Mystikk eller mangel på forståelse

Spørsmål: Homeopatiens grunnlegger, Hahnemann, skrev boken The Organon of the Healing Art og dens historie ligner mye på det som skjedde med boken Zohar. Den siste og mest oppdaterte versjonen lå etter Hahnemanns død på loftet i hjemmet hans, i lang tid. En av hans oldebarn fant den mange år senere og publiserte den. Hahnemann hadde i denne versjonen tilføyd grunnlaget for sjelen, eller spiritualitet. Han er homeopatiens far og ingen hadde omtalt dette før ham. Hvordan definerer du dette konseptet, som synes å ha en mystisk betydning?

Svar: Homeopati virker på oss med krefter vi ikke føler. Selv om de overføres via materielle bærere, er det ikke mulig å skjelne eller måle dem. Hvis du tar en homeopatisk medisin, finner du ingenting i den bortsett fra bæreren, feks sukker. Så vi kan se hvorfor folk anser det som mystikk.

Men det er overhode ingenting mystisk med det. Saken er at vi ikke har noe verktøy for å fastslå hva bærerens energi er. Tar jeg en vanlig kjemisk medisin, kan jeg i laboratoriet fastslå hva den er laget av. I homeopatisk medisin kan bæreren bestå av hva som helst, feks et trestykke. Selv om det ikke er noe «kjemisk» med det, vil jeg, hvis jeg suger på det, eller bare ved å ta på det, oppta dens indre energi og den vil påvirke meg.

Det er her den tilsynelatende «mystiske» prosessen er. Jeg får energi via kontakten med bæreren. Effekten kan overføres ved berøring, av nerver og den beste måten er gjennom nervefølerne under tungen.

Vi utgjør et enormt system, en gedigen datamaskin. Hvert organ opererer på en viss hastighet og homeopatisk medisin påvirker alle disse organene.

Når vi snakker om hele kroppen, hvis individuelle organer samarbeider med hverandre og hver celle vet hva som skjer i alle andre celler, må vi se alt dette som ett system som er innbyrdes sammenkoblet, opererer på hastighet og bølger og i fullstendig samspill med seg selv.

Fra KabTV`s «The Medicine of the Future», 7/4/13


Kommentarer / Spørsmål