Trygg som i en mors favn

Løsningen finnes i gjensidig inkludering. Forbindelsen vår er ikke bare mellom oss som er fysisk tilstede på kongressen, men også med alle vennene våre rundt omkring i verden som er forbundet med oss virtuelt. Kvinnenes ønske er innlemmet i oss og i tillegg deltar alle kabbalistene gjennom tidene som opererte på vårt nivå, i våre handlinger og de fortsetter å virke selv nå.

Ingenting forsvinner i spiritualitet; alle kreftene fortsetter å arbeide innenfor det generelle evigvarende systemet. Dere vil føle hvordan de står bak oss og støtter oss på absolutt reellt vis. Sammenlignet med det, er vår verden bare en mulighet til å bli kjent med denne virkeligheten.

Så alt stammer fra vår gjensidige innlemmelse. Når noen ønsker å innlemmes med andre og absorbere ønskene deres, vil man internt fornemme at det finnes et enormt kontaktnettverk. Man må føle alle nivåene, alle kreftene, alle sjelene som operererte innenfor dette nettverket i fortiden og opererer innenfor det nå.

Derfra tar vi alle kreftene våre; vi er som en liten baby som bare trenger å komme med et lite skrik. Fra dette lille skriket, akkurat som for det lille barnet, begynner hele nettverket å operere. De «voksne» vet allerede hvordan de skal ta vare på oss og hvilke krefter de skal videreføre til oss, hvordan de skal styrke oss og hvordan de skal passe på oss. Der er ingen tvil om at de kommer til å gjøre jobben sin.

Dette kalles MAN, en bønn, som jeg kan fremføre i samsvar med mitt nivå. Jeg ber den øvre om å utføre arbeidet, men jeg er nødt til å vise ham min lojalitet, som vil si at jeg legger meg i armene hans som en baby i morens favn og ikke har noen bekymringer. Barnet vet at det er det tryggeste stedet. Det finnes ingenting tryggere enn å være i morens favn.

På samme måte må også vi stole på kraften til kabbalistene, at de vil gjøre hele arbeidet. Det er ganske tydelig at vi ikke har krefter til å gjøre det. Bare ved vårt engasjement og forbindelse, kan vi bevise at vi hengir oss totalt til den øvre kraften, så den kan ta seg av oss.

Fra Arava Kongressen, 17/1/13, Leksjon 1

Kommentarer / Spørsmål