Vanskeligheter i virkelighetsoppfattelsen

Spørsmål: Bør vi inkludere spørsmålet om virkelighetsoppfattelse i det grunnleggende kurset i  helhetlig undervisning?

Svar: Det er et veldig sammensatt emne, så jeg ville ikke bruke det i undervisningen på det første kurset. Dette må læres med mye omtanke, så det ikke høres ut som mystikk, New Age, en eller annen form for filosofi, eller en opphøyet tankeform.

Materiet som anvendes i undevisningen om virkelighetsoppfattelse må baseres på seriøs vitenskapelig forskning, som viser at det først og fremst er forskning, det er fysikk, og at det stammer fra studiet av denne virkeligheten og ikke fra eldgamle kilder og oppdiktede konklusjoner. Det vil si; vi snakker ikke om noe som simpelthen synes å være slik for oss. Vi snakker om noe som baserer seg på vitenskapelig informasjon. Da kan vi konstruere et visst bilde av vår verdensoppfattelse, våre følelser, våre inntrykk, viderebehandlingen av denne interne informasjonen, hvordan vi kommuniserer med verden, hva mekanismen som kalles «jeg er – et menneske» betyr, og hva det er jeg ser.

Jeg gjentar; ikke alle er istand til å oppfatte dette riktig. Jeg frykter at dette temaet kan bli en hindring som frastøter folk og fører til tap av følsomhet, der de trekker seg tilbake og ikke lengre vil være istand til å oppfatte og forstå oss – fordi vi ikke snakker på samme nivå vi brukte da vi beskrev livets problemer på en koherent måte. Her er det umulig å føre forklaringen ned på nivået til et ordinært menneskes oppfattelse.

Dette temaet bør være en del av lærernes opplæring – og ikke forat de skal bruke det i undervisningen, men kun som en del av deres generelle utvikling.

Fra en «Samtale om helhetlig undervisning», 22/5/12

Kommentarer / Spørsmål