Spørsmål: I artikkelen «The Most Important Thing is to Want Only to Bestow» (Det aller viktigste er å bare ønske å gi) i boken Shamati, står det: «Troens kraft er tilstrekkelig for at en skal kunne arbeide i giverglede.» Hva er tro?

Svar: Vi vet ikke hva tro er. Det er en energi som ikke eksisterer i vår virkelighet. Her, i alle naturvitenskapene, i fysikk, kjemi, biologi og andre vitenskaper, oppdager vi kreftene til den uorganiske, organiske og levende naturen som fungerer som tiltreknings- og avvisningskrefter.

I den spirituelle virkeligheten oppdager vi plutselig krefter som fungerer motsatt disse kreftene. La oss si at det finnes en naturlig avvisningskraft som vi ser i denne virkeligheten. Men i den spirituelle virkeligheten er det motsatt, kraften av gjensidig tiltrekning formes mellom disse to objektene; «Kjærlighet skal dekke over alle overtredelser», som man sier.

Vi begynner, til en viss grad, å se dette i kvantumfysikken: Plasserer vi elementære partikler med lik ladning (for eksempel elektroner) på samme sted, vil de begynne å avvise hverandre, ikke bare fordi de har samme ladning, men også på grunn av kvantum (den anti-symmetriske kraften); ingen av dem vil være der de andre er.

Så hva er giverglede? Det er en energi som realiseres over vår natur, i motsatt form; «Jeg har sett den motsatte virkeligheten», som det sies. Vi kan bare si at den spirituelle virkeligheten fungerer i overensstemmelse med intensjoner og ikke handlinger. Det finnes ikke handlinger der; kun det som foregår innenfor intensjonene blir tatt hensyn til, siden kroppene våre ikke eksisterer i den spirituelle virkeligheten, bare ønskene og intensjonene.

Forestill deg at ønskene dine blir virkeliggjort. Forferdelige ting ville skje i verden! Verdens eksistens ville oppheves i et brøkdel av et sekund. Folk ville brent hverandre opp.

Så for ikke å finne oss selv i en slik verden, lever vi alle i en innbillt verden der vi kan utføre fysiske handlinger så mye vi vil. I den grad man kan bruke sine ønsker til andres beste, hever man seg over kroppen sin og inn i det spirituelle herredømmet der man handler ifølge sine ønsker og intensjoner.

Hvordan ville det ellers være mulig å føre noen inn i en realitet som er totalt dominert av ens ønske?! En har jo ingen kontroll over sine egne ønsker og intensjoner.

Så bare i den grad man styrer ønskene og er istand til å arbeide riktig med ens ønsker og intensjoner, får man adgang til den spirituelle virkeligheten og går inn i den. Det kalles «å gå inn i kongens slott, etter å ha klatret opp fjellet». Og der begynner man å korrigere virkeligheten, i den grad man kan kontrollere seg selv.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 4/11/12, Shamati #30

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Intensjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar |