Styrt av avguder

Baal HaSulam «The Peace»: Mennesker har delt opp og separert hver og én av de generelle handlingene for seg selv, som; styrke, rikdom, dominans, skjønnhet, sult, uorden osv. Hver har fått oppnevnt sin egen tilsynsmann, og systemet er utvidet etter deres behov.

Jeg ønsker å oppnå alle mulige slags ting i livet. For å klare det, måler jeg hver egenskap som er god for meg, og ser etter støtte fra naturen når jeg trenger det.

Jeg henvender meg til en spesifikk kraft i naturen som kan bistå meg. For eksempel; jeg mangler mot. Det betyr at jeg trenger krigsguden. For å få masse penger, trenger jeg en gud med ansvar for rikdom. Slik finner jeg hjelpekrefter i naturen til meg selv.

Om jeg ikke lykkes med noe, synes det klart at det finnes onde guddommer i naturen som jeg må overtale og hengi meg til så de kan gi samme respons. Den egoistiske appetitten vokser stadig og fører til mer og mer skuffelse, samtidig som man utvikler denne «mytologiske» holdningen til naturen og tilskriver uavhengighet som dens ulike krefter og kaller dem guddommer.

Menneskeheten har allerede gått gjennom dette nivået til en viss grad ved hjelp av religioner; men er imidlertid fortsatt gjennomsyret av overtro. Mennesker tror på alle slags krefter, tegn på lykke og ulykke. Hva er forskjellen på å kjøpe et rødt armbånd og å ofre til en gud ved et «hellig tre»? Det er samme ting, samme nivå.

Det er her menneskeheten er i dag, i vår «progressive» epoke. Mennesker begynte å praktisere dette for tusener av år siden og har ikke endret det til denne dag. På samme måte som før, tror de på spesielle ting som selges til dem og på effekten av pengedonasjoner som sannsynligvis går direkte til en spesiell gud så han kan kreditere dem med mirakuløs hjelp. Alle disse trossamfunnene og religionene er bygget opp på samme vis.

Uten menneskets indre korrigering, som fører en til nivået av forbindelse med den øvre kraften i naturen, er praktisk talt alt annet «avgudsdyrking» ifølge kabbalistisk, vitenskapelig terminologi. Det er tross alt ikke meg selv jeg ønsker å forandre, men en ytre kraft – slik at den blir mer nådig mot meg.

Slik har vi lykkes med å gå fra materialisme til trossamfunn som tilskriver naturen en tanke, en vilje og en plan. Og selv synes jeg å være i stand til å endre alt dette med hjelp av visse ytre, mekaniske handlinger. Det viser seg at en enkel seremoni gjør meg i stand til å endre skapelsens mål og program.

Så hva er denne guden som kan endres? Hvor «allmektig» er han, om holdningene hans kan kjøpes for penger? Så lavt er menneskehetens nivå for øyeblikket.

Bare dersom et menneske mottar krefter og anvender hele komplekset av verktøy for å endre seg selv, heves man til guds nivå, den allmektige, den øvre kraften. Da er måten praktisk, autentisk og riktig. Kun dette er virkelig og realistisk. Det finnes rett og slett ikke andre metoder enn denne.

Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen 1/8/11, «The Peace»

Kommentarer / Spørsmål