En hjelpende hånd utstrakt fra mørket

Vi forstår ikke betydningen av å nyte giveregenskapen. Skapelsens mål er å glede skapningene. Og de vil glede seg: spørsmålet er bare hvordan?

Vi forstår ikke at det ønsket vi fornemmer i dag er fremmed og fjernt for oss. Å nyte giveregenskap vil ikke si at vi gleder oss over det den andre nyter. Det ville bare ha vært en gunstig ordning for oss begge.

Og om det gleder meg at han har det godt selv om jeg har det dårlig, men jeg overmanner meg selv – som når foreldre ofrer alt for sine barn – så er dette heller ikke å betrakte som giveregenskap. Vi kan knapt forestille oss ønskene som dukker opp i den spirituelle virkeligheten. Det er bare mulig å komme opp med noen tilnærmede eksempler, som fysiske grener i forhold til røttene.

Vi må derfor forsøke å forestille oss så godt vi kan hvor spesiell denne ideen er, helt adskilt fra det vi kjenner og med behov for en psykologisk omveltning. Hele virkeligheten speilvendes i vår bevissthet – og vi ser noe helt nytt.

En indre innsats kreves – og løsrivelse fra den gamle omgivelsen. Vi må ønske å unnslippe vår nåværende tilstand og stupe inn i Rødehavet (Yam Sof –Endens Hav), miste hodet, forlate alt vi har – og stå tilbake fullstendig naken og forsvarsløs – og godta alt, uansett hva det er, så lenge det kommer ovenfra.

Slik må vi forberede oss på kongressen i Arava. Dersom vi er i stand til å holde fast ved den tilstanden, vil vi lykkes i å oppnå et gjennombrudd – i dette mørket, til vannet i Rødehavet – og vi vil overvinne alt – uansett hva som avdekkes.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 16/1/12, Writings of Rabash

 

Kommentarer / Spørsmål