La oss dele arbeidet
Spørsmål: Den enkelte og det allmenne er jevnbyrdige. Når jeg forbinder meg med ett menneske, er allmennheten innlemmet i meg. Så hvorfor trenger jeg så mange venner?
Svar: Det sies: “Kongens herlighet er i menneskenes mangfold”. For det første, er det enklere å sjekke om du virkelig har forbindelse med noen, eller om du bare er egoistisk tiltrukket av dem. Kanskje dere kun har et vanlig forhold, basert på felles egenskaper og interesser.
For det andre, må du ikke tro at det er enklere å ha kontakt med ett menneske, enn for eksempel med ti. Det er, tvert imot, mye enklere å ha kontakt med ti, siden storsinnheten av selvannulliseringen til hvert individ, deres gjensidige omsorg og ønske om å oppnå målet sammen, gjør inntrykk på deg. Ved å observere dem, “tennes” du og brenner av misunnelse.
Men når du bare har ett individ å forholde deg til, hvordan kan du da se handlingene hans i forhold til deg selv og ikke i forhold til andre venner? Du er fanget av egoet ditt og klarer ikke å skjelne den ønskede effekten.
Derfor er det en fordel å ha en utstrakt omgivelse. I sin helhet, er minimum av en majoritet to – men det er fremdeles en minoritet, siden den er veldig liten og du blir nødt til å arbeide veldig hardt.
Det er faktisk ikke et spørsmål om kvantitet. Det som er viktig er at du annullerer egoet ditt, slik at du begynner å se på alt som er utenfor deg som ditt eget. Du annullerer grensene og befinner deg allerede utenfor den fysiske kroppen din. Det er som om ønskene dine flyter utover og inkluderer hele verden i seg.
Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/10/12, Writings of Rabash