Spørsmål: Hvis skaperen mangler ønske om å ta imot, hvorfor skapte han oss?

Svar: Skaperen har glede av oss. Han har ønsket, men ikke det mottakende.

La oss kalle ønsket hans for en «kraft» – og da faller alle bitene på plass. Vi assosierer alltid alle ønsker med oss selv: det er alltid «jeg» som har lyst på noe. Oppfatningen vi har av en «kraft», derimot, er helt nøytral: det er noe som har potensial til å handle. I dette tilfellet er det ikke bare en kraft, det er ønske om å gi, en kraft som ønsker å utføre en handling med å gi.

Baal HaSulam skriver i artikkelen «The Essence of Religion and Its Purpose» at skaperen er absolutt godhet. Hvordan kom han frem til denne konklusjonen? Andre mennesker har desverre aldri vært vitne til noe sånt. Noen ganger erfarer vi positive opplevelser, men det er vanligvis fordi mengden av negative følelser reduseres. Det vi kaller for «godhet» gjør vi bare for å unnslippe ondskapen. Vi skulle ønske vi kunne bruke «absolutt godhet» akkurat der det passer oss…

Baal HaSulam fortsetter «… det er helt umulig at han noensinne skulle forårsake sorg hos noe som helst menneske.» Skaperen er godhet som bare gjør godt. Dette fakta motstrider det vi føler. Hvis vi erkjenner den øvre kraftens eksistens og allikevel ofte føler oss dårlige, må det bety at den øvre kraften er årsaken til de negative situasjonene vi befinner oss i. Kan vi virkelig beskylde noen rundt oss for å være kilden til de dårlige følelsene vi har?

Så hvorfor beskriver Baal HaSulam skaperens absolutte velgjørenhet som det første aksiomet som ikke stammer fra noe annet? Han skriver «… vår fornuft viser tydelig at grunnlaget for alle onde gjerninger i verden kommer fra ønsket om å motta. Det betyr at iveren etter å gagne oss selv får oss til å skade våre medmennesker, på grunn av vårt ønske om selvtilfredsstillelse.»

Vi realiserer med andre ord mottakerønsket vårt, ikke bare for å gagne oss selv, men også for å skade andre – og aller helst med ett støt. Det kalles «tyveri»: et menneske stjeler fra andre for å gagne seg selv og det kalles dobbel fortjeneste. Hvis vi av en eller annen grunn ikke kan stjele fra den andre, så gir vi i det minste en gave til oss selv. Ellers klarer vi ikke å tilfredsstille behovene våre. Vi trenger det desperat, denne lysten er innstallert i oss. Det er som når et barn drives av en tøylesløs impuls til å løpe, hoppe, knuse ting, osv. Det egoistiske ønsket vårt ivrer etter å tilfredsstille seg selv ved å skade andre.

Baal HaSulam fortsetter: «Dermed, hvis ikke noe menneske ville finne tilfredshet i det å sette seg selv først, ville ingen skapning noensinne skade en annen.» Så mottakerønsket er årsaken til all ondskap i verden. For det er fullstendig i skaperens hender, vi har ikke den minste sjanse til å gjøre noe med oss selv uten hans assistanse.

«Og hvis vi av og til finner en skapning som skader en annen, uten noe ønske om selvtilfredsstillelse, så gjøres det bare av en gammel vane som kommer fra mottakerønsket, som nå kvitter seg med behovet om å finne en ny årsak.» La meg gjenta: En syklus av gjentatte handlinger som stammer fra et ønske som pleide å «brenne» hos oss, fortsetter automatisk disse handlingene. Ren mekanikk blir vår andre natur, selv om det ikke etterfølges av intensjoner eller tanker og heller ikke drives av absolutt nødvendighet. Mangelen eksisterer ikke lengre, men i mellomtiden har vi tilegnet oss et ønske som vokste seg større på grunnlag av mekaniske kroppsbevegelser – og nå trenger vi dem.

Som resultat, selv om der ikke er noe behov for å stjele, så stjeler man. Hvorfor? Hva for? Man aner ikke, det er blitt en vane… Det er nøyaktig hva som skjedde med Shura Balaganov, en rollefigur fra «Den lille gylne kalven»: Rett etter at Shura fikk en stor pengesum i gave, ble han arrestert for lommetyveri. Han klarte bare ikke å motstå lysten til å stjele, det var blitt hans andre natur.

Vi innser faktisk ikke en gang at vi «stjeler»; det vil si at vi utfører handlinger som ikke lenger gagner oss. En eller annen gang i fremtiden vil vi alle «ta oss selv» i hvor mange unødvendige mekaniske handlinger vi utfører iløpet av en dag. Ofte har vi ikke sjanse til å stoppe disse handlingene, siden vanene våre er veldig seige.

«Og siden vi innser at skaperen er, i og av seg selv, fullstendig og ikke trenger hjelp fra noen for å bli fullstendig, siden han er forut for alt, er det dermed tydelig at han ikke er i besittelse av noe mottakerønske.» Den som er forut for alt, kan ikke ha noe som helst ønske om å ta imot noe. Han er opprinnelig og original. Hvem kan han få noe fra? «Og siden han ikke har noe ønske om å motta, er han helt blottet for ønske om å skade noen. Så enkelt er det.»

Skaperen er absolutt ikke noe ønske om å ta imot, eller noe behov for selvtilfredsstillelse. Han er perfekt. Spørsmålet er : Kan den perfekte også være absolutt godhet med eksterne handlinger rettet mot skapningen han har skapt?

Baal HaSulam definerer dette aspektet som «grunnlag», altså ikke underlagt noen analyse og utenfor den innledende avtalen, det er grunnlaget for forløpet til alle ting. Så… det er fullstendig akseptabelt for vår fornuft som det første konseptet, at han er i besittelse av et ønske om å gi godhet til andre, som er hans skapninger.»

La oss gå tilbake til det nåværende aktuelle virkelighetsbildet, der vi ikke ser noe lignende. Vår verden er full av lidelse; det virker som om universet trettesløst arbeider for å øke desperasjonen – og allikevel forklarer Baal HaSulam at det er helt motsatt.

Faktum er at vi mangler objektivitet og sunn fornuft, vi er bundet av vårt nåværende primitive, egoistiske intellekt og ute av stand til å foreta en «ren» undersøkelse. Selv jeg klarte i årevis ikke å si meg enig i kabbalistiske påstander.

Bare når vi er blitt korrigert, begynner vi å tenke annerledes, ved å ta i bruk vår bredere fornuft. Da faller alt på plass, ikke på grunn av vane eller tvunget samtykke; det er snarere basert på ekte, lokisk, rasjonell, kompromissløs analyse. Nye ønske-beholdere åpnes i deg og på grunnlag av dem fastslår du fakta.

(119211)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 26/10/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Min likhet med skaperen, Spiritualitet, Spørsmål og svar |