Inlägg i kategori 'Depresjon'

Hvorfor trenger vi avfall i spirituelt arbeid?

Spørsmål: Hvordan kan mennesket etterleve rådet om å ”være lystig” om han føler ”smaken av avfall” i sitt spirituelle arbeid?

Svar: Dette er en fase der du ennå ikke forstår viktigheten av avfall. Er det noe som kan gro uten avfall eller gjødsel? Det finnes ikke noe som er ubrukelig i denne verden, alt kommer an på din egen holdning. Vi må gå gjennom alle tilstandene og føle hver og en av dem. I disse tilstandene vil døden virke bedre enn livet, men du vil ikke klare å unngå dem siden du må forstå hva ”ønsket om nytelse” betyr.

Jeg snakker nå helt åpent og ærlig, uten å overdrive: Om du ikke opplever dette, vil du ikke klare å komme ut av kraften til ønsket om nytelse, selv om dette ikke vil hjelpe noe særlig i seg selv. Dette avdekker ”dødsengelen”. Uten gruppens støtte, uten en streng, daglig rutine og uten at du tar på deg plikter, vil det være umulig å håndtere denne følelsen.

Det beste du kan gjøre for deg selv er å ta på deg plikter som tvinger deg til å fullføre en viss oppgave i dag. Det må føles som et press for deg, akkurat som et forspann på en okse. Det finnes ikke noe verre enn å føle seg fri. Foruten det faktum at du ikke ser, føler, forstår eller husker noe, vil du begynne å jobbe fordi du er nødt, og gradvis vil du komme ut av den nedadgående tilstanden og fortsette på veien.

Vi blir styrt av to krefter, og den eneste muligheten vi blir gitt er å skifte fra styret til en regel til innflytelsen av en annen. Foruten regelen med to krefter er det et mellomnivå der du velger hvilken innflytelse du vil skal påvirke deg. Du må prøve å kontrollere disse to kreftene ut i fra mellomnivået, den midterste linjen, som om dette er to tømmer som du holder i hendene dine.

Det er derfor du må holde deg til den daglige rutinen: gå til leksjonen, gå gjennom leksjonen, synge, danse på rommet ditt når ingen kan se deg, le – gjør alt du kan for å komme ut av en dårlig tilstand! Det verste du kan gjøre er å fortvile.

Fra leksjon om Rabashs artikkel 07/01/11

Alt jeg ønsker meg er lyset

Vi er alle et resultat av lyset, og derfor må vi også oppnå det. Alle våre sterkeste ønsker, bønner og lengsler er rettet mot lyset.

Disse er de eneste ønskene vi har, men de er ubevisste, og sannheten er at vi kun lever for dette. Alle andre tilfredsstillelser og kilder til nytelse, slik som mat, klær, nye biler etc kommer fra lyset. Vi oppfatter de kun i en viss form, som en slags nytelse, for eksempel en bil, et barn, varme, hvile, et flott landskap og så videre. Det er likevel bare lyset som viser meg alle disse objektene, og det er alt jeg føler.

Alle mennesker vil derfor gradvis slutte å interessere seg for alle disse tingene, og vil i stedet prøve å finne kilden – selve lyset, og ikke alle avledningene. Jeg vil ikke lenger ha et ønske om å kjøpe meg en spesiell bil lengre, for hva gir det meg egentlig? Den gir meg nytelse. Jeg ønsker derimot nå å få denne nytelsen i sin ”rene form”, uten den faktiske bilen. Hvorfor trenger jeg denne metallklumpen? Jeg får bare nytelse fra den når jeg kjører den, og når jeg ikke gjør det har jeg ingen glede av den. Når jeg så blir trøtt av å kjøre rundt, så står den bare utenfor huset, mens jeg fremdeles leter etter nytelse.

Når vi gjennomgikk vår historiske utvikling, prøvde vi konstant å finne ting eller ”bølger” som var bedre og mer hensiktsmessig. Det er derfor alt i verden i dag bare blir mindre av størrelse, kvantitet blir til kvalitet. Vi er akkurat på samme måte: I stedet for å undersøke den materielle verden, begynner vi å lengte etter spirituell tilfredsstillelse.

Menneskene forstår det ikke ennå, men tallet på selvmord, terrorangrep, økningen i narkotikamisbruk og skilsmisser er alle indikatorer på menneskets enorme mangel på tilfredsstillelse. Den er så stor at mennesket ikke klarer å tilfredsstille denne mangelen i løpet av dette livet. Dette er et tegn på menneskets behov for lyset i seg selv, heller enn alle de andre substituttene som lyset viser i oss.

Fra programmet ”Kabbalah for Beginners” 08/12/10