Å se verden gjennom en kvinnes øyne

Iløpet av titusener av år har vi, fram til nå, utviklet oss ifølge skjebnen – og har oppnådd svært lite. Psykologi, vitenskapen som omhandler mennesket, vår natur og innerste virkelighet, er bare omtrent et hundre år. Før psykologiens eksistens så vi ikke nødvendigheten av å studere vår adferd. Vi utviklet oss tilfeldig, som dyr. Kun nå føler vi behov for kunnskap om mennesker, samfunn, omgivelse, hvordan vi kan danne dem og organisere våre liv riktig.

Selve konseptet «liv utenfor kroppen» høres ut som mystisisme, men har ingenting med det å gjøre. Det betyr å utvikle evnen til å se seg selv fra utsiden; å se verden gjennom en annens øyne. Ved å gjøre det, oppnår vi evne til å forstå hverandre. Og akkurat det er viktig for oss å kunne.

Det er omtrent umulig for menn å se verden gjennom en kvinnes øyne. Men nesten alle lever i en familie og innser betydningen av å skape en. Ellers vil vi dø ut, som dinosaurene. Vi er forpliktet til å sette barn til verden og å oppdra dem. Det er viktig å forstå det motsatte kjønns psykologi og ikke bare vite hvordan å leve riktig – men også å nyte livet.

Når vi inkluderes i hverandre, finner vi virkelighetens andre halvpart. Slik er vi skapt. Og det kalles «et liv utenfor kroppen», der vi oppnår en ekstra oppfatning fra utsiden. Inntil nå utviklet jeg meg egoistisk inni min egen kropp og prøvde å tilfredsstille ønskene mine så mye som mulig og å ta minst mulig hensyn til den andres kunnskap, mening og syn. Krisen som nå sprer seg i hele verden, tvinger meg til å bli en del av den andre, å godta hans syn, hans mening, hans indre virkelighet. Da går jeg tilsynelatende ut av meg selv og blir en del av andre mennesker. Slik oppnår jeg mangelen, ønskene og tankene til hele menneskeheten – alle mulighetene – som om jeg forlater min egen kropp og oppnår evne til å fornemme hele virkeligheten.

Den gamle tidsalderen viker for den nye; en totalt annerledes oppfatning av virkeligheten. Nå har jeg mulighet til å se og fornemme virkeligheten. Ikke inni min egen snevre oppfatning, men gjennom en felles fornemmelse og forståelse som tilhører hele menneskeheten.

Dersom jeg kommer nærmere alle andre mennesker og lever i et samfunn som representerer et mangfold av ulikheter, oppnår jeg evne til å se livet i hele spekteret av fornemmelser og oppfatninger – istedet for bare i min egen individuelle. Nå omfatter jeg alle menneskene – og verdensbildet mitt blir meget rikere.

Fra KabTV`s «A New Life», Episode #3, 29/12/11

 

Kommentarer / Spørsmål