Spørsmål: Er det virkelig nødvendig å gjennomgå en stor krise for å endre menneskenes oppfattelse, og deres syn på økonomien og «rettferdig fordeling»?

Svar: Krisen trenger ikke nødvendigvis å være like ødeleggende som en krig; det kan for eksempel være at aksjemarkedet bryter sammen eller noe annet. Når et alvorlig økonomisk problem oppstår, gjør det mer enn å ta bort det «ekstra fettlaget» fra de aller rikeste. For dem vil dette oppleves som at flere nuller fosvinner fra deres bankkonto, mens for et lite menneske vil dette utgjøre deres daglige brød. Det er derfor økonomiske problemer berører alle, og gjør alle mer sensitive.

Det er ikke lett for en kapitalist å miste sine milliarder. Økonomi er tross alt ikke bare tall – det er også en sfære av følelser. La oss si at jeg hadde førti milliarder kroner, og at jeg nå har tyve igjen. Da begynner jeg allerede å bekymre meg for mitt daglige brød! Jeg er redd for at jeg ikke vil ha noe å spise i morgen.

Man skulle tro at jeg ikke hadde noe å frykte om jeg hadde tyve milliarder kroner i banken, mens andre ikke en gang har tyve kroner. Det har likevel ingen betydning; mennesket begynner å få panikk. Han føler ikke at han har mistet tyve milliarder, og at han fremdeles har tyve igjen. Frykten for at han skal stå igjen som fattig  i morgen overvelder han.

Det er derfor alle får panikk når de står ovenfor økonomiske problemer. Da kan alle, uten unntak, få en forklaring på hva det er som skjer.

Det er garantert ikke nok å bare gi alle en normal levestandard gjennom å gi dem penger slik at de skal roe seg ned. Alt dette må gå hånd i hånd med utdannelse. Menneskene vil bare gå med på å bli undervist når de har opplevd det å bli berørt av krisen. Så lenge alt er som vanlig for dem, når de har fotball å se fram til i helgene, et bryllup som de er invitert til i morgen og en ferie uken etter, vil menneskene si at de ikke trenger mer utdannelse.

Det finnes mennesker som klarer seg med litt brød og frukt, og som tilbringer helgene med sin familie på stranden. Disse menneskene er lykkelige i sine enkle liv. Det er derfor kriser vil være nødvendig for å få dem til å høre litt etter. Da vil det være mulig å begynne med litt utdannelse.

Nøkkelen er å skape et forklaringssystem som vil gjøre det klart hvordan systemet fungerer. Vi må forklare at naturen har et program, at vi ikke har et valg, og at vi må sørge for at alle får nødvendig kunnskap om evolusjon, økonomi og den menneskelige naturen. Dette er den aller første delen som må bli avdekket.

Den andre delen er oppbygningen av et utdanningssystem som lærer oss hvordan vi kan korrigere og dyrke nye forhold i samfunnet, samt å knytte oss sammen med hverandre. Prosessen er med andre ord delt i to deler: opplysning (å oppnå kunnskap om den nye verden) og utdannelse (å lære hvordan man lever i den). Etterpå beveger vi oss videre til praktisk forståelse, spesifikke handlinger.

Fra Den daglige kabbalaleksjonen 02/10/2011, Shamati #219

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Krise, Økonomi, Spørsmål og svar |