tilbakevendende (for en syklus, om gjentakelsen er tydelig og statisk, er resultat av hver prosess og hver plan som er vitenskapelig basert), ser vi at når vi oppdager egenskapene i de dypere lagene fungerer ikke lengre de tidligere modellene i sin helhet. Her er det andre ting som fungerer. Går vi tilbake til en tidligere etappe, ser vi at det fungerer der. Men det fungerer ikke i det dypere nivået, for fullstendig nye forhold viser seg her mellom inngangen og utgangen. Det er en utrolig oppdagelse i menneskets psykologiske dybde av bevissthet.

Fra «En samtale om helhetlig undervisning», #17, 28/2/12

Kategori: Helhetlig utdannelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når jeg prøver å se virkeligheten gjennom samholdspunktet, føler jeg at lykke og materielle goder blir mindre viktige for meg. Hva er kriteriet for betydningen av våre aktiviteter? Hvordan «bygger» vi alle virkeligheten? Blir vi nødt til fullstendig å omjustere vårt verdisystem?

Svar: Vi bør uansett omjustere vårt verdisystem. Målet vårt er å arbeide for å oppnå samsvar med naturen, det vil si; tjene til livets opphold, overleve og oppnå harmoni med naturen uten å iaktta, eller vente på andre mens de gjennomgår sine personlige kriser, sine opp- og nedturer. Når noen plasserer seg stødig og ubøyelig i en slik tilstand og forsøker å balansere livet sitt med naturen, kan ingenting skade ham.

Normalt vil en slik holdning til livet gjøre deg lykkelig. Dessuten bør du «instille deg» mot riktige forretningsaktiviteter og et riktig forhold til familien og resten av verden. Du bør, med andre ord, bestemme deg for hvordan du omjusterer ting livet ditt består av og gjøre dem mer rasjonelle.

Jeg tror at hele verden ufrivillig går den veien. Det blir gradvis klart at vi, på den ene eller andre måten, vil forandre verden og vår personlige tilstand i den – enten gjennom en klar forståelse av situasjonen vi befinner oss i, eller ved at naturen tvinger oss til å begrense våre handlinger i så stor grad at vi ikke har noen fremtid dersom vi ikke bryr oss om å innse at vår nåværende innstilling  ikke fungerer. Det er imidlertid en lang og smertefull prosess.

Jeg håper at spredningen av vår kunnskap vil føre til at folk innser at det bare er ved de overnevnte betingelsene vi vil oppnå den mest rasjonelle og behagelige tilværelsen og begynne å fornemme, over alt annet, den høyere virkeligheten, gjennom begrepet av en helhetlig  og integrert verden.

Man trèr inn i en tilstand av samhold og evighet. Man fornemmer det tydelig. Materiet oppløses og smuldrer som ubehandlet lær. Vi opplever en fullstendig annerledes virkelighet, virkeligheten av krefter som våre sanser mottar som et visst bilde. Det er veldig reellt – og er faktisk veldig nær oss.

Jeg synes du bør endre dagliglivet ditt, virkeligheten rundt deg og arbeidet du utfører ifølge nivået du befinner deg på. Det kan imidlertid bare gjøres ifølge forståelsen din for spirituell disiplin i overgangen til et høyere trinn og oppnåelsen av likhet med det.

Fra KabTv`s «Foundations of the Integral Society», 26/2/12

Kategori: Helhetlig utdannelse, Samfunn, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi har alltid trodd at kjærlighet for venner, gruppen og disseminering var en barnelek vi var forpliktet til å forholde oss til. Flere av oss tenker ennå som så: «Dette handler om den øvre virkeligheten, mens vi må holde på med en form for disseminering. Hvorfor skal jeg bry meg om å tilby folk dette? Hva trenger jeg det for?»

Men gradvis, under påvirkning fra det omsluttende lyset, fører anerkjennelsen av det som skjer med oss til endring i bevisstheten. Bare etter flere års studier begynner en å skjønne at gjennomføringen av metoden kun fullføres i ens forbindelse med andre, at den spirituelle virkeligheten ikke befinner seg et eller annet sted bortenfor havet, eller et annet sted, men at den er her. Du må bare endre deg selv og din indre oppfattelse. Nå ønsker du alt for din egen skyld – men du må oppnå det motsatte; du må trè ut fra deg selv og istedet for å peile deg innover, må du peile deg utover.

Anerkjennelsen av at alt avhenger av den indre holdningen du har mot virkeligheten er en veldig viktig omstilling. Det tar virkelig lang tid for lyset å påvirke oss.

Hver eneste leksjon, hver eneste tilføyelse, er enda en liten porsjon av det omsluttende lyset som påvirker oss fra avstand og fører oss nærmere.

Det skjer enorme endringer hele tiden. Men det finnes så mange, at det tar flere år.

Tidligere kunne det ta opptil tyve år. Nå for tiden kan det begrenses til et fåtall år. Kanskje når massene kommer dit, om det så bare er litt, ved å lenges og å gjøre en innsats i retning av det, vil det ta mindre tid.

Framdeles er det en omstilling av bevisstheten i vår anerkjennelse, siden du ikke lengre tenker i begrep av tid og avstand – som om den øvre virkeligheten skulle være langt borte. Du skjønner allerede at den er her og at det ganske enkelt er holdningen din mot den og tankemåten din som skaper den.

Fra KabTv`s «Foundations Of The Integral Society», 8/4/12

Kategori: Helhetlig utdannelse, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →