En dobbel virkelighet

Spørsmål: Vi blir fortalt at vi kun skal se på gruppen ut i fra dens indre, korrigerte tilstand. Hvordan skiller dette seg fra resten av verden, som vi også oppfatter som ukorrigert?

Svar: Det er ingen forskjell i den indre betydningen. Det er likevel slik at når du ser på gruppen, klarer du ikke å unngå å legge merke til at deres streben etter spiritualitet også vises eksternt, at de kommer til leksjonen hver dag. Dette betyr at de streber mot å oppnå spiritualitet, men at de ikke har lykkes ennå.

Du har en ekstern skjerm der du ser hvordan de lenger etter å kunne gi, mens de fremdeles befinner seg i det egoistiske systemet som kun har til hensikt å forbruke alt og alle for å tilfredsstille seg selv. De vet likevel allerede, forstår på en eller annen måte og føler at det er en mulighet for å oppnå en annen holdning til verden: å erstatte forbruk med den givende kraften.

De vet at det finnes to måter å erfare livet i universet på:

  1. Et liv der jeg instinktivt prøver å fråtse i alt fordi jeg ble født slik, og dette blir kalt ”den onde tilbøyeligheten” som vi alle blir født med.
  2. Det er også en annen holdning til livet: det å gi, tre ut av seg selv, når mitt ”jeg” ikke eksisterer i seg selv uten at det er knyttet til alle andre. Denne tilnærmingsmåten er den vi ønsker å oppnå.

Det ser derfor ut som om vi har to tilnærmingsmåter. Alle lever enn så lenge i henhold til det første prinsippet ved å forbruke alt for seg selv. Det er det vi nå ser, ”denne verden”. Vi drømmer om å oppnå et annet syn på livet, og se den spirituelle virkeligheten som eksisterer gjennom å gi.

Hva vil skje med den fysiske virkeligheten da? Vil den forsvinne? Nei, det vil den ikke. Den vil eksistere så lenge du trenger den, i den grad det er behov for å bevare den som en nødvendig komponent.

Nå må du være i stand til å forstå hva din fysiske kropp er: Den er en nødvendig måleindikator som du må ivareta for å kunne fortsette å forbruke for din egen del, og ikke for å gi. I virkeligheten finnes det ingen kropp. I den grad du har behov for å være til stede i det egoistiske forbruket, vil du fortsatt eksistere i denne fysiske virkeligheten. I den grad du trer ut av deg selv, går du inn i den spirituelle virkeligheten.

Fra del to av Morgenleksjonen 28/12/10, ”Introduction to The Book of Zohar”, artikkel ”You Are Partners with Me”

Kommentarer / Spørsmål