Disseminasjon er som å føde i den spirituelle virkeligheten

Spørsmål: Mitt spørsmål gjelder arbeidet med å spre læren om kabbala (disseminasjon). På skolen snakker jeg om kabbala med mine klassekamerater. Jeg får inntrykk av at de er interesserte i det, noe som skaper en viss grad av samhold mellom oss, men så snart de går hjem ødelegger den hånlige holdningen til deres familier og deres omgivelser mot kabbala alt. Hvordan kan vi få disse familiene til å se viktigheten av målet?

Svar: Jeg er ikke sikker på dette siden jeg ikke har noen erfaring med det. Vi snakker om kjærlighet mellom venner og kjærlighet til andre, ikke med de utenfor oss, men med de som allerede er her sammen med oss.

Læren om kabbala lærer oss at vi må spre den på en passiv måte, at vi ikke må presse noen til det. Jeg må gi mennesket en viss grad av informasjon: Hvorfor lider verden, hva er årsaken til dette, hvilken vei utvikler vi oss og hvorfor oppstår kriser.

Vi prøver også å forklare han at alt dette skjer på grunn av naturens program, for å demonstrere for oss at egoistisk utvikling på den stigende framgangskurven har nådd sitt høyeste punkt og at vi nå har fallet i vente. Det betyr at vi vil føle smerte og problemer (sannsynligvis av svært alvorlig art) siden vår egoistiske utvikling har tatt slutt og vi må løfte oss over egoet.

Det er denne type informasjon vi må spre til verden. Om jeg begynner å snakke med mennesker om dette, vil det ta mange timer å forklare disse tilstandene for dem slik at de forstår det. Det er derfor vi sprer læren om kabbala på en passiv måte, via bøker eller internett, og de som blir interesserte i det og som føler at dette fyller et visst behov hos dem, vil finne oss.

Vi er i området til den øvre kraften, i lysets område. Om mennesket har tilbøyelighet for personlig korreksjon og på en måte blir tiltrukket av samhold, av spiritualitet, noe som tilsvarer kjærlighet til andre, det å gi til skaperen, vil han eller hun finne våre kilder. Det er ikke behov for å oppsøke dem, presse dem og begynne en stor propagandaprosess.

Du kan snakke med vennene dine om kabbala, og dette er ikke ulovlig i det hele tatt. Om du ser at de etterpå glemmer alt med det samme eller mister interessen for det, eller om de raskt endrer mening selv om de i utgangspunktet var enig i noe, da er alt dette tegn på at denne læren sannsynligvis ikke er for dem.

Om jeg befant meg i dine sko, ville jeg gitt dem en bok som de kan lese som etter din mening vil passe best for dem. Lag deg ditt eget lille bibliotek hjemme. Jeg anbefaler alle å gjøre dette.

Alle som studerer kabbala må ha en komplett samling av våre bøker. I tillegg bør man beholde tre eller fem bøker som passer for nybegynnere, og låne dem til andre slik at de kan lese dem én etter én. Når de har gjort dette bør de levere dem tilbake. Da vil du se om de viser interesse for dette eller ikke.

En bok har en unik kraft. Selv om jeg vanligvis leser og jobber med en tekst på PC-skjermen, har jeg alltid boken foran meg samtidig. Den har en spirituell rot, noe PC-en ikke har.

Det jeg virkelig setter pris på i denne unge mannen og lovpriser han for, er hans ønske om å spre læren om kabbala. Han er fantastisk! Vi bør alle derfor følge hans eksempel.

Hver og en av dere bør undersøke hva dere kan gjøre innen disseminasjonsarbeidet, siden jo mer du sprer læren om kabbala, jo mer oppfylt vil du bli internt. I samsvar med hvor mange mennesker som får vite om læren om den spirituelle virkeligheten eller spirituell oppfyllelse via deg, vil spirituell tilfredsstillelse i samme grad gå gjennom deg. Det er som om du føder dem, og de blir dine barn etterpå, noe som stimulerer din vekst.

Et menneske som ikke leder noen nærmere læren om kabbala eller som ikke påvirker noen spirituelt i denne verden, er som en som aldri ga liv til noen og som ikke har noen videreføring. Hver og en av oss må bli en disseminator.

Fra leksjon 5, WE-kongressen 2/4/2011

Kommentarer / Spørsmål