Fordelen med å late som

Spørsmål: Hva skal jeg gjøre om jeg ikke ønsker å være en del av gruppen, og kun later som fordi jeg er blitt fortalt at det er nødvendig for å nå målet?

Svar: Jeg skal late som, ikke fordi jeg må men for å hjelpe vennene og gi dem styrke. I realiteten kjemper jeg mot min egen egoisme og forvirrer den. Jeg bruker all den stryke jeg klarer å hente fram, men det er ikke nok. I mellomtiden forstår jeg at om gruppen utstråler sin styrke mot meg, så vil jeg bli inspirert og klarer å heve meg over meg selv. Hvordan klarer jeg å innprente en slik ”opplysning” i gruppen?

For å oppnå dette, gir jeg til vennene mine. Jeg gir min vekkelse videre til dem, tar dem inn i varmen og inspirerer dem selv om jeg mangler dette selv. Jeg later som med hensikt for å oppnå det samme fra vennene i retur, bare at det blir hundre ganger sterkere. Mitt skuespill tenner dem, enten de liker det eller ikke. Det har ingen betydning at jeg lyver, for de blir uansett inspirerte og stråler det samme tilbake til meg.

Det ser ut til at min falske gnist er blitt til en ekte flamme. Jeg begynte med å late som, men resultatet ble at det tok full fyr. All ilden som kommer fra ønsket er min. Ved å bruke omgivelsene har jeg fullført målet med å endre egoisme til det å gi.

Gruppen, akkurat som en forsterker, har flerdoblet min første lille inspirasjon mangfoldige ganger. Med dette hardt opparbeidete ønsket vender jeg meg nå mot skaperen i fullt alvor, uten falskhet i det hele.

Fra første del av Morgenleksjonen 06/12/10, ”Introduction from The Book of Zohar”, Artikkel ”Who Created These”

Kommentarer / Spørsmål