Vår gjensidige kobling på cellulært nivå

I nyhetene (fra Scientific American): «Det er påfallende at det er så vanlig for celler fra ett individ å integreres inn i vevet på et annet distinkt individ. Vi ser vanligvis på oss selv som singulære, autonome individer – og disse fremmede cellene trekker denne oppfatningen i tvil og minner om at de fleste menneskene bærer levninger fra andre individer. Bemerkelsesverdig nok, viser resultater fra nyere forskning at celler fra andre individer også finnes i hjernen. I dette studiet ble mannlige celler funnet i kvinners hjerner og hadde levd der, i enkelte tilfeller, i flere tiår… «Vi anser alle kroppen som vår egen unike eksistens, så idèen om at vi kanskje huser celler fra andre mennesker i kroppen vår, synes merkelig. Enda mer merkelig er tanken på at selv om vi anser at våre handlinger og avgjørelser skyldes aktiviteten i våre egne individuelle hjerner, lever og fungerer celler fra andre individer i denne kompliserte strukturen. Miksing av celler fra genetisk distinkte individer er absolutt ikke uvanlig. Den betingelsen kalles chimerisme, oppkallt etter den ildpustende Chimera i gresk mytologi…

«Mikrochimerisme er vanligvis resultat av utvekslingen av celler via morkaken under svangerskap, men det finnes også tegn på celler som kan ha blitt overført fra mor til barn under amming. I tillegg til utvekslingen mellom mor og foster, kan utveksling av celler mellom tvillinger i livmoren forekomme og vi har også muligheten for at celler fra eldre søsken som finnes i moren, kan finne veien tilbake via morkaken til yngre søsken i neste svangerskap. Kvinner kan ha mikrochimeriske celler både fra sine mødre og fra sine egne svangerskap og det finnes til og med tegn på konkurranse mellom celler fra bestemor og spedbarn inni moren…

«Dette er et raskt utviklende nytt forskningsfelt med enormt potensial for hittil ukjente funn, samtidig som for praktiske bruksområder. Men det er også en påminnelse om vår gjensidige kobling.

 

Kommentarer / Spørsmål