Spørsmål: Nøyaktig hvor befinner den sjette sansen seg? Er den inni meg?

Svar: Den sjette sansen eksisterer ikke innenfor hver og èn av oss, men i gruppens sentrum. Gruppen er en samling av mennesker som er villige til å gi avkall på sin egen egoisme for å forene seg med de andre i gruppen og der å avdekke felles følelser og felles tanker.

De felles følelsene og tankene som avdekkes i gruppens sentrum kaller vi en spirituell mottaker der skaperen blir manifestert. Det er det spirituelle nivået, et høyere ikke-materialistisk liv.

Selv når kroppen dør, føles det ikke som død fordi du har funnet liv i et høyere felles system.

(134755)

Fra kongressen i Paris «One for All and All for One»,første dag, 9/5/14, Leksjon nr.1.

Kategori: Felles sjel, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Kropp og sjel, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan finner vi rett balanse mellom studie, disseminasjon og dagliglivet med familie og jobb?

Svar: Vi føler press fra alle retninger. Familien krever at vi bruker all vår tid der og jobben krever at vi stiller opp og gir vårt beste. Men vi må alltid velge hva som er mest viktig.

Alt dreier seg om viktighet. Noen kan ofre mer tid på studie og disseminasjon, andre har mindre tid. Det finnes de som mener at de ikke er ansvarlige for noe, og andre som gjør hva de kan for å utvikle seg spirituelt fordi de ellers ikke finner noen mening med livet. En ting er avhengig av en annen, av hvor viktig den spirituelle utviklingen er for gruppen.

Vi lever i en meget spesiell tid og det ser vi når vi ser hvordan verden utvikler seg, forandringer i den, klimaendringer iberegnet. Så vi er nødt til å vurdere hvordan vi tar avgjørelser og ta i betraktning hvor avhengig verden er av oss.

Det er vår feil, hvis vi ikke klarer å formidle endrende lys til verden. Dette er jødenes og Israels oppdrag. Israel betyr Yashar-El (direkte til skaperen) og er en form for adapter. Hvis vi ikke formidler det øvre lyset nedover hele verden, har vi laget et problem.

Vi er nødt til å være adapteren, eller til og med forsterkeren til dette lyset med den gode jobben vi gjør. Dessuten må vi arrangere det riktig ved å få det til å flyte ut over verden gjennom oss, som gjennom en trakt, slik at det blir mykt og glatt og har riktig vinkel. Adapteren vår er temmelig komplisert og består av ti Sefirot.

Hvis vi derimot ikke gjør alt dette og hvis vi ikke klarer å tilpasse lyset riktig, da kan vi ikke tilkoble og tilpasse skapningene, hele verden, til skaperen. Vi må først korrigere oss selv og det er derfor vi føler presset. Verden legger stort, negativt press på oss i form av hat og antisemitisme.

Presset kommer også ovenfra, siden vi er som en flaskehals som lyset og overfloden må renne gjennom og over de som er nedenfor. Vi befinner oss altså i en spesiell tid og har anledning til å avansere seriøst. Eller vi kan tape alt…

(132073)

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 3/4/14, Spørsmål og svar med dr. Michael Laitman

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, Shamati #159: «Og det skjedde iløpet av alle de dagene»: Sannheten er at de faktisk elsket arbeidet i Egypt. Dette er forklaringen på «Men de blandet seg med de andre folkeslagene og lærte arbeidsformene deres.»

Vi selv har ingen ønsker om å forlate Egypt. Kampen er med vår indre Farao.

Det vil si at dersom Israel er under herredømmet til et gitt folkeslag, da kontrollerer dette folkeslaget dem og de kan ikke slippe unna deres herredømme. Dermed ga dette arbeidet nok tilfredsstillelse og de kunne ikke løsfri seg fra det.

Det er egoismen som styrer følelsene og intellektet vårt. Alle grensene kan åpnes – det er vi som ikke vil unnslippe fangenskapet. Vi er mer trofaste overfor Farao enn alle egypterne. Giverønskene, når de faller under egoismens herredømme, blir enda mer trofaste mot egoismen enn mottakerønskene.

De vil ikke forlate Egypt. De arbeider hengivent for Farao. Egoismen har et intenst grep over dem, det er akkurat de som blir Faraos kraftfulle og hengivne arbeidere. Energien de har fått for å bruke til fremtidig spirituelt arbeid og hengivenhet til kraften i giverglede, arbeider nå trofast for egoismens kraft.

Det er ingen som tvinger oss til å bli i Egypt – det er vi som ikke vil dra derfra. Vi nyter livet med de spirituelle problemene enda mer enn hva vanlige mennesker gleder seg over det jordiske livet.

(133050)

Fra Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 18/4/14, Shamati #159

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva bør jeg gjøre hvis det er vanskelig for meg å snakke med folk og jeg ikke vet hvordan jeg skal formidle metoden for tilkobling til en person jeg snakker med?

Svar: Det kan ikke være noen problemer da vi forklarer folk hvordan det er mulig å komme ut av krisen. Hvis slike problemer ikke eksisterte i verden, ville vi ikke hatt muligheten til å tilnærme oss dem. Men fra dag til dag synker verden ned i større og større problemer og kaos med formidabel hastighet. Ingen vet hva som vil skje i dag eller i morgen.

I en slik situasjon må vi rett og slett gå ut til verden å forklare dem hvorfor dette skjer. Dette blir faktisk gjort bevisst av naturen som presser på oss. Vi utvikler oss konstant under dens press, selv nå presser den oss så vi vil fortsette vår utvikling.

Denne gangen derimot bør ikke vår utvikling skje gjennom all slags kriger. Mot hvem kan vi kjempe i dag om vi alle er i samme trøbbel? Ingenting vil hjelpe om vi begynner å sloss mot hverandre da vi ikke har noe å erobre. Du ønsker å leve i en nasjon? Kom igjen!

Problemene menneskeheten opplever i dag kan ikke løses på en jordisk måte. Vi har ikke de verktøyene som kreves for å rette opp i situasjonen. Det er fordi vi allerede har brukt opp alle de midler som finnes i denne verden, men vi føler oss fortsatt dårlige. Menneskeheten ble forvirret: hvis vi starter en revolusjon mot noen, skader vi oss selv.

Revolusjoner vil ikke hjelpe, men kun ødelegge nasjoner som vi kan se fra det siste eksempelet i Ukraina, eller konsekvensen av den arabiske vår, en bølge av uro som har passert gjennom den arabiske verden. Vi har ikke verktøyene til nytte for vår situasjon. Naturen forplikter oss til å flytte fra eksterne tiltak til interne tiltak og å endre oss selv.

Dette er nøyaktig hva vi må forklare og å synliggjøre for alle. Å komme ut av krisen er mulig kun gjennom intern revolusjon inni et menneske, ikke gjennom eksterne omveltninger. Dette er vårt budskap som vi bringer ut til folket. Vi har en metode for å endre en person hvor han ikke bare oppnår et rolig liv i denne verden, men oppdager en helt ny, evig og fullstendig dimensjon i tillegg til den han lever i nå.

Dette tillegget vil være så meningsfylt at han så og si vil koble seg fra dette materialistiske livet og vil leve helt og holdent i den spiritualistiske verden uten å føle livet og døden til sin fysiske kropp. Han vil heve seg over den i en følelse av evig eksistens.

Vi er nødt til å oppnå en tilstand som dette og på denne måten vil vi selvsagt løse alle problemer, fjerne all tvil å svare på alle spørsmål. Dette er den eneste metoden som gjør det mulig å forlate krisen som vil ekspandere mer og mer. Jeg håper at alle vil forstå så raskt som mulig at dette er den eneste måten.

 
Fra den Daily Kabbalah Lesson 4/10/14, Talk About Dissemination: Questions and Answers with Dr. Laitman

Kategori: Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Krise, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg har ikke deltatt i leksjonene det siste året, men har studert i 11 år og ønsker å vite hvor skaperen blir avdekket. Nå har jeg gitt opp, livet går og jeg har ikke oppnådd det. Hvor er skaperen? Jeg er nødt til å finne ham iløpet av dette livet.

Svar: Hvor er skaperen? Skaperen (Boreh) kalles «kom og se» (Bo-Reh). «Kom» (Bo) betyr at man gjør istand et sted med kjennetegn som muliggjør skaperens avdekkelse. Formen på beholderen din må ha likhet i form med skaperen.

Hvis du vil at han skal avdekkes, må du sørge for å forberede formen som passer. Si at du gikk og kjøpte et fiskegarn, men istedenfor å bruke det til å fange fisk med, prøver du å tømme hundre kilo sukker ned i det. Fungerer det? Selvfølgelig ikke, du må ha en sekk til sukkeret.

Du går i butikken og kjøper en sekk, men denne gangen trenger du ikke sukker, du trenger vann eller juice. Passer sekken til vann? Det gjør den ikke.

Hver gang du avanserer på den måten kommer du til neste stadie og avklarer at beholderen din foreløpig ikke er noen beholder. Til sist må mangelen din, beholderen din, være nøyaktig lik den første minimale mengden av lys.

Likheten er vesentlig og det er den som kalles «kom» (Bo). Derfor sies det «kom til Farao», «kom (Bo) og se» (skaperen). Farao er en del av skaperen, det forberedende nivået, Achoraim (baksiden).

Det er ingenting du kan gjøre med det, det er forutsetningen. Du er uenig med hele skapelsen og jeg forstår deg. Tusenvis av mennesker kommer til meg og de som blir værende, blir værende. Men jeg er også glad for de som har folatt, for noe sitter igjen hos dem. En dag vil de komme tilbake og fortsette. Blir det ikke i denne generasjonen, så blir det i den neste.

Du kan ikke endre naturlovene etter eget ønske gjennom å klage. Vi har ikke noe valg; det er bare å bøye hodet og jobbe. Det største problemet er at vi ikke skjønner at hele arbeidet ikke blir gjort med ett menneske, men mellom mennesker. Istedenfor å komme med en beholder, et krus, kommer vi med et fiskegarn og undrer: «Jeg vil jo absolutt dette, så hvorfor lar ikke skaperen meg få det? Hvorfor avdekkes han ikke?»

Men hva er det du vil ha – og hvor vil du ha det? Hvis du vil tilegne deg giverglede, så avdekkes den hvor det er behov for den. Og behov for giverglede finnes mellom deg og andre. Forbered et slikt sted og du vil se at givergleden blir avdekket. Enklere kan det ikke bli.

Det er ikke så lett å gjøre dette med vår egoistiske natur. Men du har løsningen i dine egne hender: Skaperen er mellom deg og en venn. Bare gå og finn ham!

(132512)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 11/4/14, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor oppstår fysiske problemer når vi prøver å koble oss sammen?

Svar: Fysiske problemer oppstår for å hjelpe oss til å koble oss mer og mer sammen. På hvilken annen måte ville det være mulig å hjelpe dere og hvilke andre problemer forventer dere? Spirituelle problemer? Dere legger simpelthen ikke merke til dem. Er dere opptatt av spirituelle problemer?

Hvis en katastrofetilstand oppstår på et fjernt sted og det gjør deg like trist som om det var noe som berører deg selv, da ville det ikke være nødvendig for deg å ha egne problemer. Men andres vanskeligheter får deg ikke til å sørge, derfor oppstår problemene nærmere deg.

Hvis du hadde følt sorg over ting som skjer langt borte fra deg, som om dette virkelig var dine egne problemer, da ville du ikke hatt behov for noe annet. Du ville lide og føle smerte over det som skjer et annet sted som om det berørte deg, uten noen forskjell. I samme utstrekning du er spirituelt avansert, vil du føle hele verdens problemer som dine egne.

Det betyr at du kobler med dem. Da er du klar til å be for deres skyld og det vil ikke anses som om du ber for deg selv. Her har vi èn ting og dens motsetning. Du føler, på den ene siden, andres mangler som dine egne – og på den andre siden, kan du be på deres vegne.

Det vil ikke anses som om du egoistisk ber for deg selv, fordi du har tilegnet deg mangelen til andre gjennom egen innsats. Du koblet deg sammen med alle og følte deres mangler som dine egne. Siden du har betalt for disse manglene med egen innsats, kan du be for deres skyld.

(132052)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/4/14, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Alle tankene våre kommer fra skaperen. Hvordan kan vi være sikre på at vi virkelig engasjerer oss i spirituelt arbeide, og ikke i uoppnåelig fantasi?

Svar: I begynnelsen når en person blir født og vokser opp, har han ikke noe fritt valg. Han er født inn i en familie, han mottar en viss utdanning som former hans holdning til verden og livet. Dette innledende programmet  en person adopterer i løpet av de første 15 årene av sitt liv, bestemmer utviklingen av hans personlighet og han kan ikke bevege seg utover det.

Man kan spørre: “hvordan kan det ha seg? Vi velger jo ikke likevel.” Faktisk så velger vi ikke hvor vi blir født eller når, eller til hvilken familie- vi velger ingenting. Så hva kan vi gjøre med vår spirituelle utvikling? Du må være på det stedet hjertet fører deg til. Hvis du kommer til oss, må du strengt følge alt du blir fortalt.

Hvordan kan du være sikker på at du er på den spirituelle veien? Det kan du ikke før skaperen blir avdekket for oss, klinkende klart på en ikke mystisk måte, som vage indre sensasjoner (som dere enda ikke kan forstå) frem til da kan du ikke være sikker på noen måte. Det er derfor jeg ikke kan berolige eller støtte dere, men tvert imot, egge opp enda mere tvil i dere. Det står skrevet: “Kom og se hvor vidunderlig skaperen er.”

Fra World Zohar Week “Integral Education Convention,” Day Three, 2/4/2014, Leksjon 1

Kategori: Indre arbeid, Kongresser - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi ser mange korrupsjoner i menneskets natur men vi har ikke ett eneste eksempel på den korrigerte tilstanden. Hvordan kan vi tegne vår vei fra ufullstendighet til fullstendighet? Hvorfor ga ikke skaperen oss et eksempel?

Svar: Det er riktig at vi ikke har noe eksempel på perfeksjonen til målet. Men la oss si jeg studerer til å bli skulptør og tegner. I Rodins museum i Paris er det grupper av studenter som studerer skulpturering ihenhold til den kjente statuen The Thinker. Det er nok en god måte å studere på. De studerer de forskjellige elementene og får kjennskap til menneskekroppen for å kunne skulpturere den.

Men hva om jeg fortsetter å kopiere fra en klargjort modell etterat jeg uteksamineres? Vil jeg da kunne bli til en ekte og kreativ artist? Nei, Det beste jeg vil være i stand til å gjøre er en kopi av noen andres arbeide. Men jeg vil ikke kunne uttrykke meg selv på den måten, jeg vil bare lage et slags duplikat, og det er alt.

Det viser seg at hvis det befinner seg en ferdig modell foran meg vil jeg aldri kunne forstå hva det betyr å være skaperen, og vi ønsker å etterligne den aktuelle ideen til skaperen. På veien korrigerer jeg det Han har gjort, men det er bare midler og kunne teoretisk sett vært annerledes. Målet er å nå hans nivå og å bli der og å tilegne meg muligheten til å skape hele virkeligheten fra ingenting.

Spørsmål: Hva slags stimulans for dette kan vi finne i vår verden?

Svar: Først må du som Ham starte fra ingenting. På samme måte som en person her i vår verden som finner opp noe som ikke eksisterte før.

Spørsmål: Men hvordan kan jeg begynne fra ingenting?

Svar: Korrekt. Vi skjønner ikke dette. Men uten dette kan jeg ikke bli som Ham. Uten dette vil jeg forbli på nivået av tradisjonell vitenskap som kopierer og bruker hva den finner i naturen som medisiner, kjemikalier og forskjellige metaller. Alt dette er en kompleks og sofistikert kopi av hva vi finner i naturen. Jeg studerer forskjellige elementer og lærer hvordan jeg kan sette dem sammen suksessfult. Dette er ikke ekte kunst eller kreativitet, ved å gjøre dette følger jeg bare naturen.

Som et eksempel kalkulerer vi de funksjoner som kreves for vegger i en u-båt- Så finner vi den rette kombinasjonen av metaller for å bygge veggen, men vi trenger ikke å bygge det fra ingenting da vi allerede bygger med noe som befinner seg i naturen. I vår verden kan vi rett og slett ikke forstå hva det betyr å være skaperen. Selv de mest brilliante og geniale ideer kan ikke sammenligne seg med det.

Hvorfor trenger vi restriksjoner og det reflekterende lyset, totalt mørke og usikkerhet i forhold til det øvre nivå? Vi trenger det for å virkelig kunne skape noe som ikke eksisterte før.

Hva skaper vi? Vi skaper skaperen, utformer Ham og skaper Ham ut av tomhet.

From the 4th part of the Daily Kabbalah Lesson 12/27/13, Writings of Baal HaSulam “Introduction to The Book of Zohar”

Filed under: Daily Kabbalah Lesson, Inner Work | Add Comment →

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Vi har fått en veldig kraftfull lærdom på denne kongressen; at vi må se mer på hverandre. Da oppdager du at du kan finne enorm glede i vennene, mens der hos deg er en stor tomhet.

Svar: Det er fantastisk! Du oppdager ny tomhet. Det finnes ingenting gammelt. Det er ikke slik det var før og jeg er her og gnager på meg selv som jeg gjorde for noen måneder siden, for etpar år siden, eller tyve år tilbake i tiden. Du har mer erfaring og du sier: «Det var det vi gjennomgikk for 15 år siden og det var det vi gjennomgikk for 20 år siden.»

Hvert nivå er ti Sefirot. De roterer i oss og du føler det som om ingenting skjer; alt forblir det samme. Selv når vi kommer til korreksjonens avslutning oppdager vi at alt er slik det var før. Det er bare holdningen vi har til alt som forandrer seg – og da ser vi en ny virkelighet. Vi stiger over liv og død, over lysets hastighet.

Tomheten som oppdages er en vidunderlig ting. Jeg skjønner ikke hvorfor du trenger å klage over det. Tenk på kreftene som kan avdekkes i meg når jeg begynner å føle meg mindre enn alle andre, når jeg kommer nærmere vennene! På hvor fort jeg løper mot dem bare for å ta del i og miste meg selv blant dem! Hva kan bli bedre enn en slik gave? Hvordan kan du ellers bli inspirert?

Spørsmål: Ingenting er bedre enn det, men problemet er at sløret som dekker hjertet ikke går bort…

Svar: Det du nå føler er voksende fjernhet fra andre og i den grad vennene er knyttet sammen, trofaste og nær hverandre, er ikke du det. Det betyr at sløret allerede er løftet, eller i det minste en liten del av det.

Det finnes et ordtak: «Etter syv hudlag.» Det er ikke bare et ordtak; det refererer til de syv lagene av de syv nedre Sefirot i et Partzuf (de syv Sefirot som er mottakere).

Lagene skrelles av, det ene etter det andre og takket være det avdekkes tomheten du begynner å føle inni deg sammenlignet med den generelle intensjonen, gleden, begjæret, lengselen som vennene dine har. Du føler det er liv der, at det finnes noe som koker og bobler, mens du føler kald, mørk tomhet inni deg. Det er dette som skjer når hjertet åpner seg. Hjertet ditt åpner seg gradvis og sløret faller av. Du må være glad for dette.

Fra Kongressen i St. Petersburg, 14/7/13, Leksjon 5

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Hvorfor forlot du oss før kongressen og dro på en tre dagers ferie?

Svar: 1. Fordi jeg har mistet stemmen og ikke er istand til å snakke.

2. Fordi jeg følte det var nødvendig og du argumenterer ikke med læreren, men aksepterer hva han sier som sant.

3. Fordi overalt, før en eksamen, får studentene tid til hjemmelekser og forberedelser.

4. Fordi suksessen i sin helhet ikke er avhengig av meg, men kun av dere, av deres forberedelse og solidaritet.

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →