To bak ett hjul

Spørsmål: La oss si jeg investerer all den innsatsen jeg kan for å komme nærmere min kone, men likevel finner jeg ikke gjensidighet fra henne. Finnes det noen grenser her som jeg kan si at i henhold til hvordan min partner reagerer, er det verdt for meg å stoppe og vente?

Svar: Jeg må hjelpe partneren min, ikke bare stoppe mine forsøk fordi jeg føler at jeg har prøvd nok og kan slappe av. Jeg skjønner at i et bedre forhold ville jeg skjemt henne bort for mye og dermed svekket henne, hun kunne ikke takle et slik forhold fra meg og samtidig forbli i balanse.

Selv når jeg stopper meg selv fra å vise for mye godhet og kjærlighet, gjør jeg dette av kjærlighet. Som med barn, er det umulig å være for god mot dem uten å ødelegge dem gjennom fråtseri.

Det er nødvendig å i utgangspunktet tenke på at vi er alle «dyr»: vi må alle jobbe med oss selv for å bli mennesker. Dette er mulig kun gjennom gjensidig arbeide i familien, og deretter i hele samfunnet.

Spørsmål: Hva regnes som et bra resultat her?

Svar: Det er mulig å bli tilfreds med resultatet hvis vi begynner å føle hverandre. Jeg nærmer meg ikke lenger min kone som om jeg er på reise i en bil til et fjernt mål, vi er heller ved siden av hverandre og vrir rattet sammen. . Vi er nødt til å føle at vi har felles begjær, hennes og mine, at vi begge styrer dem. Våre to egoer, mine og hennes, forblir under oss, mens vårt felles ønske om å gi til hverandre, er funnet over oss. Vi er som to forskere, to mennesker som jobber sammen på våre «dyr».

Fra KabTV’s “A New Life #46” 8/01/12

 

Kommentarer / Spørsmål