Urokkelig tillit er én for alle

Shamati #72: Tillit er det lyset kler seg inn i, også kalt «liv». Det er fordi det finnes en regel som sier at det ikke finnes lys uten Kli (beholder). Det blir videre fortalt at dette lyset, kalt «livets lys» ikke kan kle seg inn selv, men må kle seg gjennom et Kli (ønske). Kliet der livets lys er kledd inn kalles vanligvis «tillit». Det betyr at han ser at han kan gjøre alle vanskelige ting.

Det betyr at om vi ikke oppnår den tilstanden som kalles tillit, vil vi heller ikke være i stand til å avdekke det øvre lyset. Det er fordi lyset oppnås og oppleves i denne beholderen av tillit, det vi si at vi må være sikre på at det står i vår makt å gjøre dette og at det kun er avhengig av oss. Om denne indre følelsen vekkes i oss, vil vi garantert lykkes og avdekke lyset.

Livsnivået defineres av i hvilken grad man har tillit, og jo sterkere denne følelsen av tillit er, jo mer lys vil avdekkes inni den. Vi befinner oss i et hav av uendelig lys allerede nå, men på grunn av at vi ikke har tillit, beholderen for å avdekke lyset, føler vi at vi befinner oss i denne bittelille tilstanden – i et svart, sentralt punkt, som gir oss den svakeste følelsen av liv som finnes, og den kalles «denne verden».

Om vi ønsker å oppnå en større livsfølelse i stadig økende sfærer, helt til den siste, uendelige, ubegrensede sfæren, er dette kun avhengig av hvor sikre vi er på at vi vil oppnå den kun innenfor vårt samhold.

Det finnes ingen tvil eller mangel på selvtillit, slik som tanker om at dette ikke er den riktige tiden å gjøre det på, at vi kanskje kan gjøre det i morgen eller dagen etter. I det øyeblikket vi oppnår denne tilliten sammen, vil vi øyeblikkelig bryte gjennom Machsom.

Selv følelsen av vårt liv her i denne verden, er avhengig av følelsen av tillit. Jo større tillit vi har til den, jo større vil følelsen av materielt liv være.

Lyset og våre egoer leker med hverandre og vi befinner oss i midten, mellom dem. Alt er avhengig av vårt nivå av tillit: om vi er i stand til å løfte oss over egoismen hvert eneste øyeblikk og holde fast på lyset, strebe etter å bli lik det.

Denne krigen stanser ikke ett eneste sekund, for så snart vi løfter oss over en viss tilstand, jo større blir det egoistiske ønsket som nå avdekkes for å gi oss muligheten til å løfte oss over det igjen til et enda høyere nivå. Det er derfor vi må utføre et konstant indre arbeid.

Vi må forstå at alle nedturene blir gitt oss for at vi skal overkomme dem, og på denne måten oppnå ubegrenset tillit. Den eneste løsningen her er å skille oss fra oss selv og holde fast på gruppen. I den må jeg finne den mektige kraften som kan sluke meg og lede meg til det neste nivået, akkurat som et barn i mors mage, AHP av den øvre.

I den grad jeg klarer å holde fast på denne heisen, vil den hele tiden løfte meg til høyere nivåer. Jeg må bare holde fast i den hele tiden, over min egoisme, som vil plage meg mindre og mindre.

Min oppgave er kun å løfte meg over det å få og over til det å gi, tro over fornuft, og denne handlingen er kun mulig i gruppen. Jeg vil hele tiden forsøke å gjøre dette, mens egoet mitt vil kaste meg til side, forstyrre meg med trivielle ting, og deretter med ting som er enda større og viktigere, helt til jeg til slutt klarer å løsrive meg fra det og til og med slutte å føle hvor langt jeg har kommet.

Dette er hva hele vårt arbeid består av. Om jeg ikke hvert eneste sekund opplever meg selv dypere i gruppen, i samfunnet og i den felles tilliten som vi oppnår sammen, da kommer jeg ut av min beholder, vårt felles ønske for å avdekke den spirituelle virkeligheten og jeg oppnår ingenting. Det er slik jeg mister tilliten.

Hele vår tillit er basert på at mennesket holder fast på gruppen og der finner kraften som hele tiden lar han oppnå høyere spirituelle nivåer.

Fra forberedelsessleksjonen til Arvut-kongresen 5/12/2011

Kommentarer / Spørsmål