Hvem skjemmes jeg ovenfor fordi jeg jukser: meg selv eller skaperen?

Zohar, Introduction, ” The Vision of Rabbi Hiya”, avsnitt 52: “Lykkelig er han som kommer her uten skam”. Han så også på Rabbi Elazar og resten av bærebjelkene i verden som om de var uten skam. Rabbi Hiya selv var likevel skamfull…

Spørsmål: Hva er skam innen spirituelt arbeid, og hva er skammens funksjon?

Svar: Virkelig skam blir avdekket nettopp i den spirituelle verden. Den er laget kun for de høye sjelene som blir lik skaperen gjennom å inneha de samme kvalitetene som han.

I vår virkelighet skjemmes jeg når jeg frykter at andre vil avsløre egoismen min. Jeg er redd for at jeg vil bli skadet, sett ned på eller avvist. På den andre siden er spirituell skam frykt for at jeg ikke har gjort alt som står i min makt for å glede skaperen. Jeg er redd for at jeg ikke helt har forstått hvor mange sjanser jeg er blitt gitt. Skaperen gir meg nytelser og kraften for å overkomme dem, og tilrettelegger alt rundt meg. Skapte jeg 100 % lys for å gjengjelde hans gjerninger? Gikk jeg glipp av noe? Var jeg svak på en eller annen måte?

I vår virkelighet kan skam være en fryktelig følelse om mennesket er godt nok utviklet. Innen spiritualitet er dette kun hele sannheten, som det er umulig å unnslippe, som du ikke kan skjule eller gjemme bort. Vanligvis forsvarer vi oss selv, og gjemmer oss bak unnskyldninger: ”Alle stjeler, og derfor gjør jeg det også”. Noen ganger kan vi på et vis dekke over situasjonen på stedet, og etter hvert glemmer vi hvor ille hendelsen virkelig var. På denne måten er vår virkelighet ”enkel” sammenlignet med den spirituelle virkeligheten, der skam er selve sannhetsdommen.

Fra første del av Morgenleksjonen 23/12/10, The Zohar

Kommentarer / Spørsmål