Med åpne øyne og bøyd hode

Dr. Michael LaitmanHvis jeg godtar gruppen som et verktøy for mitt avansement, bør jeg korrelere hele kursen min til gruppen. Jeg begynner å se skaperens avdekkelse i gruppen: at han presenterer for meg det jeg ser i mine venner.

Jeg har ingen mulighet for å evaluere dem objektivt. Derfor håndhever jeg fra nå av prinsippet om at “alle avviser ifølge sine egne feil.”

Det betyr ikke at jeg lukker øynene for alt som skjer. Nå eksisterer simpelthen forholdet vårt på to nivå. På den ene siden godtar jeg vennene over fornuft, som den beste, riktigste og mest perfekte gruppe. Jeg ser på dem som store og meg selv som trofast mot deres omgivelse. På den andre siden oppfatter jeg dem logisk og ser at vi alle er nødt til å forandre oss til det bedre for å kunne hjelpe gruppen. Begge mine tilnærmingsmåter er bygget på på reelt grunnlag: enten ser jeg meg selv som ukorrigert, eller jeg ser alle dem som ukorrigerte.

Jeg skjønner at synspunktet mitt avhenger av min indre tilstand og derfor arbeider jeg på begge nivå: til tider bøyer jeg hodet for vennenes storhet og til tider avanserer jeg side om side med dem med ønske om samhold og felles stigning.

Samtidig vet jeg at jeg aldri ser det riktige bildet, siden alt er relativt inntil den endelige korreksjonen og jeg mangler håndfasre kriterier.

Fra første delen av den daglige kabbalaleksjonen, 24/10/13, Writings of Rabash

Kommentarer / Spørsmål