Mot den skjebnesvangre datoen på Mayakalenderen

Fra nyhetene til News Junkie Post: Ulike profetier om verdens undergang er forbundet med kalenderåret 2012. Verdens undergang (gresk etymologi: «å løfte et slør», eller «avdekkelse») beskrives ofte som slutten på alt. Men selve ordet etymologi motsier dette begrepet. Verdens undergang, som en kollossal avdekkelse, er et universalt sannhetens øyeblikk – et kjempeskritt inn i uutforsket område. Verden, i sin helhet, har allerede gått inn i denne unike fasen av menneskehetens historie.

Mayafolket anså ikke den skjebnesvangre datoen, 21/12/2012, som «verdens ende». I stedet oppfattet de det som overgangen fra èn tidsalder til en annen. Kjernebudskapet deres dreier seg om vår evne til å foreta et valg og enten omfavne den nye framtiden – eller å holde fast ved fortiden og stå overfor mulige forferdelige konsekvenser. I følge Mayafolket bestemmer vår motstand eller aksept av dette paradigmeskiftet om overgangen foregår i kaos og voldelig gru  – eller i fred og ro.

«Mange føler intuiativt at slutten på Mayakalenderen vil føre til en endring av bevissthet. Allikevel forklares sjelden årsaken til en slik endring, hvordan den vil foregå, eller hva dens vesen er», skrev Carl Johan Calleman i mars 2010.

«Først vil folk føle et stort behov for å ta initiativ til å disseminere oppropet for bevisst sammenløp i verden,» skrev Calleman. » Paradigmeskiftet beskrives av Calleman enten som en endring av bevissthet, eller som at bevisst sammenløp allerede er på vei inn. Historiens tog har allerede «forlatt stasjonen» – og det er faktisk et ekspresstog med megahastighet. Dette paradigmeskiftet i global menneskelig historie begynte våren 2011 i den arabiske verden… Hendelsesforløpet i den arabiske revolusjonen var veldig forutsigbart, uten å henstille til Mayakalenderen, eller andre krystallkuler.

«Etter den arabiske våren har Occupy bevegelsen vist en bemerkelsesverdig tilpasningsevne og motstandsstyrke – og smitter som et virus. Den har spredt seg til det vestlige Europa, til Hellas, Storbritannia, Spania, Italia, Frankrike og Tyskland. Men enda viktigere; den er nå en makt man må ta hensyn til i imperialismens hovedsete, USA. Hovedårsaken til at Occupy bevegelsen har så mye trekkraft i USA er at en av to amerikanere, i følge nye tall fra US Census Bureau – er blitt berørt av fattigdom, eller strever med lav inntekt.

Occupy paradigmet er ikke en kunstig forventet makt, eller et merkelig astrologisk fenomen. I stedet er det en vanlig bevegelse grunnlagt på enkle prinsipp som redelighet, likhet og sosial rettferdighet. Den er grunnlagt i overbevisning om at 99% av verdens befolkning bør kontrollere midlene og styre sine egne affærer, i stedet for å la 1% styre verden på en måte som viser seg å ikke være bærekraftig og styrter oss ned i avgrunnen.

«Tyrannene, diktatorene, oligarkene og «universets mestere» i finansverdenen er brakt til vår oppmerksomhet av de 99%. Dersom de gjør motstand, vil tsunamieffekten få dem til å kollapse, eller fullstendig degradere deres makt og rikdom. Det er bare et spørsmål om tid – og det er tross alt ennå et helt år igjen til slutten av Mayakalenderen. Den globale Occupy bevegelsen er antakelig vårt beste håp, ikke som de 99%, men som mennesker, for å endre kursen og bidra til at en verden der «hunder spiser hunder»-kulturen ikke får overleve. En levemåte basert på rettferdighet og respekt for den Universale menneskerettighetsdeklarasjonen

 

 

Kommentarer / Spørsmål