Inlägg i kategori 'Kvinner'

Kvinnenes forente ønske

Spørsmål: Hvorfor kalles den kommende  kongressen for kvinner «Èn global kvinne»? Hva legger du i ordene «global kvinne»?

Svar: Det finnes kun en sjel i verden, et forent ønske, som ble splittet i to utfyllende deler: maskulin og feminim. De ble videre knust til et enormt antall individuelle ønsker.

Vår jobb er å plukke de feminime og maskuline bitene sammen. Samtidig hever de seg over sine rutinerte jordiske ønsker, korrigerer mottakerønsket til giverønsket – og da får vi to ønsker som, på den ene siden er motsatte, men på den andre siden er spirituelle. Da begynner begge partene å forbinde seg med hverandre til èn forent, samlet skapning som kalles Adam. Dette er prinsippielt hva vi må gjøre.

Menn vil samles på sin kongress en uke etter kvinnenes kongress. Før det, vil vi diskutere med kvinnene hvordan det lar seg gjøre å samles til èn forent kvinnes ønske. Jeg håper vi vil lykkes. Dette er av stor viktighet for mennene og for oss alle. Vi har aldri tidligere gjort dette og nå er tiden inne.

Jeg gjør aldri noen ting på forskudd. Når der er behov for å realisere neste nivå, snakker jeg om det og så begynner vi å tenke på hvordan vi kan implementere det. Nå har vi nådd en tilstand der vi virkelig har behov for å gå sammen og prøve å forene oss til èn eneste kvinnes ønske.

Jeg gratulerer alle kvinnene i verden med vår store interne helligdag. Vi vil forsøke å gjøre den betydningsfull, enkel, seriøs – og på samme tid morsom!

Fra en virtuell leksjon, 6/1/13

En kongress som vil tenne flammen i våre hjerter

Den 13. januar er datoen for den første globale kongressen for kvinner. Hele verdensgruppen vår trenger denne spesielle oppvåkningen av kvinner. Jeg er veldig glad kvinnene viser stor entusiasme og forståelse for denne spesielle begivenheten. De er rede til å gi alt de kan og jeg håper det vil være fruktbart. Jeg anbefaler alle kvinner som er istand til det, å komme fra inn og utland, å registrere seg og ikke gå glipp av dette treffet.

Vi forventer at denne kongressen blir en enorm opptur som vil sørge for en ny mangel for oss alle. I hver familie «tenner» kvinnen mannen sin. Vi ønsker at denne flammen skal bli en million ganger mer intensiv og at en brennende ild av begjær rettet mot målet skal omslutte oss. Kvinnene er rede til – og istand til å gjøre det.

I sin helhet er en målrettet kvinne mer enn 90% av suksessen. Utsagnet «bak hver suksessfull mann står en kvinne,» er ingen tilfeldighet. Det er sant. Her, i det spirituelle, er det 100% sant. Jeg kan knapt forestille meg en manns suksess langs den spirituelle stien, uten kvinnelig støtte. Så hva trenger vi alt dette besværet for, dersom vi kan oppnå kontakt i henhold til loven om rot og gren? Det står skrevet: «En mann og en kvinne – Guddommeligheten mellom dem.» Forbindelsen starter i familien og fortsetter i gruppen og den når forbindelsen med skaperen. Så til slutt vil vi ligne ham som ett speilbilde av ett menneske.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/1/13, «Body and Soul»

Kvinners arbeid

Spørsmål: Kan vi diskutere de problemer som oppstår mellom den mannlige og kvinnelige delen av gruppen i en blandet workshop?

Svar: Jeg skjønner ikke hva slags problemer det kan være mellom menn og kvinner? Er det ikke klart for oss at vi må hjelpe hverandre? Kan det være at menn har noen vanvittige krav?

Spørsmål: De forlanger vår støtte, som de hevder de ikke føler.

Svar: Oh! De har rett der. Dette er den viktigste rollen til den kvinnlige gruppen, og uten dette vil ikke menn være i stand til å avansere. Bare kvinner kan gjøre det med den spesielle indre delen av deres sjel.

Støtten går ikke i alle retninger, men roer ting ned, styrer og støtter menn akkurat som en mor beroliger et barn. Dette betyr at de må utføre en mors rolle. Mennenes gruppe trenger en mor som kan balansere og mildne den, som betyr at det vil jevne ting ut. Dette er kvinnens arbeid.

Fra  Novosibirsk Convention 12/7/12, Leksjon 1

 

 

Om kvinners klager

Spørsmål: Det hender ofte i en familie at kona klager mer på sin mann enn hva han gjør på henne..

Svar: Det er slik det alltid er, siden det er typisk for den kvinnelige natur å føle misnøye. Et par burde ikke prøve å finne en balanse her. Det som er naturlig bør hverken fordømmes eller roses.

Selvfølgelig føler en kvinne større misnøye. 90% av klagene kommer fra henne, mens mannens gjerne begrenser seg til èn setning: ”Bare la meg være i fred.”

Slik er vi, og med disse egenskapene må vi utfylle hverandre. Fra dette blir det klart at mannens og kvinnens roller er ulike.

Hva bør mannen bidra med? Siden kvinnen er rede til å gjøre alt for ham, for å holde forbindelsen og sørge for alt han trenger, er alt hun ønsker hans oppmerksomhet. Det er det den kvinnelige natur handler om. I følge dette er det nødvendig for mannen å stadig vise en ærlig, naturlig holdning som er varm og omsorgsfull. Dette er hardt arbeid for en mann, mens det er ganske enkelt for kvinnen. Når mannen tar hensyn til kvinnen, har hun ”drivstoff” til å gjøre hva som helst.

Derfor bør en mann være vennlig, selv om det er vanskelig for ham og en kvinne må endre mange ting, som er enkelt for henne hvis hun føler den rette holdningen fra ham.

Dette er resultatet av de åndelige røttene og det er ingenting vi kan gjøre med det…

Fra “Talk About a New Life” 7/16/12

 

Enkel metode for å styrke ekteskapelig Glede

I nyhetene fra (LiveSience): Å si «Takk» kan være en enkel metode for å øke ekteskapelig lykke, antyder ny forskning. Denne syklusen av takknemlighet kan også bidra til at et forhold varer lengre.

Å føle deg verdsatt av partneren din, påvirker hvordan du opptrer i forholdet og hvor mye du ønsker å bli i forholdet.*Studie etterforsker Amie Gordon ved universitetet i California, Berkely, sa til LiveSience «at istedenfor å forvente at den andre personen skal gjøre deg lykkelig, kan du få fortgang i denne syklusen, ta den i egne hender og fokusere på hva som er bra i forholdet deres.*

«Det som går galt i mange forhold er at du begynner å ta partneren din for gitt,» uttalte  Gordon til Live Sience; «Du blir vant til å ha dem i livet ditt og glemmer hvorfor du valgte å være sammen med ham eller henne.»

Forskeren fant ut at jo oftere en deltaker handlet forståelsesfullt, bekreftende og med omsorg overfor sin partner, jo mer verdsatt følte partneren seg, og begge var lykkeligere i forholdet. Adferder som – å lene seg mot partneren når man prater sammen, å ha øyekontakt, å berøre trøstende – er viktige når folk viser takknemlighet.»

Min kommentar: Det er ingenting nytt i disse forslagene. Spørsmålet er hvordan man skal overvinne stolthet, gå inn i andres følelser uten å tenke på seg selv, men heller hvordan man kan tilfredsstille andre? Hvordan kan vi forvandle egoistisk kjærlighet til alturistisk? Dette bør bli undersvist i et kort kabbala kurs fordi dette er metoden for korreksjon av vår natur fra mottak til giverglede.

 

 

Eksistensens merkverdige letthet

Skilsmisser har blitt svært vanlig i dag. Det er en kraftig oppsving i antall skilte par i det siste, og gjennomsnitts alderen går ned. Mange av de gifte parene skiller seg i løpet av de første årene av ekteskapet. Det finnes en teori om at ekteskap kan ha kjørt sitt løp. Tross alt er livet fullt av fristelser, så det er veldig vanskelig å leve med den samme personen hele livet.

En kvinne som har familie og barn føler plutselig at hun ikke elsker sin mann lenger. Han kan være en god ektemann og en god far, men det spiller ingen rolle, hun elsker ham rett og slett ikke lenger. Det er et nytt naturlig fenomen blant mange kvinner som plutselig mister den interne følelsen av avhengighet og tilknytning til sin mann.

Dette var aldri typisk for kvinner. En kvinne som bodde sammen med ektemannen ble alltid vant til ham og følte at hun tilhørte ham. Plutselig er alt dette borte. Dette er en naturlig følge av vår utvikling. Vi kan ikke skylde på kvinnene da dette er et naturlig fenomen. Først må vi studere fenomenet og se hva vi kan gjøre med det.

Dette er et resultat av vår utvikling: Vi forlater det animale nivå og hever oss til det menneskelige nivået, Adam, som ligner (Domeh på hebraisk) den globale natur. Siden vi nå må koble til denne generelle naturen med hele menneskeheten, bryter det våre personlige forbindelser. Naturen ønsker å «åpne øynene våre,» ta oss ut av familie -rammeverket som vi vil komme tilbake til senere, men på et annet nivå.

Alle husker følelsen av å være forelsket, de uvanlige sterke følelsene, spenning, inspirasjon og helheten som gjorde det verdt å være sammen for å bygge en familie. Men med tiden forsvant denne følelsen. Så hvorfor blir vi forelsket? Denne følelsen som senere vil forsvinne, og som tvinger oss til å lete etter kjærlighet hele vårt liv?

Naturen vil at vi skal oppnå ekte kjærlighet, å bryte av med dyrisk og egoistisk kjærlighet som ikke varer. Vi må endre instinktiv tiltrekning til det andre kjønn, som skyldes naturlig lidenskap og hormoner, til en mer målrettet forbindelse.

Den ordinære forbindelsen dannes fordi vi lever for barna eller for en delt husholdning. I tillegg er det praktisk å være sammen siden vi kan hjelpe og støtte hverandre når vi blir gamle. Men i dag må vi finne en høyere og mer intern tilkobling. Det er umulig å holde en person i det gamle rammeverket: Han kan komme til å kaste alt bort og forsvinne. Barna vokser opp og forlater hjemmet og det er ingenting som holder oss sammen, så vi deler alt og skiller oss. Vi ser dette skje overalt.

For å beholde familiens enhet, trenger vi et mer opphøyet motiv. Det er akkurat som om vi må nå fred og forståelse over hele verden, fordi vi ellers ikke vil overleve. Men når vi forbinder oss med hele verden, fordi vi ikke har noe valg, oppdager vi pluttselig at hoved fortjensten ikke er økonomisk suksess i det hele tatt! Det var bare en unnskyldning for å presse oss til å konstruere bedre forbindelser.

Plutselig vil vi faktisk oppdage at det er en helt ny følelse i denne forbindelsen som løsner oss fra våre kroppslige liv. Vi føler et fyldigere, mer åndelig liv. Plutselig oppdager vi en tilfredsstillelse vi aldi har følt før. Vi bare svever i luften, fornemmer eksistensens merkverdige letthet, uten å føle døden.

Før måtte jeg forbinde meg under naturens press som satte betingelsene: «Enten forbinder du deg, ellers blir det din død.» Men senere ble jeg overrasket over å oppdage at disse relasjonene er noe helt annerledes. Jeg kunne rett og slett ikke forestille meg at det vil få en høyere tilfredsstillelse, over hele dette livet.

Det spiller ingen rolle hvor mye du prøver å forklare dette til en person, han vil uansett ikke forstå. Derfor presser naturen oss bakfra med lidelse, forplikter oss til å forbinde oss før vi ødelegger hverandre. Vi skaper forbindelse da vi ikke har noe annet valg, for til slutt å oppdage skjønnheten i denne forbindelsen.

Det samme skjer i familien. Nå hater vi hverandre og ønsker ikke å være sammen, foretrekker heller å skilles. Men hvis hver og en av oss oppdager mangelen på kjærlighet i verden. Behovet for og ønsket om å elske. Hvis hver og en av oss forstår hvilken opphøyet tilfredsstillelse kjærlighet fører til, vil vi ønske å ha disse relasjonene i familien vår. Vi vil tilbake til familien etter at vi lærer å elske hele verden! Da vil vi ønske å nå en indre, personlig forbindelse med en ektefelle.

Da vil det ikke spille noen rolle om vi blir elder om noen år og at vi ikke er like attraktive som før. Vi vil ikke engang legge merke til dette. Vi vil føle den samme første kjærligheten, men på en totalt annerledes måte. Men det er kun etter å ha lært å danne en indre relasjon ved å forbinde oss til hele verden.

Fra «Talk About A New Life» nr. 19, 02/02/12

Hvem trenger en mann?

I nyhetene (fra Daily Mail): «Mens single kvinner er så opptatt av å nyte friheten, har de ikke tid til å bry seg om fraværet av en mann på valentindagen den 14. februar. Menn, derimot, føler seg ensomme om de ikke får noen kort på valentindagen, ifølge en studie.

Mens mer enn halvparten av single kvinner sier de er fornøyde med situasjonen slik som den er, sier kun 39% av single menn at de føler det samme. Mindre enn 1/3 av kvinnene sier at de aktivt misliker å være alene, mens 70% av mennene føler det på samme måte.

Tradisjonelt søkte kvinner etter kjærlighet og trygghet, som de fant hos en mann som kunne brødfø sin familie. Kvinners suksess på arbeidsmarkedet har ført til økt økonomisk uavhengighet.

Samtidig mener fortsatt mange menn at kvinner skal ta seg av hus og hjem og føler seg lite rustet til å gjøre dette, selv når de ikke har en partner.

Single kvinner sier de kan kjøpe flere ting til seg selv og mer enn halvparten har mer enn nok tid til å bruke på sine venner, sammenlignet med en av tre som er i et forhold.

Av de som er single, er kvinner de som er mest fornøyde. Mange prioriterer utdannelse og karriere og som resultat er kvinner mer økonomisk selvstendige og kan bedre ivareta seg selv enn noen gang tidligere.

Forskere er kommet fram til at single menn og kvinner har større sannsynlighet til å satse på karrieren enn de som er i et forhold. Hele 62% sa at den største fordelen ved å være single er friheten.»

Min kommentar: Vår egoisme har nådd toppen. Indikatoren for dette er oppløsningen av den grunnleggende ènheten i samfunnet; familien – og dens erstatning av andre egoistiske surrogater. Den systematiske krisen vil tvinge oss til å endre våre holdninger til verden. Vi er nødt til å heve oss over vår egeninteresse – til sammenkobling mellom oss. Familien vil komme tilbake, men i ny form, med nytt mål: For å oppnå en høyere harmoni vil mennesker skape forbindelser over sin egoisme, både innen familien og ellers i samfunnet.

 

Råd for å ta vare på det nyfødte

Spørsmål: Under leksjonen sa du at det viktigste for dine studenter nå er å utvikle denne følelsen som nå er født mellom dem (det felles ønsket om den gjensidige giverkraften) som allerede eksisterer uavhengig av oss, for seg selv, akkurat som et nyfødt barn som er atskilt fra sin mor. Hva må våre neste handlinger være?

Svar: Nå trenger vi bare å strebe etter å utvikle det nyfødte ønsket ved å bruke egoismen som har oppstått inni oss. Vi må legge den til vår felles samhørighet og slik styrke den, akkurat som en atlet som blir sterkere ved å benytte motstanden som finnes i hans sportsutstyr.

Spørsmål: Samholdet blir realisert gjennom den mannlige delen av vår verdensgruppe. På hvilken måte tar den kvinnelige siden del i dette?

Svar: Den kvinnelige siden støtter mennene i dette, forplikter, styrker og forsikrer dem. Den er også aktivt engasjert i å spre ideen om gjensidig garanti, den helhetlige samhørigheten som eksisterer i hele menneskeheten for 99 % av befolkningen, det vil si publikum generelt.

Kvinnenes støtte

Spørsmål: Det arrangeres en kongress i Arava-ørkenen denne helgen, og deltagerne vil være flere hundre menn fra Israel som ønsker å oppnå samhold, forsterke den indre kraften som finnes i den gjensidig garantien mellom oss, og bli kjernen for samhold under kongressen i desember. Hvordan kan vi klare dette?

Svar: Det er viktig at det finnes en intern indre kjerne der alle punktene smelter sammen som én. Dette punktet er omsluttet av en mer passiv del – kvinnene fra Bnei Baruch og den mest omfattende sirkelen er den eksterne verden.

Alle våre venner fra hele verden smelter sammen inni seg. Hvorfor menn? Fordi naturen er skapt slik: Det er de som må korrigeres for å oppnå kjærlighet og samhold, mens kvinnene oppnår dette på en annen måte. Når vi da oppnår den ønskede tilstanden, vil vi være i stand til å gi den videre til andre.

Spørsmål: Hvordan skal kvinnene støtte mennene under denne kongressen?

Svar: De må tenke seg at vi lykkes. Vi trenger denne støtten, for uten den vil det bli veldig vanskelig for oss. Det er akkurat som når «Israels sønner kom ut av Egypt takket være de rettferdige kvinnene».

Kvinnene er en veldig sterk del av det felles systemet, og deres støtte er rett og slett uunnværlig. Når en kvinne bekymrer seg for en mann, gir dette han en enorm kraft, en sterk drivkraft for å kunne realisere hennes lengsler. Uten kvinnenes støtte vil vi ikke lykkes.

Ingen flere jenter eller gutter

Fra nyhetene (fra Associated Press): “STOCKHOLM (AP) – Ved “Egalia”, en svensk barneskole, unngår de ansatte å bruke ord som ”han” og ”hun”, og tiltaler de 33 barna som ”venner” i stedet for jenter og gutter…

De ansatte prøver å unnlate å bruke maskuline og feminine referanser i språket sitt, og dette gjelder også pronomen som han eller hun – ”han eller ”hon” på svensk. I stedet har de tatt i bruk det kjønnsløse ”hen”, et ord som ikke finnes på svensk, men som brukes i enkelte feministiske eller homofile miljøer…”

Skolen er spesielt bevisst når det gjelder å velge ut bøker og leker for barn. Den streber etter å gi barn muligheten til å være seg selv, og forhindre at de utvikler grenser som skiller mellom maskuline og feminine aktiviteter.

”Det er en lang venteliste for å få plass hos Egalia… Den legger spesielt vekt på å legge til rette for et miljø som er åpent for homofile, lesbiske, biseksuelle og tvekjønnede mennesker… Nesten alle bøkene som barna leser tar for seg homoseksuelle par, aleneforeldre eller adopterte barn. Det er ingen historier om ”Snøhvit”, ”Askepott” eller andre klassiske eventyr som vurderes som fastsetting av stereotypier.”

Min kommentar: Vi er omringet av det som kalles ”naturen”. Vi vet stort sett ingenting om dens lover, årsaker eller målene når det gjelder naturens og vår eksistens. Likevel viser våre observasjoner og kunnskap at alt er i en prosess der det finnes bestemte betingelser for utvikling, og at ingenting er tilfeldig eller overflødig. Den som ikke er enig med dette, viser at de ikke kjenner lovene i naturen.

Alt vi må gjøre er derfor å studere lovene i naturen og fullføre dem. Dette vil være en garanti for en god framtid. Et brudd i det naturlige forholdet mellom menn og kvinner skaper ufattelige lidelser i barn, og når de vokser opp vil de få problemer med egen seksualitet og sin sosiale identitet.