Om store og små lidelser

Tildelingen av Torah, korreksjonsmetoden, er ikke en èngangs foreteelse. Det er en konstant prosess; enhver som føler behov for korreksjon, mottar korreksjonsmetoden. Det ble sagt, «Jeg skapte den onde tilbøyeligheten og jeg skapte Torah, som et krydder til den». Det avgjørende kjennetegnet er enkelt. En person ønsker å korrigere seg selv og oppdager at ønsket hans er råttent, at det er den onde tilbøyeligheten. Da oppstår det et indre rop i ham, som er rettet mot behovet for korreksjon og frigjøring fra ondskapen.

På naturlig vis er vi tilbøyelige til å kvitte oss med det onde vi har i oss. Poenget her er om personen virkelig føler det? Er han villig til å utstå den dårlige følelsen, på trass av utallige muligheter til å nøytralisere denne følelsen og unngå kravet om korreksjon?

Det kan også være det motsatte; der man gjør situasjonen utholdbar ved å unngå den og sier: «Det er ikke så galt. Jeg er ikke værre enn andre, så hvorfor skal jeg bry meg?» Det finnes mange «rømningsmuligheter» som lar en flykte fra den dårlige følelsen. Det er fordi det er veldig ubehagelig og involverer mye følelsesmessig smerte å innse hvor råtten jeg er.

Derfor trenger man mye hjelp, som sørger for at man har trygg støtte. Gjennom dette oppnår man riktig innsikt i ondskapen; man skriker ut, fordi man ikke har noe valg – og samtidig flykter man ikke. Og da har man virkelig behov for Torah.

Hvordan kommer vi til en slik tilstand, der vi virkelig er «rystet» og ikke klarer å unngå lidelse så sterkt, at vi mottar lyset som endrer ovenfra? Dette oppnås gjennom mye sjelekval i utviklingen, som kalles «i rett tid», lidelsesmetoden. Disse lidelsene kommer fra et fysisk nivå og forplikter oss til spirituelt arbeid. Avstandene mellom disse to nivåene er så store, at lidelsene er mye, mye kraftigere enn i påskyndingsmetoden, som lar oss innse behovet for Torah i det spirituelle arbeidet.

I dette spirituelle arbeidet begynner vi å anvende lyset som endrer og kontrollerer oss selv fra den spirituelle graden. Vi innser behovet for korreksjon, ikke fordi vi har et råttent liv, men fordi vi selv lengter etter det. Derfor er lidelsen annerledes: den er spirituell og ikke fysisk. I overensstemmelse med det, er kvaliteten mye høyere, smerten er dypere og intensiteten er slik at man utstår den.

Det unike i læren om kabbala, er at den beskriver hvordan man raskt kan avansere på veien, ved å føle litt kvantitativ smerte, men mye kvalitet. Da forkorter vi veien. Vi deler smerten med vennene og fordeler den i små porsjoner. Der er mange fordeler i å følge metoden til Torah, sammenlignet med lidelsesmetoden. Den lar oss heve oss til et annerledes kvalitativt nivå med progress.

I dag, når hele verden synker ned i problemer som kommer fra lidelsesmetoden, ønsker vi å vise folk og oss selv hvordan man kan avansere ved metoden til Torah. Vi er først, metodens eiere og de kommer etter oss, til vi alle når det nydelige målet.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 28/10/12, «Matan Torah» (The giving of the Torah)

Kommentarer / Spørsmål