Glasset venter ikke på kulen

Dr. Michael Laitman Baal HaSulam, «Innledning til boken Zohar«, artikkel 33: Og du skal vite at noen tilfredshet for vår skaper fra å gi til skapningen avhenger av den grad skapningen fornemmer ham – at han er giveren og at det er han som gleder dem. For da har han stor glede av dem, som en far som leker med sin elskede sønn, i den graden sønnen føler og tilkjennegir farens storhet og opphøydhet og faren viser ham alle skattene han har gjort istand for ham…

Spørsmål: Hvordan passer denne «leken» inn med lidelsen langs veien?

Svar: En person som begynner å arbeide med spiritualitet deler seg selv opp i to deler. Han ønsker på den ene siden å oppnå ønsket om å gi og på den andre siden ønsker han å korrigere ønsket om å motta og bygge giverglede på det. Derfor lider han i ønsket om å motta og har glede i ønsket om å gi.

Spørsmål: Er det mulig å føle «leken» før man krysser «Machsom«?

Svar: Nei. For «leken» er et forhold med skaperen hvor jeg er knyttet sammen med ham, der vi er sammen i omfavnelse, i kjærlighet, der han oppfyller meg. Hvordan lar det seg gjøre å fornemme det i de skadede beholderne? Dersom skaperen hadde blitt avdekket før Machsom, hadde jeg forblitt inni mottakerbeholderne for alltid og ville ikke lengre lykkes i å unnslippe fra «Klipa». Selv under tidspunktet for «Shevirat haKelim» (knusingen av beholderne) går ikke nytelsen inn i ønsket om å motta med hensikt om å ta imot, siden dets «Masach» (skjerm) tidligere ble knust. Så glasset begynner også å knuses før det blir truffet av kulen.

Den spirituelle nytelsen man får med hensikt om å ta imot, ville ha sugd meg inn for alltid. Narkotika og andre avhengighetsdannede stoffer i denne verden er bare en liten forsmak på det. Etter begrensningen (Tzimtzum) kan ikke lyset lenger gå inn i beholderen uten Masach. I samme øyeblikket det tilnærmer seg, selv før det går inn, knuses beholderen umiddelbart, for den er ikke rede til å ta imot, til å føle det. Dermed forblir det bare et Ner Dakik (et tynt stearinlys) med mål om å korrigere knusingen.

Lyset kommer aldri inn i mottakerønsket. Det er fordi loven om likhet i form som er forut for skapelsen ligger latent i skapelsestanken og det er skaperens ønske at skapningen skal bli lik ham selv, som med andre ord er, perfekt.

Presist fra knusingen, fra avstand, når vi frem til «leken». Veien begynner med stor lengsel, med tørst. «Leken» er nemlig ikke bare nytelse. Det vil si at jeg er i konstant kontakt med ham, jeg «smaker» ham, erfarer et bredt spekter av følelser på alle sider og alle måter. «Leken» er ingen «lett og billig» tilfredsstillelse, den er snarere noe vi aldri slutter å glede oss over, vi oppdager stadig nye muligheter. Men i mellomtiden vet vi ikke hva ekte glede ved å gi er.

(125988)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 20/1/14, Writings of Baal HaSulam

Kommentarer / Spørsmål