Baal HaSulam «One Commandment» (Ett bud): Det er ikke mulig å tjene skaperen og å overholde Mitzvot (budene), bortsett fra i Lishma (for hennes navn) – for å glede sin skaper.

«Å tjene skaperen» er ren giverglede og «å overholde Mitzvot (budene)» er selvkorrigering mot giverglede av lyset som endrer eller «Torah».

Jeg skal bare handle for å gi, uten å gagne meg selv. Derfor trenger jeg det øvre lyset; takket være det er jeg istand til å utføre handlinger som ikke er basert på det egoistiske «drivstoffet» mitt, som ikke er basert på personlig interesse. Jeg trenger den øvre kraften som vil gi meg mulighet til å gi uten å ha noen grunn for det, uten å behøve å rettferdiggjøre det ifølge mitt eget vesen og egen logikk. Og da kan jeg gi «for å glede skaperen.»

«Skaperen» er noe utenfor meg, enten det er et menneske, hele menneskeheten eller skaperen. Jeg bryr meg ikke særlig om hvem det er: alt som går ut fra mitt «legeme» forsvinner tilsynelatende og har ikke lenger noen eksistens i mine øyne. Det er slik det føles for meg. Det viser seg at «å glede skaperen» er som å kaste noe og miste det for alltid.

Dog, våre vise menn har allerede innført praksisen med å engasjere seg i Torah og Mitzvot, selv i Lo Lishma (ikke for hennes navn), siden «man fra Lo Lishma vil komme til Lishma«…

Så selv om jeg ikke er istand til å gi nå, er jeg nødt til å gjøre så godt jeg kan og gjøre hva jeg kan i gruppen, i klasserommet osv. Og da, etter å ha gjennomgått en rekke stadier, vil jeg oppnå giverglede. Hvorfor? Fordi handlingene de vise anbefaler for meg, selv uten rett intensjon, tiltrekker seg lyset som endrer.

Man kan lure på hvordan dette har seg? Hvordan kan jeg tiltrekke meg lyset bare ved å utføre de vises anbefalinger? Faktisk leste jeg det bare i en bok og hørte av læreren at jeg må gjøre det og det. Hvordan får jeg fra dette den spirituelle kraften som endrer meg. Nøyaktig hvordan er det denne mekanikken fungerer?

Sannheten er at jeg ved å følge instruksjonene til de store kabbalistene oppretter kontakt med dem og så blir oppfyllt spirituelt av dem. Jeg føler det bare som det omsluttende lyset, siden jeg ennå ikke kan tolerere det i ønskene mine.  Det fyller meg faktisk, det er med meg, men jeg er ennå ikke istand til å «foredle» det i tydelige beholdere og virkelig å arbeide med det. Uansett så korrigerer det meg allerede og «formatterer» meg.

Derfor, ved å følge lærernes anbefaling, forbinder jeg meg gjennom dem med Malchut i uendelighetens virkelighet.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 22/9/13, Writings of Baal HaSulam

 

 

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar |