Inlägg i kategori 'Oppfattelse'

Hjerneforskning

thumbs_laitman_543_01Kommentar: Universitetet i Tel Aviv gjennomførte et studie med konklusjon at det ikke finnes noen forskjell i hjernestrukturen til menn og kvinner.

Svar: Absolutt, fordi hjernen er en maskin, en datamaskin. Det finnes ingen forskjeller på strukturen i mannlige og kvinnelige hjerner. Alt avhenger av ønsket, eller som de sier, på hjertet. Men hjertet er bare en motor, en pumpe. En persons ønsker eksisterer ikke i noe fysisk volum.

Det finnes ingen initiativtaker til ønsker i kroppen vår, da de befinner seg utenfor oss, og kroppen er dens mottaker, som absorberer lysten, og deretter begynner å behandle denne lysten med å reagere på en bestemt måte. Menn får bestemte typer ønsker, og kvinner andre typer ønsker. og på denne måten blir hjernen aktivisert. Men i seg selv, finnes det ingen forskjeller på hjernen mellom menn og kvinner.

Ønskene kommer fra et nettverk som kobler oss sammen, men vi føler ikke dette nettverket. Alle våre handlinger havner der: de mentale, fysiske, moralske, etiske osv.. Alle våre reaksjoner på alle nivåer, kommer tilbake til nettverket.

Jeg mottar stimuli fra nettverket, reagere på dem og disse reaksjoner går tilbake inn i nettverket. Problemer er å lære hvordan og akseptere og forstå signalene som når oss følelsesmessig, og reagerer på dem på en skikkelig måte, for så å overføre dem tilbake på en riktig måte.

Hvis jeg gjør dette, føler jeg hele dette nettverket som en ny verden, den øvre verden blir da åpenbart for meg. Kabbala snakker nettopp om hvordan man kan reagere riktig på dette systemet, bruke det og styre det. Fremtidens kybernetikk er visdommen kabbala.

Fra KabTV’s “Nyheter med Michael Laitman” 12/10/15

Den fysiske og spirituelle verden

thumbs_Laitman_712_03Spørsmål: Hvordan påvirker den fysiske verden den spirituelle verden?

Svar: Det gjør den ikke. Alt stammer fra topp til bunn: den øvre verden påvirker den lavere. Kun under visse vilkår kan vi påvirke den øvre verden, og gjennom det påvirker vi den materielle verden.

Etterhvert som vi korrigerer våre egoistiske ønsker, påvirker vi de egenskapene vi mestrer, giveregenskapen og kjærlighet. Ved å matche disse egenskapene med de altruistiske egenskaper til en felles sjel, vil vi gjennom dette påvirke effekten det har på vår verden.

Spørsmål: Er det fare for at Kabbalister kan misbruke sin kunnskap, ved å bringe seg nærmere Skaperen og mestre det styrende systemet?

Svar: Det er umulig, for når du faller fra giveregenskapen og kjærlighet, mister du umiddelbart forbindelsen med den øvre verden og derfor dens innvirkning på vår verden.

Fra den daglige Kabbalah Leksjon 10/11/15

Å bli integrert i skapelsens program

thumbs_Laitman_712_03Spørsmål: Eksisterer begreper som “høyere intelligens” og  “skaperen”?

Svar: Absolutt. Selv hvis du snakker med astronomer og fysikere vil de bekrefte at en høyere intelligens, et høyere program, eksisterer.

Astronomer sier at universet er en tanke, vi kan ikke oppfatte og forstå dette, men det manifesterer seg. Alt som eksisterer rundt oss er realiseringen av tanken til skapelsen. Gud, skaperen. Dette er naturen.

Spørsmål: Mange har sett filmen Matrix, hvor det også finnes et program, og alt er bygd inni det programmet.

Svar: Dette er delvis sannhet. Hypotesen av menneskeheten er riktige, men kabbala snakker om hvordan man kan realisere alt dette.

Vår rolle er å gå inn i dette programmet, oppfatte vår plass og styre vår skjebne. Dette fordi det finnes en plass der for alle, som spesielt er utviklet for ham.

Gjennom min skjebne vil jeg styre verden og forbedre det spesielt ved å tre inn i naturens program, jeg kan ikke ødelegge denne verden, fordi gjennom min integrering i det høyere system, kan jeg kun forbedre det til det bedre.

Spørsmål: Forventer du ikke at det vil være farlig hvis skadelige mennesker kobler sammen å styrer verden?

Svar: Det er det som er idéen. De vil ikke være i stand til å koble til! Generelle regler, klare og presise grenser eksisterer. Når du kobler for tilgang til systemet for styring, blir du en integrert del ev systemet, som betyr at personen slutter å være en skurk! Det finnes ingen mulighet til å skade noe her. Alle bør bli med!

Fra den Daily Kabbalah Lesson 9/20/15

Hvorfor trenger vi en ekstra sans?

thumbs_laitman_624_04_0Spørsmål: Hvordan utvikler vi en ekstra sans? Kan vi bruke ordinær vitenskap til å oppfinne instrumenter som gjør folk i stand til å se hva kabbalister ser?

Svar: Det er umulig å finne opp et slikt instrument, men enhver kan utvikle sin sans og tilegne seg attributter av kjærlighet og giverglede, for å kunne overskride denne verdens grenser, for å føle den øvre verden, forutsatt at han bruker lyset som korrigere riktig.

Hvis vi kommer nærmere hverandre og etablerer gode relasjoner mellom oss og utvikler sansen for gjensidig giverglede, vil vi tiltrekke oss påvirkningen av det øvre lys, som gir oss nye sanser. Dermed vil vi se den øvre virkelighet, den øvre makt som vi vil være i stand til å bruke, for å ha full kontroll på våre liv til minste detalj. Vi trenger denne ekstra sansen for å kunne styre og forbedre våre liv.

Alt ligger i våre hender: det er nasjonen Israel som får muligheten til å gjøre våre liv lykkelige, og å vise et eksempel for hele verden.
Fra Israeli Radio Program 103FM, 8/16/15

Et objektivt syn på verden

thumbs_laitman_763_3Det er visse handlinger en person må utføre for å endre hans eller hennes egoistiske natur. Når alt kommer til alt, tvinger naturkreftene oss til å elske bare oss selv, å tjene på bekosting av våre naboer, uavhengig av hvilken lidelser det skaper for de andre, og til og med glede seg over det.

På samme måte, tar vi ikke hensyn til skaperen. Hvis det ikke var for frykten for den øvre kraften, ville vi ikke tenke på det i det hele tatt. Derimot, er det en tildekking, av den grunn vet jeg ikke hva som vil skje med mitt liv, mine barn, de som er nær meg, eller meg selv. Vil jeg fortsatt være i live i det neste øyeblikket? Hva skjer neste dag? Derfor utfører jeg en vurdering og bestemmer meg for å være god.

Vi tror at skaperen har forpliktelser med hensyn til en person, hvis denne personen utfører sine plikter med tanke på skaperen. Med andre ord, hvis en person oppfører seg på rett måte, vil skaperen behandle ham bra.

Fortsatt er det et annet forhold som pålegger oss å ikke bare forholde oss godt til Skaperen, men også til hele verden og nivående av mineral-, plante- og dyreriket, og menneskeheten. Jeg må behandle verden som omgir meg, slik jeg behandler med selv. Derfor står det skrevet “Elsk din nabo som deg selv”. Min nabo er alt som befinner seg i mitt miljø.

Tenk deg at jeg behandler alt på utsiden av meg med den samme grad av følsomhet, omsorg og kjærlighet, som jeg behandler meg selv! Da slutter jeg å føle forskjellen mellom meg, og hva som er på utsiden av meg. Hele mineralriket, planter, dyr og mennesker, blir lik meg.

Jeg føler at jeg, hele verden, og hele universet er som en pai, hvor jeg eksisterer. Det er ingen forskjell på hva jeg har på innsiden og hva som er på utsiden. Hvis vi oppnår denne tilstanden, vil vi derfor slette alle grenser og erverve en ny sans, som lar oss føle hva som er på utsiden av oss. Jeg har alltid følt verden på utsiden gjennom å dømme hvor fordelaktig noe er for meg. Og nå sletter jeg min egoisme, min forutinntatte oppfattelse, og jeg føler bare den utvendige verden.

Plutselig oppdager jeg at den utvendige verden og jeg smelter til en, som blir kalt den øvre verden, eller Edens hage. Verden er full av lys, energi, liv og glede. Det er bare det Øvre Lyset, som eksisterer i absolutt hvile og stillhet. Det er ingen adskillelse, begrensninger eller tid.

Jeg går ut over grensene av denne egoistiske verden og vår egoistiske oppfattelse og jeg avslører en ny sann virkelighet, og er ikke bundet opp av grensene av min egen egoisme.

Hvis jeg kommer fram til en slik oppfattelse, når jeg føler hele verden som en helhet, hvor den øvre og nedre verden forenes, kan jeg føle hele Lyset som fyller den, den eneste skaperkraften, da avdekker jeg sannheten,  der jeg eksisterer i denne verden.

Den sjette sans

thumbs_laitman_276_01Spørsmål: Finnes det noen sammenheng mellom kabbala og religion? Er kabbala en religion?

Svar: Kabbala er ikke en religion, men en vitenskap. Kabbala omhandler den delen av virkeligheten som er skjult fra oss, men som vi har en mulighet til å jobbe med, som i vitenskapen. Derfor kaller vi kabbala en vitenskap.

Gjennom spesielle handlinger som vi utfører på oss selv, kan vi avsløre vår sans for å oppfatte et høyere nivå. Vi har fem kroppslige sanser; syn, hørsel, smak, lukt og berøring som vi oppfatter denne verden med, men i en svært begrenset form. Men likevel oppfatter vi den til en viss grad, og lever deretter.

Vi kan ikke engang forestille oss at i verden rundt oss finnes det så mange andre fenomener da sansene våre ikke avslører dem på tilsvarende måte. På samme måte som vi ikke kan se hva som skjer langt unna uten en kikkert, eller at uten en radar kan vi heller ikke se hva som befinner seg i luften, bortsett fra lydbølgene som er i våre stemmenøkkel..

Vi har skapt mange instrumenter for å utvide utvalget av våre sanser. Men de kan kun utvide dem, mens kabbala skaper en ekstra følelse, “den sjette sans,” vi kan avsløre resten av virkeligheten som er skjult for oss med den. Da vet vi hva vi lever for og hvordan vi skal leve riktig. Det er nettopp dette en person trenger å oppnå.

Spørsmål: Hva slags ekstra sans er dette?

Svar: Denne sansen fungerer som våre kroppslige sanser, bare at våre fem sanser opptrer i form av mottak, forbruker, og den tiltrekker seg all data som befinner seg på utsiden. Denne ekstra sansen vi utvikler gjennom kabbala, operer i henhold til ønsket om å gi, giverønsket og kjærlighet.

Vi kommer på utsiden av oss selv og dermed hever vi oss over oss selv, og er ikke lenger begrenset av våre kropper med våre fem sanser. Vår åndelige forstand eksisterer utenfor vår legemlige kropp. Det er som om vi distribuerer dette til alle følelser av virkelighet. Først da kan vi oppfatte alt. Faktisk så er denne følelsen sjelen.
[165790]
Fra Israeli Radio Program 103FM, 8/9/15

Låst inn i universet

thumbs_laitman_739En kabbalist er en vitenskapsmann som undersøker våre liv, denne verden og den virkeligheten vi befinner oss i. Han undersøker med ett spesialverktøy, en ny sans som utvikles i han. I mellomtiden har vi ikke en slik sans som gjør det mulig å oppdage den øvre verden, som nå er skjult for oss.

Den sjette sans er følelsen av den høyere makt, kjærlighet og giverhandlingen som vi ikke besitter nå. Vi føler vår verden gjennom egoet vårt, med våre fem kroppslige sanser.

Våre egoistiske ønsker, vil vite å forstå og føle denne virkeligheten vi befinner oss i. En slik tilnærming låser oss inn i en slags lukket sfære, dette universet.

Universet virker gigantisk for oss, men er faktisk ingenting i forhold til den verden som befinner seg utenfor dens grenser. Vi må bryte ut av fra denne sfæren og føle virkeligheten som er på utsiden av oss, for å gjøre dette, krever vi en ekstra følelse basert på giverhandling.

I dag har vi kun sanser for mottak, så vi trekker alt til oss, og begrenses av denne fysiske verden. Vi kaller alt som oppdages gjennom de fem kroppslige sanser, vår verden som vi befinner oss i. Men den ble gitt til oss slik at vi kan, gjennom dette livet, bryte ut, utover dens grenser til en høyere og mr eksternt omfattende verden. Hvordan kan vi bryte ut, hvis vi tiltrekker oss alt internt? Da må vi å utvikle en følelse av giverhandlingen, i stedet for følelsen av mottak. Denne nye følelsen av giverhandlingen, vil ta oss ut av vår fysiske sfære.

Kabbala er utformet til å utvikle i en person et ønske om giverhandlingen, å elske og å gi ham en følelse av omverdenen. Det er slik han oppdager at en annen virkelighet eksisterer, som befinner seg rett ved siden av oss, og som avdekkes gjennom en ny tilnærming: fra deg selv utover.

Derfor står det skrevet: “Du skal elske din neste som deg selv” som er den store hovedregelen i Toraen da den indikerer hvilken karakteristikk vi må utvikle i oss, for å føle den øvre verden, den høyere makt.

Fortsettelse følger…
[165428]
Fra: Israeli Radio Program 103FM, 8/16/15

Denne imaginære verden

laitman_433_02Spørsmål: Jeg hører du snakker om en imaginær virkelighet som vi eksisterer i. Men jeg hører deg: du snakker til meg. Jeg prøver å forstå, hva er imaginært her? Hvis dette er imaginært, hva er det da som virkelig eksisterer?

Svar: Det er korrekt. Det som ser ut for oss som virkelighet og som vi oppfatter nå kalles en imaginær virkelighet fordi den eksisterer kun i fantasien vår.

Det virker for oss at vi eksisterer i en realitet, mens fakta er at den realiteten eksisterer i oss. Alt er omvendt! Dette er åpenbart for kabbalister i det øyeblikket de begynner å tre inn i oppfattingen av den spirituelle verden. Nå har vi vanskelig for å godta dette. Men dette er hva kabbalister forteller oss.

En som begynner å føle den øvre verden forstår at den virkeligheten vi oppfatter nå er imaginær. Den eksistere i våre fem sanser som skildrer et imaginært bilde til oss der vi befinner oss i en stor verden og alt omringer oss. I hovedsak befinner alt seg i oss.

Moderne fysikere oppdaget nylig at vi befinner oss i en oppdiktet virkelighet, i et dataprogram, og vi kan ikke si at den verden vi føler eksistere objektivt. Den eksistere i vår persepsjon, våre sanser.

Let etter den rette dialogen med skaperen

rettformSpørsmål: Vi har studert kabbala i årevis; vi forstår hvilken vei vi må gå, prøver å oppnå giveregenskapen. Men i siste øyeblikk oppstår frykt for hvordan vi kan kombinere det å gi og ta imot, frykt for giveregenskap. Jeg innser at det ikke skal være for meg selv, men kun for skaperens skyld. Hvordan kan vi unngå å frykte dette?

Svar: Hvem er det som gir deg disse følelsene? Hvem er det som kontrollerer følelsene og sinnet ditt? Hvem er det som er inni deg og forårsaker disse følelsene? Så prat med ham, når han forsterker kontrollen hos deg og øker apparatet av følelser og tanker i deg for bestemte spenninger.

Hvorfor gjør han dette? Hvis du begynner å tilkoble deg arbeidet hans og begynner å undersøke hva han forårsaker hos deg og for hvilke årsaker, vil du begynne å føle at du og skaperen er partnere.

Tross alt er det han som frembringer alt, ikke i deg, men i det såkalte ønsket ditt, som han også har skapt og som han nå bearbeider, og forårsaker bestemte forstyrrelser i. I forhold til disse forstyrrelsene må du finne rett svar for hva du ønsker at han skal gjøre. Eller, du sier deg enig i at han gjør hva han vil, men lærer deg hvordan du skal forholde deg rett til ham. Begynn å let etter den rette samtalen med skaperen.

Men hvis du begynner å gjøre dette, uten å la det gå gjennom gruppen, vil det ikke være skaperen – men simpelthen dine egne psykologiske, følelsesmessige og mentale konklusjoner. Skaperen er innenfor gruppen på ti. Dette er problemet til alle psykologer og forskere som ikke skjønner hvor han skjuler seg.

Spørsmål: Du har sagt at giveregenskapen manifesterer seg for et øyeblikk, deretter mister vi den, så føler vi den igjen et lite øyeblikk – og mister den på nytt. For å være i stand til å føle enheten vår, burde vi alle sammen ønske dette i ett sekund?

Svar: Et kortvarig felles ønske vil ikke være til hjelp for oss. Vi er nødt til å samle et visst potensiale i løpet av en viss periode, slik at vi oppnår rett spenning. Dette kalles «verden, år, sjel» (Olam, Shana, Nefesh). Det vil si at på tross av alle forvandlingene vi gjennomgår, hvis vi peiler oss riktig inn mot målet, forener oss, finner det øvre punktet mellom oss, og holder fast ved det, da samler vi gradvis den spenningen vi må ha for å avdekke skaperen.

(144609)

Fra kongressen i St. Petersburg, 18/9/14, Forberedelsen til leksjon #2

Forutse det skapte vesenet

thumbs_Laitman_712_02Læren om kabbala sier at skaperen er god og velgjørende. For å realisere seg selv, skapte han et ønske om å motta, som kalles «skapningen.» Dette ønsket bør utvikles i henhold til skaperens plan, ifølge hans program, inntil skapningen forstår og føler ham som god og velgjørende, som noe stort.

Dette er skaperens ønske. Kabbalistene forteller oss at det ikke er fordi han ønsker at vi skal vedkjenne oss hans storhet, hans allmakt og vår avhengighet av ham. Vi snakker om den øverste, derfor er det klart at det ikke er slik. Nei, skaperen ønsker å heve oss til sitt eget nivå.

Så vi må trenge gjennom til en viss bevissthet om den øvre kraften i vår natur og avdekke hvordan vi kan stige til samme høyde. Skaperen gleder seg over at vi opplever ham, som vil si at vi hever oss til hans nivå. I henhold til loven om likhet i form, å oppnå å stå fast sammen med ham betyr å tilegne seg de samme egenskapene som han har.

Perioden med selvkorrigering er banen, stigen som tar oss med oppover gjennom de fem verdenene.  Skapningen kan bare realisere denne oppstigningen når den er overbevist og vet med sikkerhet at det er dette den må gjøre. Da har den krefter til å realisere det.

Hvorfra får skapningen krefter til å iverksette de tiltakene som fører oppover fra å være den som tar imot til å være den som gir, som er helt motsatt av dens nåværende natur?

Vi blir fortalt at vi kan gjøre dette med hjelp fra skaperen. Det øvre lyset belyser oss, og da begynner vi å snakke på en annen måte og innse at å få er ille for oss, og at å gi er godt.

Javel, så bare la skaperen gjøre dette! Han skapte ønske om å få i oss, så nå kan han «skinne» på oss og forvandle dette til å bli et ønske om å gi. Men nei, slik er det ikke, for da ville vi miste vår uavhengighet og bli som «engler», dvs krefter som kun kan utføre bestemte handlinger. Vi må i stedet innrømme og akseptere for oss selv at å få er ille og å gi er godt.

Dette interne oppgjøret kalles «anerkjennelse av ondskap», og ingenting mer enn det er nødvendig. Vi må bare anerkjenne ondskapen i ønsket om å få og det gode som ligger i ønsket om å gi. Når dette skjer med oss, vil vi definitivt slutte å bruke det onde i det egoistiske ønsket som nå manifesterer seg, og begynne å bruke ønsket om å gi, som anerkjennes som godt.

Det viser seg at dette ikke er barnelek: hvis en lege forklarer hva som er bra og hva som er dårlig for meg, hva som er skadelig og hva som er sunnt, setter jeg pris på det og følger rådene han gir meg. Men jeg må selv gjenkjenne ondskapen. Rådgivere som forteller meg hva som er bra og hva som er dårlig kan ikke hjelpe meg. Jeg må selv, med nøyaktighet, finne ut at ønsket om å få er ille og ønsket om å gi er godt.

Her strekkes det ut en så tynn «tråd» at det ikke kan uttrykkes med ord. Jeg er nødt til å forholde meg nøytral internt, stige over det skapte vesenet, siden ønsket om å få defineres som ondt og ønsket om å gi er godt, der den første egenskapen tilhører skapningen, og den andre tilhører skaperen. Men jeg er nødt til å forutse det som er før skapningen, å stå foran den, og iaktta disse to ønskene. Da, basert på dette helt uavhengige punktet, må jeg definere ønsket om å få som ondt.

Dette blir den virkelige realiseringen av ondskap. Den blir ikke gjort «på bestilling» for meg, ikke på grunnlag av nytelse og lidelse som fører til at jeg tar en beslutning fordi jeg gang på gang spiller et «forhandlingspill», og velger etter kriteriene i min egen egoisme. Nei, «eksperten», «dommeren», og «testeren» i meg er nødt til å stå uavhengig, verken på skaperens eller skapningens side, men tilsynelatende et skritt foran dem.

Dette er forutsetningen. Det er ikke mulig at skaperen er god i mine øyne. Hvorfor er han god? Er det fordi han skapte ønsket mitt og nå gleder seg over sine gaver? Nei, det er bare en selvfølge, skaperverket vi befinner oss i. Skaperen vil at vi skal «forutse» det skapte vesenet, så vi kan si oss enige med ham, at han gjorde det på denne måten.

Fordelen med dette er fantastisk: Vi er ikke lenger avhengige av hva og hvordan han skapte oss. Vi må heve oss over godt og ondt, uansett hvilke intensjoner som knyttes til dem. Vi må nå en annen grad, stige over dem til begynnelsen av skapelsesplanen som eksisterte allerede før han skapte oss, før han bestemte seg for å bli avdekket for skapningen som giver og gjorde det skapte vesenet til mottaker. Det synes som vi finner oss selv før det øyeblikket og til og med før vår årsak. Og det er faktisk her vi befinner oss.

Derfor må realiseringen av ondskapen gå dypere, på innsiden av den kvalitative dybden. Det dreier seg ikke om hvor forferdelig min bunnløse egoisme er og hvor nydelig det er å gi. Det handler om kvaliteten og essensen: Hvorfor må jeg definere den ene som ond og den andre som god? Dette valget må jeg ta utfra mine egne følelser. Det måler bare detaljene av oppfattelsen for meg, «statistisk», og over det avdekker jeg et høyere prinsipp, som er over det skapte vesenet og før det. Dermed omfatter anerkjennelse av det onde hele virkeligheten og hever oss over den.

(142785)

Fra femte delen av morgenleksjonen, 3/9/14, Writings of Baal HaSulam