Hver leksjon bør bli det neste trinn

Spørsmål: Gruppens ansvar er å hele tiden ta vare på Skaperens storhet og viktigheten av målet. Praktisk sett ser vi at når vi opplever en generell stigning, feks under forberedelse til en kongress, da er dette arbeidet utført med entusiasme, alle er klare, og enige og alt er bra. Men så fort egoet vokser, er alle lesset med unnskyldninger, viktigere ting, bare ikke å engasjere seg i det.  Hvordan kan vi overvinne dette?

Svar: Hver leksjon bør være det neste trinn. Hvis jeg ikke hadde følt dette, ville jeg ikke hatt styrke til å komme til leksjonen hver dag.

Hver dag må jeg se fornyede mennesker, det vil si de samme ansiktene, men ulike i innhold, de kan befinne seg i oppstigning eller nedstigning, men annerledes.

Dette er ikke bare ansikter, men en stor masse av mennesker. Jeg husker tross alt ikke noens ansikter. Jeg husker ikke navnene, fordi jeg bare føler deres kvalitative endringer. Jeg føler de som er på skjermen og ikke på skjermen, de som er  til stede og sammen med oss under leksjonen. Det er hundre- tusenvis av mennesker.

Nylig gjennomførte vi en undersøkelse i Israel av hvem som ser på vår TV-kanal. Vi fikk utrolige tall. Det viste seg å være hundre-tusenvis av mennesker som ser oss. Jeg føler all denne massen. Men det må endres og det bringer meg til en tilstand av beredskap.

Fra  Novosibirsk Convention 12/8/12, Leksjon 4

Filed under: Conventions, Egoism, Group Work | Add Comment →

 

Bottom of Form

 

Kommentarer / Spørsmål