Hvis du ønsker å reparere verden, må du begynne med deg selv

Hvis vi påtvinger oss naturen i et forsøk på å «korrigere» den, som vårt intellekt befaler oss, vil ingenting godt komme utav det. Faktisk vet vi ikke hva det er som vil føre til skade, eller til forbedring – og hva sluttresultatet blir. Èn ting er sikkert: Verden er fullstendig avhengig av menneskets korrigering – og mennesket må korrigere seg selv. Gjør han ikke det, vil han se verden like korrupt som den er for øyeblikket. Men istedet for å korrigere seg selv, begynner han å korrigere verden og gjør alt mye verre!

På utsiden, i den uorganiske, organiske og animalske naturen finnes ingenting å korrigere! Det må forbli som det er; det eneste vi kan endre er mennesket, internt. La oss ikke evaluere hva som er skadelig og hva som er bra. Hvis jeg må ta imot et slag for å omdannes på reisen, godtar jeg disse problemene som hjelp. Det er, tross alt, bare mennesket som er skyldig. Var det ikke for deg, ville hele naturen vært i balanse. Men for at du skal kunne utvikle deg går den i ubalanse og du begynner å føle det på kroppen.

All naturen omkring deg er dine eksterne ønsker som du ennå ikke er istand til å korrigere. Kabbala refererer til disse utvortes nivåene som «dekke» og «hus» («Levush» og «Eichal»). Dersom du ikke ønsker å bearbeide dem, vil de plage deg. Og om du bestemmer deg for å korrigere dem direkte, uten å rehabilitere dine indre ønsker, ved å utrydde fluer eller andre arter – med håp om å forbedre verden på den måten – vil det bare fordoble katastrofen på begge nivå, på det fysiske og det spirituelle.

Prøver du å korrigere utsiden, som ikke var ment å korrigeres, vil du ikke bare fortsette å lide internt – men også eksternt. Alt som finnes i verden, uansett hvor skadelig det er, er planlagt og eksistensberettiget. Ønsker du å reparere den, værsågod, reparer deg selv!

Før annen verdenskrig advarte Baal HaSulam om den forestående katastrofen. Han tryglet folk om å korrigere seg, men ingen hørte på. Og alle som ble igjen i Polen endte opp i nazistenes konsentrasjonsleirer. Men selv i dag hører vi ikke på advarselen.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 22/12/10, The Peace

Kommentarer / Spørsmål