En flis i fingeren eller hvordan å lese boken Zohar

Å lese i boken Zohar er en meget spesiell type lesing. Vi er ønsket om å ta imot nytelse. Skaperen dyrker dette ønsket i oss, og leder oss til gruppen. Vi snakker her om mennesker som i henhold til sin egen, indre utvikling nå forventes å begynne å avdekke spiritualitet.

Fra gruppen får jeg et tilleggsønske som heter ”å strebe”, og dette ønsket oppnår jeg takket være mitt arbeid i gruppen og fordi jeg gjør en innsats for å oppnå samhørighet til vennene. På tross av min uvillighet til å forenes med dem, jobber jeg for det ved å ta i bruk alle tilgjengelige virkemidler for å oppnå en vekkelse fra dem.

Derfor tar jeg imot følgende fra gruppen: 1) tilleggsvekkelse eller lengselen etter spiritualitet, 2) bevissthet om det onde, min egoistiske natur og uvillighet til å jobbe mot samhørighet med andre og 3) verdien av målet om å bli lik skaperen, å oppnå den givende egenskapen.

Når jeg kjenner til alle disse forholdene, begynner jeg å lese i boken Zohar. Mens jeg leser Zohar med ønsket om å oppnå den givende kraften, med bevisstheten min om å ta imot nytelse og ved å bruke tilleggsønsket som jeg oppnådde gjennom gruppen, ber jeg om endring.

Hva betyr det å ”be om endring”? Om jeg allerede opererer innenfor disse ønskene og kreftene allerede påvirker meg, vil jeg garantert bli forandret siden Zohar i seg selv er lyset.

Hva betyr det at ”Jeg drar lyset til meg, tiltrekker meg det”? Min holdning til studiene må være på et slikt nivå at jeg nå, mens jeg leser Zohar, trer inn i lysets kraft slik at det kan påvirke, endre og korrigere meg.

I seg selv gjør ikke lyset noe som helst. Ønsket vokser og forandrer seg i henhold til det konstante lyset som forblir hvilende. Når jeg derfor ber om at lyset endrer meg, spør jeg egentlig ikke lyset om dette. Jeg spør etter mitt ønske om forandring, og blir sterkere ved å be om lyset.

Når vi leser Zohar, må vi tenkte på den øvre materien. Som et resultat av dette, vil vi forstå at alt er opp til oss selv og at vi står foran den uforanderlige kraften som ønsker å hjelpe og endre oss til det bedre.

Derfor begynner jeg å lese Zohar med alle mine bønner om korreksjon, et større egoistisk ønske som er motsatt av lyset, ønsket om å bli endret og bli lik lyset, i alle fall tilnærmet lik. Jeg må føle denne essensielle bønnen om endring i mitt ønske om å få på samme måte som en torn som stikker meg.

Det er slik min tilnærming til å lese Zohar må være. Jeg må føle denne ”tornen”. Om jeg hadde hatt en flis i fingeren min, så ville jeg nok ikke, uansett hvor hardt jeg enn prøvde, klare å fokusere på studiene, lesing og å høre etter siden en kraftig, stikkende smerte ville ha distrahert meg.

Vi må føle denne ”sterke smerten” inni oss mens vi leser Zohar slik at den ikke forsvinner. I det øyeblikket jeg ikke føler den lengre, studerer jeg ikke lenger Toraen, men en slags fantasivitenskap. Det står skrevet: ”Tro at alle nasjoner besitter visdom”.

”Nasjonene” er de som ikke ønsker endring. Om mennesket ønsker endring, betyr det at han ”studerer Toraen” siden den inneholder lyset som endrer og bringer oss tilbake til kilden, skaperen. Det er her forskjellen ligger.

Det samme mennesket kan være ”nasjonene” i det ene øyeblikket, og ”Israel” (strebe mot skaperen) i det neste. Så snart han ikke ønsker å endre seg, blir han sett på som ”nasjonene i verden”. Da studerer han en fantasivitenskap. I det øyeblikket han ønsker å endre seg og bli lik skaperen, ”studerer han Toraen”, det betyr at han ber om lyset som endrer.

Fra del to av Morgenleksjonen 17/12/10, The Zohar

Kommentarer / Spørsmål