Fra fantasi til virkelighet

Forfatterne av Zohar oppnådde spirituelle nivå og beskriver dem for oss. De arrangerer dem på en måte som fører til at strømmen av lysets innvirkning fra beskrivelsen av våre tilstander vil være til mest mulig gagn og hjelpe oss til å realisere tilstanden vi til enhver tid befinner oss i.

De befinner seg i systemet vi kaller uendeligheten. Det er et korrigert og fungerende system. Men det er skjult for oss og vi vet ikke hvor vi befinner oss. Vi er akkurat som spedbarn som er uvitende om sin tilstand, sin virkelighet, hvem som ivaretar dem og hvordan. Det er som om alt de får er ferdiggjort – men de vet ikke hvor det kommer fra. De har sin egen virkelighet som de føler og lever i.

Også vi er ennå adskilt fra den faktiske virkeligheten. Vi befinner oss i en slags tåke, i skjul, som i en drøm. Hvis vi til en viss grad klarer å forestille oss den spirituelle tilstanden, uansett om den er nøyaktig eller ei – og forsøker å være i den – vil vi fra den tilstanden påkalle lyset som endrer.

Men det er ikke nok bare å forestille seg en slags spirituell tilstand, selv om det er et mer autentisk syn: der menneskeheten er knyttet sammen – med ønske om å gi og påvirke hverandre, i gjensidig garanti og ansvar, i ulike korrigerte forbindelsesformer – og til og med med ønske om å oppnå den altomfattende giveregenskapen som er skaperen. Det er ikke nok. For alle beskrivelsene vi prøver å forestille oss er ingenting mer enn ren innbilning, akkurat som våre verdslige fantasier.

For å kunne realisere disse forestillingene, slik at de blir mer realistiske og fornuftige, trenger vi en kraft som påvirker den innbilte forestillingen av det øvre nivået og vende fantasien til den virkelige spirituelle virkeligheten; en kraft som realiserer den i praksis. Denne kraften kalles «lyset som endrer».

Derfor er det vi leser boken Zohar. Ved å lese Zohar påkaller vi lyset som endrer til å komme over oss med mest styrke og gunst. Hva vi leser er uvesentlig. Det vesentlige er hvor mye vi ønsker å være i den følelsen, i den intensjonen, i den tilstanden, som Zohars forfattere som beskriver den for oss med ord som er uforståelige for oss. Men når vi ønsker å være i samme sirkel som dem fungerer det, det påvirker oss. Slik finner vi styrke til å utvikle oss.

I vår verden får et barn som gjør en innsats styrke til å utvikle seg fra naturen, slik systemet har gjort det istand for oss. Den samme loven gjelder alle – enten det er en liten valp, eller et lite menneskebarn. De er begge små dyr.

I den spirituelle virkeligheten derimot, avhenger alt av intensjonen. Her må vi anstrenge oss for å tiltrekke oss lyset som endrer. Dette kalles «å ta del i Torah». Vi begynner å lese Zohar av vår frie vilje, med hjelp fra vennene, gruppen – og med mye indre arbeid og forberedelse – med ønske om å tiltrekke oss lyset som endrer fra den.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 27/2/12, The Zohar

 

Kommentarer / Spørsmål