En helhetlig virkelighets særegenhet

Spørsmål: Adferdspsykologi omtaler et såkallt «triangel av gjensidig forståelse». To av hjørnene representerer kommunikasjon og empati, mens det tredje er en felles realitet. I den helhetlige oppdragelsen er kommunikasjon plassert i en sirkel. I følge adferdspsykologien antas det at empatien vil vokse samtidig med utviklingen av den gjensidige forståelsen. Spørsmålet som oppstår er om en felles realitet egentlig er så helhetlig?

Svar: Vi må eksistere inni den. Ikke inni oss selv, men utenfor selvet, inni denne felles realiteten som vi skaper. Det er akkurat slik en upartisk realitet er. Alt som eksisterer inni meg er subjektivt, med andre ord; ren løgn. Jeg lyver til meg selv om å danne mitt eget jeg. Det er en fullstendig uvirkelig verden som jeg har oppfunnet.

Det hender jeg prater med noen og er overrasket over hvor ulikt vi oppfatter verden. Jeg prater om èn ting og han ser et ganske forskjellig bilde og prater om noe helt annet. Han er like oppriktig som meg, for vi kommer begge fra våre egne sanseopplevelser.

Derfor er det nødvendig at vi hever oss høyere, inn i det felles ønsket, det felles hjertet og hjernen og  observerer verden fra det forente bildet av mennesket som representerer summen av oss alle. Da vil vi oppfatte verden på en helt annen måte: ikke individualisert, ikke deformert av våre indre egenskaper.

Om mest mulig mennesker vil samles i det almenne systemet «mennesket» (det felles bildet på mennesket), vil vi helt naturlig se fullstendig annerledes på verden, universet og oss selv. Måten vi ser verden på er avhengig av vår subjektive oppfattelse av den, noe psykologer kjenner godt til.

Det eneste vi må vise er at når du tar dine indre ønsker og egenskaper og sammenligner dem med andres, det vil si, til det kommende felles bildet av mennesket som en helhet – da vil du innenfra det begynne å oppdage en helt forskjellig verden.

Du hever deg over deg selv og fjerner deg så mye fra kroppen din, fra de personlige egenskapene dine, i så stor grad at kroppen ikke lengre har noen betydning for deg. Erfaringsmessig vet vi at det er sannsynlig at den blir oppfattet som et fremmedlegeme, som et dyr som eksisterer i din nærhet. Når du trer inn i det felles bildet av mennesket, ser du at kroppen din eksisterer på et levende, animalt nivå. Og det generelle bildet på mennesket hører hjemme på det kommunikative, menneskelige nivået.

Fra en samtale om helhetlig undervisning, 12/12/11

Kommentarer / Spørsmål