En bønn krever konstant intensjon

enhetÅ løfte frem en bønn til skaperen vil si å løfte våre beste, mest intense og levende ønsker og ambisjoner – og rette dem oppover, som vi løfter hendene oppover.

I dette tilfellet, knytter vi dem sammen slik at alle føler seg innlemmet i hverandre, kun føler sitt seg i de andre, og i denne tilstanden velger det som er aller dypest og mest viktig.

En «bønn» er det eneste ønske vi har for å avdekke andres ønsker. Vi anstrenger oss for å forene ønsket så vi kan avdekke den enhetlige kraften som styrer hele universet, i hele naturen: kraften av harmoni, balanse og gjensidig samhørighet.

Vi ønsker det samme for oss selv, for gruppen, for landet, for verden og for hele menneskeheten. Dette er vår intensjon og vårt arbeid. Konstant intensjon er bønnen vi ønsker at alle skal ha.

I fremtiden vil vi forvandle dette i de følgende etapper. Vi vil se hvordan ønskene våre for samhørighet blir realisert innenfor selve ønsket. Vanligvis, når noen streber for å oppnå et mål, så tror de at de vil oppnå det, men i vårt tilfelle viser det seg at ved å holde på intensjonen, så innser vi plutselig at det er dette som er målet og at vi ikke trenger noe mer. Ambisjonen skaper betingelsen der den øvre oppfylles. Det er dette som skjer med oss og i oss.

For å konsetrere oss mer med hverandre, må vi tilbake til denne etterspørselen og ha et sterkt ønske om å formulere alt mye dypere og kraftigere. Slik former det seg i oss.

Denne konstante ambisjonen er selve målet. I begynnelsen tror vi det bare er en betingelse for å oppnå noe, men deretter vil vi se at det er dette som er målet.

(144082)

Fra forberedelsen til leksjon #1 på kongressen i St. Petersburg, 18/9/14

Kommentarer / Spørsmål