La oss slå på lyset!

Spørsmål: Vi sier ofte at vi må leke at vi har et korrekt forhold i gruppen. Hvilket spill er dette?

Svar: Denne leken stimulerer vår utvikling. Vi lager spill til barn fordi de vokser og går gjennom utviklingsfaser. Derfor vil de som ikke leker, heller ikke utvikle seg.

Hver gang jeg definerer min nåværende tilstand, gransker den og tegner opp et bestemt bilde for meg selv, vil dette framtidsbildet som jeg gjerne skulle vært i, denne overgangen fra en tilstand til en annen, kalles et spill. Jeg leker at dette er det neste bildet for kunne oppnå denne formen.

I spill prøver vi vanligvis å finne ut hvordan vi kan dra fordeler av det, vinne og oppnå noe. Det finnes et eksternt spill der man oppnår noen eksterne mål, og det finnes et internt spill der jeg gjør endringer inni meg. Begge deler er et spill.

Alt som utvikler seg har en ønsket tilstand og virkelighet, ideen om et framtidig mål og streben mot det. Det skjer på det organiske og det bevegelige nivået, ikke bare hos mennesket. For en plante er leken inni dens celle, for et dyr er det med seg selv eller med andre dyr, og dette skjer også på det fysiske, menneskelige nivået.

Mennesket blir sett på som «Adam» og ønsker å bli lik skaperen ved å leke nettopp denne leken: hvordan blir man lik han. For å gjøre dette må han tenke på denne formen hele tiden: Hva betyr det å være lik den øvre,  være hans likemann, å strebe mot han, å være lik han når det gjelder hans egenskaper – og å spille dette spillet i gruppen.

Det betyr at vi sammen må se for oss en tilstand der vi gjennom samholdet oss imellom lager et bilde av skaperen i vår gjensidige beholder. For å oppnå dette må det finnes total likhet og partnerskap. Orden «venn» (Haver) kommer fra ordet «samhold» (Hibur), og samhold er kun mulig mellom likemenn, på betingelse av gjensidig giverkraft og kjærlighet, en gjensidig garanti.

Vi er ikke i nærheten av å oppnå dette, men om vennene og jeg prøver å spille som om vi er i et slikt forhold, i vår framtidige form, da streber vi hele tiden mot samhold og deler et ønske om at vi skal klare å skape gjensidig giverkraft. I det øyeblikket vi tar imot hans givende form, føler vi lyset i det i henhold til det faktum at vi endelig har fullført vår korreksjon! Da vil lyset slå seg på! Dette er avdekkingen av skaperen.

Slik lyser vi det opp mer og mer hver gang, over alle hindrene. Det finnes tross alt ingen spill uten hindringer.

Fra første del av Den daglige kabbalaleksjonen 25/07/2011, Shamati #39

Kommentarer / Spørsmål