Sosial enighet om å ende all fiendskap

Vi er alle egoister. Hvordan skal vi da klare å organisere hverdagen i det menneskelige samfunnet på en slik måte at vi ikke spiser hverandre opp?

Det er derfor mennesker har blitt enige om å at vi ikke klarer oss alene likevel. Andre mennesker tjener meg på en eller annen måte, og jeg tjener dem på en annen måte. Uten dette vil vi ikke klare oss. Så snart vi forstår dette vil vi klare å bli enige: La oss gjøre dette før situasjonen blir helt katastrofal. La oss gjøre det av barmhjertighet: Jeg gir litt til deg, og du gir litt til meg.

Om jeg for eksempel kjører bil og noen foran meg plutselig stopper opp, da må jeg også stanse. Om det er noen som står foran meg i køen, må jeg vente. Jeg bruker tid, bensin og penger på andre fordi vi har blitt enige om gjensidig sympati, og vi må derfor betale for det. Vi skaper fond for å hjelpe hverandre, som for eksempel helsefond og pensjonsfond. Mennesket forstår at det er verdt å betale helseforsikring selv om han selv er frisk fordi hans egoisme anerkjenner at han selv vil tjene på dette. Slik foretar vi bevilgninger i forkant siden vi har bruk for hverandre. Dette er ”barmhjertighet”: Vi er villige til å gi til andre på bestemte måter fordi vi ikke vil overleve uten dem.

Som et resultat av dette deles menneskene inn i to kategorier: noen yter barmhjertighet og ønsker at alt skal være ”vakkert”, mens andre støtter ”sannhets”-kategorien som sier: ”Mitt er mitt, og ditt er ditt”. Hvem har så rett? Svaret er: Ingen!

Om hvert eneste menneske holder fast på det som er hans, vil samfunnet bli ødelagt og splittet. Dersom vi legger til barmhjertighet, vil vi på en måte myke opp eller forbedre situasjonen. Som et resultat av dette har de menneskelige samfunnene opp gjennom historien vært ulike hverandre når det gjelder disse to tilnærmingsmåtene.

Samfunnet kan enten bli mykere eller tøffere. Kapitalismen i sin rene form liker ikke å spille spill: Om du har fortjent det, ta imot det som er ditt, men om du ikke har fortjent det, kan du bare sulte i hjel. Andre forstår at dette ikke er en god løsning siden sultne mennesker vil komme og rane deg, og kanskje til og med drepe deg. Derfor er det verdt å gi dem noe ”av barmhjertighet”.

Det er slik menneskeheten utvikler seg, men den klarer ikke å oppnå fred på denne måten. I dag er det slik at sannheten tilhører den sterkeste delen, mens den svake er avhengig av barmhjertigheten. Det er likevel slik at rettferdigheten står i midten som grunnlaget for likevekt, slik at balansen kan svinge fram og tilbake.

Det er slik samfunnet holder seg unna selvutslettelse, men dette fører oss ikke nærmere virkelig fred – mot forsoning og gjensidig utfylling.

Fra del fire av Morgenleksjonen 15/05/2011, ”Peace in the World”

Kommentarer / Spørsmål