Alle helligdager er symbol på menneskets spirituelle utvikling. Når jeg inni meg begynner å utvikle ønsket om å gi, gjennomgår jeg «omvendelse» (perioden før det nye året, Rosh Hashanah), der jeg klargjør ondskapen min. Jeg ser med andre ord hvor stort ego jeg har, kan ikke motstå det – og utfører mange overtredelser – som skrevet står i Rosh Hashanas bønn om frifinnelse; «Vi har brutt loven, vi har sveket…»

Da ser jeg at jeg må begynne på nytt og gjøre en helomvending inni meg fra å være en egoist som retter alt mot egen vinning, til å bli en giver som kun ønsker andres gagn. Faktisk begynner jeg å innse at det er jeg selv som er den virkelige «andre», som tilsynelatende er en fremmed. Og den jeg trodde var meg, er faktisk ikke meg, men en ond ånd, mitt ego, en slange inni meg som uavbrutt krever tilfredsstillelse av meg.

Når et menneske utvikler denne holdningen mot seg selv, som om han er en slu slange og andre er ham selv, hans virkelige «selv», da kalles denne helomvendingen av bevissthet begynnelsen på det nye året for ham.

Etter dette er alt som gjenstår å korrigere seg selv, å bli som den øvre kraften, skaperkraften, en giver. Mottakelse for vår egen skyld gir oss en følelse av «denne virkeligheten». Men når mitt «jeg» styres mot å gi, utenfor, mot de andre, begynner jeg i denne lengselen å føle en annen, øvre virkelighet.

Giverkraft er når jeg elsker noen og ønsker å gi ham nytelse, som venn til venn eller vert til gjest. Jeg har så stor omsorg for ham at jeg begrenser mine egne ønsker og ikke lenger ønsker å motta noen form for nytelse. Alt jeg tenker på er hans nytelse. Og når jeg har dette «skjoldet» som garanterer at jeg ikke mottar for min egen skyld, blir jeg rede til å ta imot – og på den måten tilfredsstille en annen.

Alt jeg mottar er for ham, som vi sier til et barn: «En skje til mor, en skje til far». Men dette er ingen enkel handling i den spirituelle virkeligheten. Jeg må begrense ønsket mitt og åpne det opp for nytelse ved kun å tenke på den andre. Mitt hjerte og sinn er med andre ord opptatt av ham. Da går all nytelse – gjennom meg – til de andre.

Fra nattleksjonen Hoshana Rabba 19/10/11, Shamati

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Helligdager, Indre arbeid |