Ideell integrerthet

Spørsmål: Er vi i vår nåværende tilstand klare for ekte integrerthet, slik den ideelt sett burde være?

Svar: Nei. Ekte integrerthet er noe vi kan studere fra analoge systemer, fra ideelle eller lukkede tilstander der hver del er avhengig av alle de andre komponentene. De er alle gjensidig sammenkoblet gjennom et uendelig antall koblinger på ulike nivå. Hver del definerer alle de andre. Det er en spesiell type holografisk, analog omkrets, der både inntrykk og uttrykk og alle andre tilstander skjer samtidig og derfor er det umulig å si hvem som er først, hvem som er sist og hvem følger hvem.

Det er et system der alle fornemmer absolutt alle andre som seg selv. Det er en innbefattelse av alle i alle i en så fullstendig og absolutt form at selvinteressen til hver enkelt del overhode ikke tas hensyn til og kun arbeidet for hele systemet tas hensyn til – systemet blir det viktigste. Underfordelinger innenfor det, skjer i henhold til hva som er mer eller mindre viktig for det. Hver del arbeider for hele systemet og ser kun på seg selv i kapasitet av en giver til det. Det kalles «integrert inkludering».

Vår egoistiske natur  befinner seg helt motsatt denne tilstanden. Vi klarer ikke å inkludere oss i hverandre. Vi kan bare innta, fornemme og ha kontakt med hverandre i den utstrekning vi er interesserte; ved å sympatisere osv.

Vårt vesen er absolutt egoisme. Vi legger ikke merke til ting som ikke appelerer til vårt ego: Sanseorganene våre opptar og videreformidler til oss kun det som er nyttig eller skadelig for dem. Derfor synes ikke altruisme som en mulig eksistensform for oss. Vi erstatter den vanligvis med en form for partisk allianse eller ved å komme nærmere hverandre, men ingenting av dette er altruistiske egenskaper som beskrevet i det integrerte systemet – men er samme egoisme som arbeider under visse forhold med andre, for sameksistens og kun det. Vi har, med andre ord, ingenting til felles med det ekte integrerte systemet.

Fra KabTVs «Integral World», 27/11/12

Kommentarer / Spørsmål