Altruisme er presis kalkulering

Vi må rette på systemene våre, så de ligner mer Den Skapende Kraft, naturen og egenskapen å gi. I dag er det ingen mangel på studier som viser at kapitalismen er som et kortvarig utbrudd av syk egoisme. Slutten på dette er vi vitne til i dag. Særlig tydelig er det i den økonomiske krisen og i miljøkatastrofer.

På denne måten kan det ikke fortsette. Det ville være annerledes om vi hadde ubegrensede natur og energiressurser, men det er ikke tilfelle. Vi kaster bort de siste og driver oss selv til et stopp: Avstanden mellom rik og fattig øker, samfunn blir ødelagt og jorden blir til et mindre gjestfritt sted.

Vi tar feil når vi tror at vi kan bygge et egoistisk system som fungerer godt. Amerikanere var beruset av denne idèen og fikk oss med på det. Den amerikanske drømmen virket så bra fordi de levde på gjeld til verden og samtidig skrøt de av sin «suksess»: «Se hvor lurt vi kan stjele, hvor vakkert vi kan lyve. Bare se hva slags liv vi har på deres bekostning». Faktum er at dette er bak deres overflod, og Europa fulgte samme vei.

Hele problemet er at vi alltid ser etter billige ressurser. En gang fantes slaver, men så ble de ikke lenger brukbare. Da begynte utnyttelsen av folk i nylig oppdagede land, og så dette ble brukt som et marked. Vi handlet alltid på andres bekostning, vi røvet og dro fordel av noen. Urfolkene i Asia, Afrika, Amerika og så videre, de kan være livegne eller slaver.

Dette var utviklingen, løgnen som næret hele systemet og pengene våre. Dollaren ble internasjonal valuta, og industri og kommers ble blandet sammen på en så utspekulert måte at folk rundt i hele verden arbeider for amerikanere.

Hvor går grensen? I dag har vi brukt opp tilgangen til billige ressurser. Det finnes ikke lenger salver og underutviklede land. Alt beveger seg mot det punktet der ingenting er billig. Det finnes ikke lenger billig arbeidskraft eller billig energi. Det er på tide å realisere seg det som skjer. Om vi vil overleve, må vi dømme alt rettferdig.

Det er grunnen til at verden stilles overfor problemet med rettferdig fordeling. Mennesker våkner over alt opp for dette kravet, men i virkeligheten betyr det at alle bare fortjener så mye som han har investert til fordel for menneskeheten. Å stole på egoismen som prinsipp nytter ikke. Snart vil vi oppdage at ingen kan få noe av noen på en egoistisk måte. Bare tenk deg hvor verden er på vei: Gjensidig garanti som system er oppdaget, det krever gjensidighet og gavmildhet.

Dette betyr ikke at man bør spre rikdom til høyre og venstre. Derimot bygger vi på gjensidighet i bunnen. Vi lager ikke konsesjoner for konsesjonenes skyld, men vi retter oss etter virkelig rettferdighet. Alle vår tidligere systemer vil vise seg  å ikke passe inn her. Vi står overfor et fullstendig systemkollaps. Økonomiske problemer er bare de første tegnene. Resultatet er at vi er nødt til å si oss enige i at rettferdighet, gjensidighet og gjensidig garanti er eneste vei.

Baal HaSulam skriver om «det altruistiske system,» men tro ikke at det vil avskaffe alle tidligere beregninger. Tvert imot er altruisme eksakt beregning. Det finnes ingen måter å lure seg unna på. Alle får etter egen investering. Den som ikke gir, han får heller ingenting. Om alle i min omkrets er altruister, betyr ikke det at jeg får alt gratis. Her snakker vi om naturens egen lov. Den Skapende Kraft er den største altruist, men har du fått noe godt fra den? Tvert imot, bare problemer.

Det blir sagt: «Skaperen har satt den ene opp mot den andre.» Begge de motsatte kreftene, de positive og de negative er svært harde og aggressive. Altså kan det ikke finnes dovenskap på andres bekostning.

Fra 5. del av

The Daily Kabbalah Lesson 9/28/2011, “The Nation”

Kommentarer / Spørsmål