Vi lever i en svært uvanlig periode av menneskehetens historie. Fra nå av og framover vil hele generasjonen leve gjennom forsøkene på å gå fra å oppleve virkeligheten som finnes inni oss til å oppleve virkeligheten som eksisterer på utsiden.

Det er derfor vi kjenner en slik enorm tomhet inni oss, i våre familieliv, i våre forhold til barn og andre, i alt vi gjør. Det blir ikke bare lagt merke til i atskilte enkeltland, men også på verdensbasis.

Det skjer forandringer på et økologisk plan, og klimaet på planeten har blitt en stor trussel for hvert år som går. Alt dette skjer for at vi skal endre vår forståelse av virkeligheten inni oss, og dette framkaller ubehagelige følelser, en mulighet til å gå ut av vår egoistiske virkelighet og oppdage at vi nå har gått fra å oppleve ondskap til å oppleve godhet.

Om vi klarer å oppnå et ønske om å gi, vil vi naturligvis bli lykkelige siden vi ikke vil ødelegge oss selv i en global verden der vi alle er én helhet og knyttet til hverandre. Det er heller omvendt: Vi vil lykkes i å utvikle oss videre fordi dette er den eneste måten å leve og eksistere på i stedet for at vi fortsetter å ødelegge hverandre.

Naturen vil ikke slutte å presse oss før vi endrer vår holdning til oss selv, andre mennesker, verden og virkeligheten generelt, siden vi allerede har krysset den angitte linjen. Hva sier kabbala om dette? Læren sier at om vi ønsker å forsette å utvikle oss uten lidelse, må vi bli enige med de høyere tilstandene i naturen om at vi ikke har noe valg og vi må forstå at vår nåværende tilstand er veldig ille.

Dette perspektivet gir oss en fantastisk mulighet til å utvikle oss, og belønner oss med et liv i en evig og perfekt verden som blir avdekket gjennom endringene i vår oppfattelse. På grunn av dette må vi gjennom alt som skjer oss se på det som en stor hjelp ovenfra, fra helheten til den felles naturen, som hjelper oss og leder oss på denne måten mot riktig utvikling, selv om det av og til kommer til uttrykk gjennom ubehagelige påvirkninger.

Om vi er oppmerksomme på alle de små tegnene som finnes, som et intelligent, føyelig barn som forstår hvordan han skal ha et felles språk med de voksne, vil vi utvikle oss på en positiv måte. Vi har virkelig et fantastisk eventyr foran oss i stedet for et hardt liv.

Fra serien med introduksjonsleksjoner 28/12/2010, ”Opportunities for Development”

Kategori: Indre arbeid, Krise |