Etter knusningen falt gnistene opp i de ødelagte beholderne, og lyset befant seg inni ønsket for å ta imot lyset på en egoistisk måte. Det viser seg at jeg er inni dette egoistiske ønsket i den knuste beholderen, og det betyr at jeg ønsker å bruke samfunnet og skaperen for å ta imot spirituell tilfredsstillelse kun for min egen del!

Jeg ønsker å utvikle meg spirituelt ved å oppnå mer kunnskap, flere følelser og ved å komme nærmere vennene. Dette gjør jeg kun for å kunne ta imot noe fra dem. Alt dette er rettet mot det spirituelle målet, men med en egoistisk intensjon. Det er slik jeg aktiverer mine spirituelle ønsker eller de knuste beholderne. Jeg handler ut i fra det knuste hjertet, og det er nettopp inni dette at jeg finner skaperen blant alle mine egoistiske ønsker.

Jeg må jobbe med disse ønskene uten å bli redd eller flau. Jeg må ikke stikke av fra skrekken når jeg oppdager at jeg er fullstendig gjennomsyret av egoistisk selvtilfredsstillelse, og jeg må ikke være redd for å bli skitten når jeg oppdager mine urene ønsker. Dette er forresten det som skiller kabbala fra den religiøse tilnærmingsmåten. Jeg må aktivere disse ønskene uten å bli redd eller skjemmes.

Ja, jeg er knust! Det er nettopp fra dypet av denne knusningen at eg kan avdekke det faktum at jeg kan oppnå målet. Det er her jeg oppnår kontakt med skaperen, og organiserer mitt arbeid i henhold til omgivelsene rundt meg. Omgivelsene virker også egoistiske for meg siden det er mitt felles Kli som er knust fra min side.

Ikke vær redd for noen av avsløringene av ondskapen! Det viktigste er at ondskapen blir avdekket for målets skyld! I dette tilfellet er det sannhetspunktet som gjør at jeg jobber mot målet.

Det er slik jeg øker hastigheten på min utvikling og oppnår et kontaktpunkt med skaperen innenfra, ut i fra mine knuste ønsker, fra hele denne skitne egoismen. Det er slik jeg utvikler meg. Jo flere ”syndere” som blir avdekket i meg, jo bedre. Jeg er veldig glad for dette siden det er gjennom dem at jeg vil være i stand til å utvikle meg enda mer!

Jeg ønsker bare å få nok styrke slik at jeg holder ut lidelsen, slik at jeg ikke stikker av, eller slik at jeg ikke vil bli sittende med hendene mine foldet i fanget og ødelegge meg selv. Noen mennesker blir helt oppslukt av å ødelegge seg selv, og tenker ikke på å bruke disse tilstandene for å kunne utvikle seg når så mange negative egenskaper blir avdekket for dem.

Det eneste som kan hjelpe her er utholdenhet, tempoet på endringene og kraften fra gruppen, som må påvirke mennesket, alltid vekke han og ikke la han forbli deprimert og tom. Alt er avhengig av hvordan vi forbereder oss og hvordan vi hjelper alle de andre som også befinner seg i disse knuste beholderne.

Vi forstår tross alt hvilken type egoisme vi befinner oss i, og vi er ikke redde siden vi støtter hverandre og prøver å dra hvert eneste menneske ut av hengemyren. Dette gjør oss i stand til å utvikle oss.

Det ligger fremdeles mye arbeid foran oss for å kunne avdekke vår felles tilstand og den personlige tilstanden til hvert eneste menneske, og for å komme ut av disse tilstandene. Det er likevel viktig å understreke at disse tilstandene blir avdekket for oss når mennesket streber mot målet. Det vil si at målet aldri er å avdekke ondskapen! Mitt mål er å alltid prøve å avdekke godhet, giverkraft, kjærlighet og samhold, men på veien dit vil jeg avdekke motsatte egenskaper. I den grad jeg prøver å avdekke godhet, vil jeg på veien avdekke alle slags ”syndere” inni meg.

Da gleder jeg meg over at de avdekkes inni meg siden det sammen med avdekkingen kommer bønn og korreksjon, og derfor beveger jeg meg framover. Den første halvdelen av beholderen er avdekkingen av ondskap, mens den andre halvdelen er korreksjon mot godhet.

Fra første del av Morgenleksjonen 9/3/2011, Om bønn

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Intensjon |