Det sies: «Menneskets hjerte rommer mange tanker, men skaperens redning kommer i et øyeblikk». Alle våre krav kan forsvares, men bør reduseres til kun ett: Vi må avdekke skaperen, for uten det har vi ingen sjanse til å forstå, fornemme, ha framgang, eller å lykkes. Dette betyr at vi kan ikke forbli slik vi er nå, uten å forstå noe og uten å oppnå noe, men vi klarer ikke å bevege oss ut fra denne tilstanden.

Denne desperate, håpløse situasjonen er den beste. Den er akkurat slik den burde være. Den viser oss at beholderen virkelig trenger behandling. Men det må avdekkes som resultat av klargjøring av problemene og intensjonene, at «det finnes ingen annen enn ham» fra starten av – at alt jeg har å gjøre er å avdekke skaperen. Hvorfor må jeg det? Fordi det er skapelsens mål – og ved det tilfredsstiller jeg ham.

Avdekkelsen av skaperen kan bare finne sted i vår felles beholder, i et felles ønske. Vi danner dette felles ønsket fra punktene i hjertet, som vi forbinder ved å heve oss over oss selv. Alt bortsett fra punktene i hjertet er vår dyriskhet og vi senker det nedover. Slik klargjør vi konstruksjonen for vår felles sjel. Det er slik det må være.

Avdekkelsen av skaperen skjer utilsiktet, i stor forvirring – og det er bra. Vi må bare holde fast ved tanken, intensjonen, søkingen og legge det til gleden over «dette arbeidet som vi, av alle mennesker, er blitt tildelt». Kanskje du drømmer om å være et helt annet sted, om å sitte hjemme foran tv i godstolen og se på en serie, eller noe slikt. Men bare tenk på hvor unik du er. Av alle milliardvis av mennesker som finnes i verden, for å hjelpe dem, for å avdekke ham, for å bistå vennene og å finne fred og glede fordi du gjør det.

Nå har jeg vel forvirret deg enda mer…

Fra Arava Arvut Kongressen, Leksjon #2, 23/2/12

Kategori: Felles sjel, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar |