Dersom jeg følger nøyaktig signalene skaperen gir meg i livet, ser jeg at han leder meg til den gode skjebnen og sier: «Velg dette, sønn!» Det er mitt ansvar å ta fatt i anledningen og virkeliggjøre den.

Men hvordan ser jeg alt dette? Hvordan finner jeg skjebnen min og skaperen som rettleder meg? Hvordan innser jeg at det er nøyaktig hva jeg må utrette i livet mitt og at det faktisk er den tapte biten i det allmenne puslespillet? Hele bildet er allerede ferdig, bortsett fra denne ene biten. Så hvordan ser jeg den og hvor finner jeg den?

Det viser seg at jeg må lete etter stedet der jeg har fri vilje. Skaperen vil lede meg dit og vise meg nøyaktig stedet der jeg kan utføre handlingen. Skaperen leder oss gjennom en enkel og naturlig sti og lar oss føle en viss veiledning for at vi skal kunne få en følelse av velbehag i et liv fyllt av lidelse, problemer, motgang og uhell. Og siden vi er et enkelt ønske om å motta nytelse, løper vi instinktivt fra det onde og streber etter fred.

Skaperen viser oss retningen: fra det onde til det gode. Man må allikevel selv gjøre en innsats, siden framgang langs denne stien er mulig kun om man endrer motto, intensjonen som får en til gjøre noe. Enten vil jeg bare unnslippe det onde og oppnå godheten i henhold til mitt naturlige mottakerønske, eller jeg rykker framover – over ønsket (mangelen) min – på intensjonsnivå – og jeg gjør det for å glede skaperen.

Jeg må, med andre ord, skille meg fra mottakerønsket mitt (fra mangelen), heve meg over det, utføre en innskrenkning på det – og uansett hva som er igjen av det må jeg rykke videre med intensjon om å glede ham, snarere enn meg selv. Det er dette min frie vilje består av.

Jeg arbeider uavbrudt med ønsket mitt. Det gir meg framgang og viser meg veien fra lidelse til nytelse, som skinner foran meg som sprekker i veggen, eller en lysstråle gjennom skyene. Men å nærme seg denne strålen er mulig bare dersom jeg endrer bevegelsesårsaken min. I stedet for å gjøre det for min egen del, fordi det er behagelig og føles godt, begynner jeg å gjøre det for skaperens skyld.

Han påkaller meg for å gjøre meg godt – og jeg går for å gjøre ham godt.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 20/12/11, «Introduction to TES»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Indre arbeid |